Fadder så lenge han kan huske

– Mamma og pappa lærte meg å tenke på barn som ikke hadde det like godt som meg. Og etter hvert som jeg ble eldre, ser jeg selv at det er en fin og etisk ting å gjøre.

For to år siden var jeg så heldig å få være med SOS-barnebyer til Zimbabwe i regi av skolen. Vi besøkte flere SOS-familier og det var veldig fint å se hvor glade og positive barna var da vi kom. Vi så også hvor viktige bidragene fra oss er, at de sørger for alt fra skolesaker til klær.

Det som gjorde sterkest inntrykk, var da vi reiste ut og besøkte familiene i SOS-familieprogrammet. I dette området var det mange barn som var sultne og tørste. Noen av dem hadde ikke energi til hverken å leke eller snakke. Flere måtte gå åtte kilometer til skolen, de yngste var fem-seks år. På skolen fikk de næringsrik havregrøt så de holdt ut skoledagen. Dette sitter fremdeles i meg.

Mine opplevelser har gjort meg mye mer takknemlig for det jeg selv får, og for at jeg har vokst opp i et land som Norge. Og så har jeg med egne øyne sett hva pengene våre går til. Og at alle bidrag hjelper til at barn får det bedre.