Familiestøtten som forandrer samfunn

Omsorgens betydning

– Jeg vil at barna mine skal få de mulighetene jeg aldri fikk, til utdanning, jobb og et bedre liv. Ngabisa er alene med oppgaven om å forsørge og gi omsorg til sju barn. Støtte i hverdagen gjør det mulig for henne å sørge for at barna kan bli ressurssterke voksne.

Barn blir født med det samme potensialet over hele verden. For å utløse dette potensialet må de få en oppvekst med trygg omsorg og muligheten til utdanning.

Eswatini midten av november 2019:

Ennå er ikke de grønne åsene rundt Mbabane i Eswatini synlig merket av tørken som har gjort de mer lavtliggende områdene rundt hovedstaden golde og støvete. Regntiden starter normalt i oktober-november. Endringer i klimaet har ført til lengre tørkeperioder, mer flom og skogbranner. Levekårene for menneske i landet er fortsatt preget av den verste tørken på 35 år som rammet det sørlige Afrika i 2015/2016. Rundt 70 prosent av landets befolkning er preget av matmangel. Over 40 prosent lever i ekstrem fattigdom. I tillegg topper landet statistikken over voksne rammet av hiv.

Må starte med barna

Det vil blant annet kreve gode løsninger på klimautfordringer og likere fordeling av rikdom for å skape varige endringer på fattigdomsproblemet i Eswatini. Professor i psykologi Arne Holte mener at god mor-barn-relasjon er nøkkelen til å bedre de fattige landenes økonomi, og at oppvekst med god omsorg er essensielt for at barn skal bli voksne som kan bidra til bærekraftig vekst og utvikling i samfunnet sitt.

For at barna skal bli ressurssterke mennesker, trenger de omsorgspersoner som kan gi nærhet og stimulere til fysisk og psykisk utvikling. Foto: Kaia Means
For at barna skal bli ressurssterke mennesker, trenger de omsorgspersoner som kan gi nærhet og stimulere til fysisk og psykisk utvikling.

Resultatet av god omsorg

Sjåføren som årvåkent og stødig kjører oss rundt for å besøke familier som er med i SOS-barnebyers familieprogram, forteller at han var et av de aller første barna som fikk en ny, trygg familie da SOS-barnebyer etablerte seg i Eswatini i 1987. Alternativet ville vært en oppvekst på gata.

En av de mange dyktige ansatte på SOS-barnebyers kontor i Manzini, forklarer at skolegangen hans hang i en svært tynn tråd da faren forlot moren og barna uten inntekt. Moren hans fikk støtte gjennom familieprogrammet da det startet i 2001. Han fikk fortsette på skolen og senere også utdanningsstipend. Etter studier og arbeid i USA leder han nå organisasjoners arbeid i Eswatini med å sikre offentlig og privat støtte til arbeidet for å gi barn som vokser opp nå, muligheten til den samme gode omsorgen og skolegang han selv fikk.

Det store og det lille bildet

Å sikre barn stabil og god omsorg i en familie slik at de kan ta ut sitt potensial til å bli resurssterke voksne som kan bidra til utvikling, likestilling, demokrati og gode løsninger for fellesskapet på fremtidens utfordringer, er nødvendig for at verden skal nå bærekraftsmålene.

Samtidig er det viktig at vi i det store bildet ikke mister det enkelte barn av syne. Bak tallene er det barn som lever nå det handler om. Barn som med enkle tiltak kan få den omsorgen, skolegangen og helsetilbudet de trenger i sin egen familie.

­- Vi bygger på de ressursene som finnes i familien, og støtter dem slik at disse kan utløses, sier familierådgiver Sihle Madebe. Foto: Kaia Means.
­- Vi bygger på de ressursene som finnes i familien, og støtter dem slik at disse kan utløses, sier familierådgiver Sihle Madebe.

Utvikling i stedet for nødhjelp

Familierådgiver i SOS-barnebyer i Eswatini, Sihle Madebe, er ikke i tvil om at tilnærmeringen og tiltakene i familieprogrammet gjør familiene i stand til å skape store endringer.

­- Vi bygger på de ressursene som finnes i familien, og støtter dem slik at disse kan utløses. Vi gir ikke bare nødhjelp slik at de overlever, vi gir dem muligheten til å klare seg selv.  Som det kjente ordtaket sier: vi gir ikke noen fisk - vi lærer dem å fiske. Vi går alle skrittene sammen med familiene, og støtter dem underveis.

Kraft til selv å skape endring

Mange av omsorgspersonene har selv hatt en vanskelig oppvekst, et hardt liv, de har opplevd tap og har slitt lenge. Familierådgiverne kan ikke bære familiene gjennom alt det vanskelige eller fjerne alle utfordringene, men de lytter og forstår hva de står i og ser etter mulighetene til å skape endring som er innenfor de voksnes kapasitet. De stryker, oppmuntrer og støtter.

­For å ha kreftene og motivasjonen til å ta fatt på oppgaven med å snu livssituasjonen, er det viktig å ha et eieforhold til både målet og midlene for å nå det, mener Madebe.

- Heller enn å komme til en familie med forslag om hva vi synes de skal gjøre, spør vi dem om deres ideer og tanker om hva som trengs for at de selv skal kunne skape endringene som må til for at de skal klare å ta seg godt av barna sine.

- Vi bygger på de ressursene som finnes i familien, og støtter dem slik at disse kan utløses. Vi gir ikke bare nødhjelp slik at de overlever, vi gir dem muligheten til å klare seg selv.

Sihle Madebe, familierådgiver i SOS-barnebyer i Eswatini
Ngabisa er alene om forsørgeransvaret for barna. Foto: Kaia Means
Ngabisa er alene om forsørgeransvaret for barna.

Plan for fremtiden

I utkanten av Mbabane bor Ngabisa (31) sammen med sine sju barn. Boligen hun leier består av ett rom. En hakke står lent opp mot den ene ytterveggen, bak huset er det en liten grønnsakshage. Etter at mannen forlot henne, har hun vært alene om forsørgeransvaret for barna.

Familieprogrammet sørger for basismatvarer som sikrer at barna får ernæringsbehovet dekket, klær og skoleuniformer. Fordi livet handler om mer enn å bare overleve, er det et viktig tiltak å finne måter hun kan øke inntekten. Hun har i flere år kjøpt frukt, grønnsaker og snaks på markedet som hun videreselger i lokalområdet. Sammen med familierådgiverne har hun laget en plan for å kunne utvide den lille bedriften. Hun sparer også til å kunne kjøpe en eiendom slik at hun kan få satt opp et hus med bedre plass og større mulighet til å dyrke mer til eget bruk og salg.

- Jeg vil endre livet til det bedre. Jeg har planer som jobber opp mot, sier Ngabisa. Foto: Kaia Means
- Jeg vil endre livet til det bedre. Jeg har planer som jobber opp mot, sier Ngabisa.

Mange gir opp

Ngabisa situasjon er ikke unik i Eswatini, og det er mange som henne som gir opp, overlater barna til andre fordi de ikke ser noe fremtidshåp. Når man ser den trygge relasjonen mellom henne og de to yngste, som ennå ikke har begynt på skolen og trenger mammas oppmerksomhet selv om hun er opptatt med å snakke med oss, er det åpenbart hvor viktig hun er som omsorgsperson for barna sine. Familierådgiver Sihle Madebe er ikke i tvil om at den type støtte som SOS-barnebyer gir familier i krise, er det som trengs for at familier skal klare å løfte seg selv ut av en vanskelig situasjon.

-  Ngabisa har virkelig kommet langt allerede. Det ser vi i måten hun tar seg av barna, og bare det faktum at hun har valgt å fortsette å ta seg av dem alle alene, i stedet for å gi opp. Hun har en positiv innstilling til livet og vil gjøre alt hun klarer for å få det til.

Jobben er ikke over

Veien er ikke staket ut, hverken for Ngabisa eller for barna hennes. Men hun er ikke alene i møtet med hindringene. Hun har støtte i familieprogrammet, og mennesker der som heier på henne. Ikke minst har hun troen på at hun kan skape de endringene som trengs for at barna skal få muligheten til et bedre liv.

- Jeg vil endre livet til det bedre. Jeg har planer som jobber opp mot. Jeg prøver, og feiler noen ganger. Men jeg prøver igjen. Jeg gir ikke opp.