Vi tror på barna og på ressursene som bor i hvert enkelt av dem. Vi vet at barn trenger nærhet, trygghet og stabilitet for å vokse og utvikle seg. Det aller beste er om barn kan få det i sin egen familie. Men når det ikke er et alternativ, mener SOS-barnebyer at det beste er en ny familie.
SOS-fosterfamilien
Vi tilstreber at barna skal vokse opp sammen med biologiske søsken, og de får omsorg fra fosterforeldre – som kan være mor, far eller par. Boligen de bor i er barnas hjem, og boligen kan ligge rundt en tradisjonelt barneby eller i et helt vanlig nabolag. Familien har som oftest også en egen familieassistent som hjelper til i hverdagen.
Et så «normalt» familieliv som mulig
Barna i en SOS-fosterfamilie får individuell oppfølging basert på deres behov og personlighet, slik som barn i en vanlig familie. Omsorg er et fag SOS-barnebyer tar veldig seriøst. For uansett hva som er årsaken, vil de som vokser opp med tett tilknytning til SOS-barnebyer ha med seg en «tøff bagasje». Derfor er det svært viktig at barna møtes med erfaring, oppdatert fagkompetanse og inngående kjennskap til lokalsamfunnet de er en del av. Det beste for barna er å få en så vanlig oppvekst som mulig, med familie, lek, fritidsaktiviteter, skole, venner og det som hører til barndommen og ungdomstiden.
Barna bor i hos fosterforeldrene til det er naturlig at de flytter hjemmefra, for å gå videre på skole eller arbeidet. Det er helt vanlig at barn som har flyttet ut kommer hjem på besøk – og mange fosterforeldre har en stor flokk barnebarn.
Skole
Utdanning er viktig for alle, og det blir lagt stor vekt på at barna skal få god oppfølging med skolearbeidet, slik at de kan ta igjen eventuell tapt skolegang eller få ekstrahjelp hvis de trenger det. Både gutter og jenter får de samme mulighetene, og barna blir oppfordret til å få seg en utdanning de har evner og interesser for, og som det er bruk for i samfunnet slik at de lettere kan få seg en jobb som voksne.
Kontakt med biologisk familie
I noen tilfeller har barnas biologiske familie fått støtte slik at de etter hvert selv klarer å ta seg av barna, og barna kan flytte tilbake til familien sin. Noen barn har slekt som ikke har mulighet til å ta omsorgsansvaret for dem, men som det likevel er viktig og riktig for barnet å opprettholde kontakten med. Tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre gir barn noen å dele familiehistorie med og kan bli et godt, trygt og viktig nettverk når barna vokser opp. Det er viktig å understreke at slik kontakt skal være til barnas beste.
Gode omsorgssystemer for barn
Norske barn har et sikkerhetsnett knyttet til familie, sivilsamfunn og offentlig byråkrati.
Men dette er langt fra realiteten i mange av de landene SOS-barnebyer jobber i. Fordi vi er så sterkt lokalt forankret kan SOS-barnebyer utvikle gode omsorgstilbud for barna der de er. Men det er de lokale myndigheter som må bygge systemene rundt. Vår lange internasjonale erfaring viser at dette får vi best til gjennom et tett samarbeid mellom lokalsamfunnet og myndigheter. Familier, barns nettverk og lokale organisasjoner er avgjørende for å bidra til gode omsorgsløsninger. Det er derfor helt nødvendig at vi inkluderer og støtter opp om de styrkene som allerede finnes i lokalsamfunnene for å bedre barns omsorg.