Gå til hovedinnhold

Den verste tørkekatastrofen på 40 år

Ikke siden 2020 har det regnet ordentlig på Afrikas horn og 5,7 millioner barn er nå akutt underernært. Hjelpeorganisasjoner frykter en sultkatastrofe om ikke verdenssamfunnet mobiliserer.

I en liten landsby i Kelafo-distriktet i Etiopia stopper Timiro og ser på den støvete og uttørka landjorda. Her pleide 16 storfe og 18 geiter og sauer å beite. Nå har seksbarnsmoren bare to kuer igjen, mens skjelettene fra de døde dyra daglig minner henne om alvoret i situasjonen.

– I går kveld la vi oss sultne og denne morgenen våknet vi opp til ingenting. Jeg forberedte bare litt te uten sukker og det var ingenting til lunsj, sier hun.

Om regnsesongen fra oktober til desember nok en gang ikke slår til, frykter hun at det betyr slutten. Uten beite, ingen kyr. Og uten kyr har hun og barna verken melk, smør, kjøtt eller noe å selge for å skaffe seg en inntekt.

– Jeg snakker ofte til meg selv og har mistet all livslyst. Noen ganger tror jeg at jeg holder på å gå fra forstanden. Jeg føler meg syk og svak uten nok mat.

Slutter på skolen for å jobbe

I tre år på rad har det vært langt mindre regn enn vanlig i store områder i Somalia, Somaliland, Etiopia og Kenya. Det over 40 år siden det har vært like tørt, og forskere mener dette skyldes klimaendringer. Mangel på egen matvareproduksjon i kombinasjon med et globalt prissjokk som følge av krigen i Ukraina, får voldsomme konsekvenser for mennesker med minimalt klimaavtrykk. 5,7 millioner barn er akutt underernært, og de mest sårbare har snart ikke tid til å vente på hjelp. Om verdenssamfunnet ikke reagerer, advarer hjelpeorganisasjoner om en ny sultkatastrofe lik den Somalia opplevde for ti år siden. Da døde 250 000 mennesker, halvparten av dem var barn under fem år.

Abdi Katun Shire, som er koordinator for SOS-barnebyer sørvest i Etiopia, forteller at mange barn har vært nødt til å slutte på skolen for å finne jobb slik at familiene deres får råd til mat.

– Skolene er åpne, men mer enn 50 prosent av studentene deltar ikke lenger i undervisningen. Vi ser enorme forflytninger, når familier må dra til byene for å finne mat og vann.

Skjeletter etter døde kuer ligger på bakken. Foto: Anne Kahura
Timiro har bare to kuer igjen, mens skjelettene fra de døde dyra daglig minner henne om alvoret i situasjonen.

Fare for alvorlige sykdomsutbrudd

For Timiros eldste sønn, 16 år gamle Moha, er dette tilfellet. Han må gå til nærmeste by, en dagsmarsj unna, for å skaffe seg arbeid. Han sender hjemover det han tjener på å losse lastebiler og annet tilfeldig arbeid som han finner. Drømmen om å ta seg utdannelse som lærer har han lagt på hylla.

– Jeg pleide å gå på skolen for å bli en utdannet mann. Jeg hadde en lys fremtid, men nå har håpet endret seg og livet er vanskelig. Jeg har ikke vært på skolen på flere måneder.

FN anslår at 16,7 millioner mennesker i Øst-Afrika trenger akutt mathjelp, og at dette tallet vil stige til 20 millioner innen september. Barn får ikke i seg nok næring, foreldre går uten mat av hensyn til barna sine og familier sliter med å finne nok vann til å holde avlinger og husdyr i live. Det er ikke vann nok til å vare på hygiene. Vannet må rasjoneres til matlaging og drikkevann. Risikoen øker for infeksjoner og alvorlige sykdomsutbrudd som diaré og kolera.

Barn og kvinner de mest sårbare

Den livsfarlige tørken får nedslående konsekvenser for kvinner og barn. Jenter blir tvangsgiftet for å få en munn mindre å brødfø og kanskje får familien hennes en medgift som gir penger til mat eller andre nødvendigheter. Å holde hjemmet i gang, som ofte er kvinnens oppgave, er utfordrende. De går lange avstander for å få fatt i mat, vann og brensel. Seksuell utnyttelse, kjønnsbasert vold og kjønnslemlestelse øker. Samtidig som tusenvis av barn altså må droppe ut av skolen og bidra med uformell arbeidskraft for å hjelpe familien sin med å få tak i mat. Det får enorme konsekvenser for barnas fremtidsutsikter.

Dette gjør SOS-barnebyer på Afrikas horn:

  • Omsorg og beskyttelse av barn er alltid SOS-barnebyers førsteprioritet. Vi jobber for å gjenforene barn og familier som har blitt separert, og sørger for alternativt omsorgstilbud når gjenforening ikke er mulig.
  • Sikrer tilgang på vanntransport, rehabilitering og oppgradering av vannstasjoner. 
  • Forbedrer hygiene og sanitærforhold gjennom blant annet utdeling av hygieniske artikler som såpe, tannbørste, undertøy osv.
  • Utdeling av mat og morsmelkerstatning. 
  • Sørger for husly. 
  • På lengre sikt jobber vi for å mobilisere lokalsamfunn til blant annet å plante trær i områder med mye avskoging for å få kontroll over erosjon. Vi vil øke engasjementet for å ta vare på miljøet med en balansert bruk av naturressurser, slik at familier blir bedre rustet i møte med fremtidige klimaendringer og tørke.