Dårlig psykisk helse som følge av korona rammer barn

Barn er helt avhengige av foreldrenes psykiske helse. FN advarer om de store psykiske påkjenningene koronapandemien medfører verden over. Barn i en sårbar familiesituasjon risikerer å bli dobbelt rammet av pandemien.

– Fra tidligere epidemier som SARS og Ebola vet vi at inngripende og langvarige virusepidemier medfører depresjon, angst, ensomhetsfølelse, familiesplittelser og rus. Forskjellen denne gang er at viruset rammer oss alle. Økningen i angst- og depresjonssymptomer i Norge ser vi igjen hos familier i både i Afrika, Sør-Amerika, Asia og lenger sør i Europa, sier fungerende generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer. 

Ikke bare et i-landsproblem 

Psykisk helse blir av mange misforstått som å være et typisk i-landsproblem, fordi vi har større mulighet til å “kjenne etter”. Men tre av fire som rammes av psykiske lidelser bor i utviklingsland og i land i kriser.  

Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer.
 Den konstante uroen, usikkerheten og stresset folk nå opplever, vil kunne bli det negative vendepunktet for barn og familier som allerede lever på grensen av sin tåleevne, sier Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer.

– Som i Norge fører koronapandemien til økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet. Men uten det samme økonomiske sikkerhetsnettet, gir den også tap av livsgrunnlaget for millioner av mennesker. Den konstante uroen, usikkerheten og stresset folk nå opplever, vil kunne bli det negative vendepunktet for barn og familier som allerede lever på grensen av sin tåleevne, sier Aarak. 

Påvirker barn negativt 

Og mens norske elever nå får gå på skolen igjen, er det fortsatt mer enn 1,2 milliarder barn verden over som ikke får vende tilbake. Skolen er en viktig arena både for skolemat, læring og ikke minst omsorg.  

– Dermed ender barn og familier med å bli isolert med alle sine bekymringer. For mange barn betyr det at de blir sittende koronafast i familier med vold, overgrep og rus. Smittevernskrav til sosial distansering gjør at hjelpeapparatet også har vanskeligere for å komme til, sier Aarak.

Psykiske påkjenninger 

Nedstenging av samfunnet har ført til store økonomiske og sosiale problemer i mange av de landene SOS-barnebyer jobber i. I Nord-Makedonia er mange familier avhengige av matkasser fra SOS-barnebyer for å overleve.  

Psykolog i SOS-barnebyers familieprogram i Skopje Valentina Dimovska har jobbet med familier i krise i ti år. Hun forteller at mange sliter psykisk som følge av koronapandemien.  

Økt vold

Fordi hjemmebesøk ikke lenger er mulig, blir familiene fulgt opp per telefon. Under en telefonsamtale fikk Dimovska et klart bevis på at påkjenningene på familiene blir for store. 

- Jeg snakket med en familie og hørte at det var mye bråk i bakgrunnen. Moren fortalte at de hadde hatt en krangel som endte med at mannen slo henne, mens barna så på. Gråt og skrik fra barna hadde alarmert naboer, som ringte politiet. 

Psykolog i SOS-barnebyers familieprogram i Skopje Valentina Dimovska.
Valentina Dimovska, psykolog i SOS-barnebyers familieprogram, har hatt flere lange telefonsamtaler med foreldre som nå sliter psykisk.

Anspent hjemmesituasjon

Dette var en familie som har hatt og har flere utfordringer, forklarer Valentina, men det har aldri før vært snakk om vold. De hadde det svært trangt økonomisk allerede før pandemien, men i mars mister faren jobben. Uten økonomisk buffer eller familie som kunne hjelpe dem, måtte de overleve på basisvarer fra SOS-barnebyer. Skoler og barnehager stengte, og barna måtte være hjemme. 

- Etter denne hendelsen snakket jeg med både far og mor i familien hver for seg. Mor fortalte at de siste ukene hadde vært svært anspente. Ektefellene hadde liten tålmodighet med hverandre og overfor barna. Denne dagen hadde krangelen dem imellom eskalert med skjellsord og beskyldninger mot hverandre, og mannen hadde slått henne. Gjennom samtalen med faren kom det frem at han følte seg maktesløs og desperat fordi han ikke kunne sørge for familien sin. Frustrasjonen hadde bygd seg opp og endte med at han slo. 

Valentina Dimovska har hatt flere lange telefonsamtaler med begge foreldrene, som nå er mye bedre rustet til å forstå de bakenforliggende følelsene som har ført til kranglene og hvordan de bedre kan stå sammen i den vanskelige situasjonen der i. 

Valentina benytter anledningen til å snakke med foreldrene hun kommer i kontakt med i forbindelse med utdeling av mat.

Bekymret for barna

Hun er veldig bekymret for hvordan dette påvirker barna. 
 
- Vi klarer ikke å fange opp alle gjennom telefonsamtaler. Og det å få gitt god og nok hjelp til barna over telefon er håpløst. De svarer gjerne «jeg har det fint» eller «det går bra». Barn, spesielt mindre barn, klarer ikke å forklare opplevelser og følelser med ord. Vi får et bedre inntrykk av barns opplevelser og følelsene rundt det gjennom tegninger, historier eller ved observasjon. Den muligheten har vi ikke slik situasjonen er nå, sier psykolog Valentina Dimovska. 

Jobber for å begrense langtidseffektene

SOS-barnebyer jobber med å begrense de fysiske og psykiske helseeffektene av covid-19 og for å sikre barn beskyttelse og omsorg. Tilgjengelig psykisk helseekspertise, opplæringsbehov og rusproblematikk kartlegges og omsorgsressurser i lokalsamfunnet mobiliseres, som familier, sosiale grupper og religiøse ledere. Det jobbes opp mot skoler, ungdomsklubber, aldershjem, sosiale helsetjenester og lokale myndigheter. Særlig utsatte grupper identifiseres, slik som barn, eldre omsorgspersoner og mennesker med spesielle behov. Mange av disse er i dag allerede i SOS-familieprogrammene.   

Det gis opplæring av nødvendig personell i å støtte omsorgspersoner i krise, og styrke SOS-landenes beredskapshåndtering ved kommende pandemier og kriser. Det opprettes lavterskeltilbud innen psykisk helse for å håndtere stress, angst og depresjoner og for å forebygge vold.