Hvordan skal vi klare å forsørge familien uten arbeid? Hvordan skal vi betale husleien Hvordan skal vi komme oss ut av et mønster med stadig mer konflikt i familien? 

Bekymringer og konflikter 

Dijana og Dragan Arsić har hatt store økonomiske bekymringer lenge. Begge har fullført videregående skole, men å finne fast arbeid var håpløst. Arbeidsledighet, konstante bekymringer og mangel på muligheter til å gjøre noe for å bedre situasjonen, tæret på hele familien.   

Hjemme ble det stadig flere konflikter. Mellom foreldrene. Mellom foreldrene og de tre døtrene. Det som skulle være den trygge basen for dem alle, var i ferd med å gå i oppløsning. 

– Vi var veldig unge da vi fikk barn. Vi hadde ingen erfaring, vi hadde store problemer og visste ikke hvordan vi skulle håndtere situasjonene vi sto i, eller hvordan vi skulle oppdra barna våre på en god måte, forteller Dijana. 

Én av fem i fattigdom 

Deres erfaringer er på ingen måte unike i Kosovo. Én av fem lever i fattigdom. Barn og unge er særlig utsatt.

Selv om den offisielle arbeidsledigheten har falt betydelig de siste årene, er mange fortsatt avhengige av tilfeldige og dårlig betalte jobber uten sosial trygghet. Unge mennesker rammes spesielt hardt av arbeidsledighet. 

I 2018 ba Dijana og Dragan om hjelp. 

24/7 

De kom i kontakt med SOS-barnebyers team i hjembyen Gračanica, litt sør for hovedstaden Pristina. Det består av sosialarbeidere, en pedagog og en psykolog. Sammen følger de opp barn, ungdom og foreldre ut fra hva akkurat deres familie trenger. 

– Vi er et tverrfaglig team med bred kompetanse, og det er avgjørende. Det betyr at vi kan gi helhetlig støtte til barn, ungdom og foreldre, tilpasset hver enkelt families behov og situasjon, forklarer sosialarbeider Mladen Djokic. 

Støtten kan handle om alt fra foreldrerådgivning og psykisk helsehjelp til skoleoppfølging, juridisk rådgivning og hjelp til å skaffe inntekt. I akutte situasjoner er teamet tilgjengelig for familiene når som helst. 

– I perioder er det jobb 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Det er viktig at familiene blir trygge på at vi er her for dem, når de trenger oss, sier Mladen. 
 
 

Lukket dør – foreldres mareritt  

Hos familien Arsić hadde mange år med økonomiske problemer og konflikter gjort noe med stemningen i hjemmet. Det preget hverdagen til alle på ulike måter. Eldstedatteren trakk seg mer og mer tilbake, og tilbrakte dagene alene på rommet bak en lukket dør. 

– Jeg skjønte jo at noe var galt, men det var ikke lett å få tak i det. Jeg endte opp med et fortvilet: «Viktoria, hva er det som skjer?» forteller Dijana. 
 
Datteren gikk med på å snakke med Suzana, psykologen i SOS-barnebyer. Gjennom flere samtaler og tett oppfølging fikk hun hjelp til å håndtere det som var vanskelig, og etter hvert merket hun selv og familiene en positiv bedring.   
 

Troen på seg selv 

Også Dragan tok imot støtte. 

– Jeg tvilte veldig på meg selv på den tiden. Jeg trengte hjelp fra en fagperson, fordi jeg ikke klarte å løse problemene alene. De mange samtalene jeg hadde med Suzana hjalp meg veldig, forteller han. 

Psykologisk støtte er en viktig del av arbeidet til SOS-barnebyer. Krisehjelp er ofte nødvendig for å stabilisere familier og styrke relasjonene mellom familiemedlemmene. 

Å  leve med langvarig fattigdom handler det ikke bare om økonomi. Det fører også med seg stress, skam, uro og følelsen av å ikke strekke til. 

– Mange av dem vi kommer i kontakt med har lav selvtillit og føler at de ikke er verdt så mye. Vi jobber mye med å endre måten de ser på livet og sin egen situasjon på. Mye handler også om å se at muligheter faktisk finnes, og at de har det som trengs for å skape de endringene de ønsker for seg og familien, forklarer psykolog Florent Osmani. 

Den terapeutiske oppfølgingen hjelper både barn og foreldre med å få tro på seg selv igjen, og gjør dem bedre rustet til å møte utfordringer på skolen, i arbeidslivet og i hverdagen. 

– Når en ungdom kommer tilbake etter noen år og sier at de har klart seg bra på grunn av den støtten vi har kunnet gi dem, da kjenner jeg virkelig at det vi gjør har utrolig stor verdi, sier Florent Osmani. 
 

Utdanning er nøkkelen 

Et stort antall voksne i Kosovo fikk skolegangen sin ødelagt av krigen. Det preger fortsatt mange familier i dag. Mange av barna og ungdommene som SOS-barnebyer jobber med, har falt ut av skolen eller står i fare for å gjøre det. 

Å bryte sirkelen av fattigdom og manglende utdanningsmuligheter, er derfor en viktig del av arbeidet. 

Sosialarbeidere, pedagoger og psykologer motiverer barna til å fullføre skolegangen og samarbeider med både foreldre og skoleledelse. Leksehjelp hjelper elevene med å ta igjen det faglige, samtidig som familiene får støtte til skoleutstyr og andre utgifter knyttet til utdanning. 

Alle barn og unge i skolealder som får støtte fra SOS-barnebyers team i Gračanica, har fortsatt skolegangen sin. Også ungdom som tidligere hadde droppet ut, er tilbake på skolen. 

– Akkurat det er jeg veldig stolt av, fordi det har så stor betydning for fremtiden deres, sier sosialarbeider Mladen Djokic. 

Å være selvstendig 

Veien ut av fattigdom går gjennom å skaffe stabil inntekt. SOS-barnebyer sørger for kurs og opplæring til arbeidsledige foreldre og unge, slik at de kan finne arbeid eller bygge opp sin egen inntekt.  
 
Også for Dijana og Dragan var det avgjørende å kunne forsørge familien selv. Dijana tok sykurs og fikk en symaskin. Dragan, som er teknisk anlagt, verktøy til å starte et lite verksted. 

– Nå er vi en familie som fungerer. Vi er veldig takknemlige for folka i temaet som har støttet oss hele veien. Vi var i en svært vanskelig situasjon, men vi har endelig kommet oss ut av den, sier Dragan Arsić.