De fryktløse
Hun ble giftet bort som 13-åring. I dag leder Franchelis Pana Epiayu kurs om kvinners rettigheter og kjønnsbasert vold i Colombia, og kjemper for at jenter og kvinner skal få bestemme over sine egne liv.
– Du har ikke vasket ordentlig igjen! For et rot! Du får ikke en peso til fra meg. Og neste gang blir det et helvete å betale!
Mannen hever hånden truende mot kvinnen som ligger på gulvet og gråter. Rundt dem holder kvinnene pusten et øyeblikk før tre av dem skynder seg fram.
– Vi skal hjelpe deg. Mannen din har ikke lov til å behandle deg slik. Kom, vi ringer politiet.
Scenen kunne vært hentet fra tusenvis av colombianske hjem. Men denne gangen er den iscenesatt. Kvinnene deltar i et gruppekurs om kjønnsbasert vold i regi av SOS-barnebyer i La Guajira-regionen nord i Colombia.
Her samles kvinner til gruppekurs om rettigheter, vold og trygghet.
Foran gruppen står Franchelis Pana Epiayu. Stemmen er tydelig og bestemt.
– Dere må aldri la dem slippe unna med det. Når dere ser en kvinne i fare, må dere reagere. Vi skal ikke lenger akseptere vold mot kvinner.
Kvinnene bryter ut i applaus, men for Franchelis handler dette om langt mer enn et kurs. Hun vet hva vold gjør med et menneske. Hun har levd med den hele livet.
Giftet bort som 13-åring
Bak det lille huset hennes i Milagro de Dios forteller Franchelis historien sin. Hun var bare 13 år da familien giftet henne bort til en mann hun aldri hadde møtt.
– Jeg ville være et barn, leke og være fri. Jeg ville ikke bli mor, sier hun stille.
Familien fikk geiter, smykker, øl, rom og penger i bytte mot datteren. I Wayúu-kulturen, en urbefolkning som lever i Colombia og Venezuela, finnes fortsatt tradisjoner med arrangerte barneekteskap.
Les også
Brøt ut av barneekteskap
Kort tid etter ble Franchelis gravid. Da hun var åtte måneder på vei med sitt første barn, døde mannen hennes i en trafikkulykke.
To år senere ble hun giftet bort på nytt. Denne gangen fikk familien en høyere brudepris fordi hun allerede hadde et barn.
Et liv på flukt
Vold hadde preget livet hennes lenge før livet som ektefelle.
Da Franchelis var liten, flyktet familien fra Colombia til Venezuela for å komme unna kampene mellom gerilja, paramilitære grupper og hæren. Foreldrene fryktet at sønnene skulle bli tvangsrekruttert.
Tilbake i Colombia hvor Franchelis gir barna sine oppvekst med frihet til å leke og være barn. Noe hun ikke fikk.
Nesten tjue år senere måtte Franchelis flykte igjen. Denne gangen tilbake til Colombia, med to små barn og et tredje i magen.
På reisen ble lastebilen hun satt på stanset av væpnede menn.
– De truet kvinnene med voldtekt og tok alt vi eide. Alt jeg klarte å tenke på var barna mine, forteller hun.
Hun kom fram til Milagro de Dios uten annet enn klærne hun hadde på og barna sine. Der møtte hun ansatte fra SOS-barnebyer.
Møtet ble et vendepunkt.
Ville aldri være et offer igjen
Gjennom SOS-barnebyers familieprogram fikk Franchelis hjelp med mat, bleier og støtte til barna. Hun deltok på kurs om vold mot kvinner og barns rettigheter.
Der begynte noe å forandre seg.
– Jeg forsto hvor mye vold jeg selv hadde levd med og bestemte meg for at ingen skulle få behandle meg slik igjen. Jeg ville aldri være et offer igjen.
I dag skaper Franchelis den tryggheten hun selv manglet som barn. Hjemme og i lokalsamfunnet.
Tre år senere ledet hun sitt eget kurs.
I dag lærer hun kvinner og jenter om rettigheter, prevensjon, utdanning og vold. Mange av deltakerne kjenner seg igjen i historien hennes.
Noen er fortsatt tenåringer. Andre er eldre kvinner som hele livet har levd med kontroll, frykt og overgrep hjemme.
Les også
Vold hjemme: Veien ut
Franchelis vet hvor dypt volden setter spor.
– Mannen min sa til meg: «Jeg kjøpte deg. Du tilhører meg. Jeg kan gjøre hva jeg vil med deg.»
Til slutt fikk hun nok. Mannen forlot henne og barna.
Hun gråt ikke da han dro.
Et forbilde for datteren og andre kvinner
I dag drømmer Franchelis om et annet liv for datteren Mariana.
Franchelis kjemper for en tryggere fremtid for kvinner i lokalsamfunnet og for barna sine.
Hun vil at datteren selv skal bestemme hvem hun vil elske, om hun vil gifte seg og om hun vil ha barn.
Og helst vil hun at hun skal bli advokat.
– Hun skal kjempe for jenters og kvinners rettigheter, sier Franchelis og smiler.
Les også
Psykisk vold mot barn
Kursene hennes gjør allerede en forskjell. En dag kom en mann bort til henne for å klage.
Kona hans hadde blitt «vanskelig» etter å ha deltatt på kurset hennes. Hun ville ikke lenger la ham bestemme over henne.
Stadig flere kvinner deltar på kursene til Franchelis for å få kunnskap om egne rettigheter og beskyttelse mot vold.
Franchelis ler høyt når hun forteller det.
– Da visste jeg at jeg hadde gjort noe riktig.
Kampen er ikke over
Sosialarbeider Gyna Zambrano i SOS-barnebyer har fulgt utviklingen tett. Hun sier mange kvinner først gjennom kursene forstår at også psykisk, økonomisk og verbal kontroll er vold.
– Mange trodde dette bare var en normal del av livet, sier hun.
Også menn deltar nå på egne kurs.
Les også
Å bli en annen type pappa
– De fleste ønsker egentlig et godt familieliv. Men endring tar tid.
Siden SOS-barnebyer begynte å øke bevisstheten om vold blant menn og kvinner, har Zambrano observert en betydelig forbedring under sine mange hjemmebesøk.
– Ting er allerede mer fredelige og respektfulle i mange familier, forteller Zambrano.
Franchelis er stolt av det vi allerede har fått til sammen, men mener likevel at samfunnet fortsatt svikter kvinnene.
– Politiet lukker altfor ofte øynene for vold og drap på jenter og kvinner, fortsatt. Derfor må vi kvinner stå sammen og kjempe til vi kan leve trygt, sier Franchelis bestemt.
