Vold i hjemmet øker under lockdown i store deler av verden

Barna mister sine trygge plasser

Latin-Amerika er en region med et utbredt problem med vold i nære relasjoner. I Peru estimeres det at 70 prosent av barn som kommer i kontakt med sosiale tjenester har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold på hjemmebane.

– Dette skyldes i stor grad et maskulint miljø. I flere latinamerikanske land er et patriarkalsk familieforhold normen, det vil si at mennene styrer hjemme. Det finnes mange fine latinamerikanske pappaer, men det er allikevel er utbredt problem, forteller generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak.

Med lockdown følger mange problemer som øker stressnivået hos voksne. Dette er en faktor som øker spenninger i hjemmet. Både voksne og barn mister viktige deler av hverdagen.

– For de barna vi jobber med er ofte verden utenfor hjemmet det tryggeste. Skole og fritidsaktiviteter er steder hvor barna blir sett, og hvor det lettere oppdages om de har blåmerker eller andre tegn på vold. Det er en trygghet i det. Når barna ikke kan være på skolen og møte andre synker også bekymringsmeldingene, fordi andre ikke ser hva som skjer bak lukkede dører, sier hun.

Et globalt problem

Det er ikke bare i Latin-Amerika at vold i hjemmet øker når vi blir tvunget tett på hverandre over en lang periode. NRK skrev i april om en kraftig økning i familievold som følge av koronarestriksjoner over hele verden.

På spanske og franske apotek er det nå innført et kodeord kvinner kan bruke for å varsle politiet om at de opplever vold på hjemmebane. I Rio de Janeiro har vold i nære relasjoner økt med 50 prosent siden byen startet nedstengning.

I Storbritannia har økning på henvendelser til krisetelefoner økt med 25 prosent, mens i Frankrike har anmeldelser av vold i nære relasjoner økt med mellom 32 og 36 prosent. Mye kommer av stress knyttet til usikkerhet for fremtiden. I Norge har antall bekymringsmeldinger til barnevernet gått ned, det samme har akuttplasseringer av barn. Dette tyder på store mørketall og mangel på arenaer hvor man kan oppdage tegn på familievold, melder barnevernet til VG.

En stor faktor nå er selvfølgelig den ekstraordinære situasjonen verden befinner seg i, med svært mye hjemmetid og mye usikkerhet. Men det finnes også andre, mer strukturelle årsaker for situasjonen i Latin-Amerika spesielt.

– Erketradisjonelle kjønnsroller har tradisjonelt preget latinamerikanske land. En forventning om hvordan kvinner og menn skal være. De senere årene har nyreligiøse bevegelser som setter likhetstegn mellom «familieverdier» og underdanige kvinner og barn. Likevel er mye i endring, særlig når det gjelder kvinnerollen. Men det har nok vært en litt ensidig likestillingskamp i Latin-Amerika, forteller professor på Senter for utvikling og miljø, Benedicte Bull.

Bull har Latin-Amerika som geografisk hovedfokus, og har tidligere skrevet om macho-kulturen som preger hele kontinentet.

– En av de grunnleggende årsakene til vold i hjemmet her er macho-kulturen. Dette er riktignok i endring, men kun fra én side, mener hun.

Fremvekst av sterke kvinnebevegelser

Bull forteller at kvinnekampen sprer seg og vokser i hele Latin-Amerika, og det blir stadig vanligere at kvinner forsørger barn alene eller med andre partnere enn barnefaren, at de har høy utdannelse, jobber utenfor hjemmet og flere muligheter. Men selv om det gjøres mye godt arbeid for å endre forventningene til kvinnens rolle i samfunnet, gjøres det lite for å endre forventningene til mannen.

– De siste årene har vi sett fremveksten av sterke kvinnebevegelser, men likevel er vold i nære relasjoner fortsatt et stort problem. Dette henger blant annet sammen med at man ikke har klart å skape et attraktivt alternativ for menn til den tradisjonelle machorollen, sier Bull. 

– Med noen få unntak, finnes det minimalt med debatt om mannsrollen og hvordan den må endres for å tilpasses en mer likestilt kvinnerolle.

Hjelper fedre som ønsker hjelp

Det kan altså være vanskelig for menn å skulle passe inn i en rigid macho-rolle med forventninger til hva en mann skal og ikke skal være.  Når man føler man ikke strekker til i en rolle samfunnet har pålagt deg, kan det gli over i frustrasjon som går ut over andre.

Dette er noe mange latinamerikanske menn ønsker hjelp med. Derfor tilbyr SOS-barnebyer “pappakurs”, som er hundre prosent frivilligdrevet.

I Peru jobber vi spesielt med aktivt farskap, som skal redefinere tanken om mannens rolle i et hjem. 90 prosent av peruanske menn innrømmer at de er voldelige mot partner og barn, så vi fokuserer mye på å få en slutt på oppdragervold, og lære dem å forstå hvordan det påvirker barnas selvfølelse negativt og hvordan dette går i arv. Disse fedrene reproduserer i stor grad sin egen oppvekst og hvordan deres fedre oppdro dem, gjennom å få dem til å reflektere over egen oppvekst og kjenne på følelsene det skapte hos dem som barn, klarer de å se hva det gjør med deres egne barn og gjennom dette endre egen adferd, forteller Aarak.

Sammen med fedrene jobber de ut andre metoder for å drive oppdragelse og kommunisere budskap.

– Vi ser gode endringer hos fedrene som deltar. De får en bedre forståelse for hva vold gjør med koner og barn. Aktivt farskap utgjør en stor forskjell, og vi ser at fedrene i stor grad ønsker og velger å endre adferd, sier programsjefen.