Veien ut av motløsheten

– Drømmen er å kunne kjøpe nabotomten og bygge opp et hus. Skrekken er å måtte flytte tilbake til det gamle huset, uten kjøkken og bad. Det vil være en katastrofe, sier Erxhan (29), og titter bort på de to guttene sine.

Sønnene Keomi (6) og Ehra (4) leker gjemsel rundt en gammel bil som står på gårdsplassen utenfor huset de nå bor i.

Keomi viser stolt frem en mattebok og en skrivebok. Sirlige rader med bokstaver og tall er kommentert med smilefjes. – Det er viktig med skolegang, påpeker mamma Hamide (29). En utdanning betyr håp. Den økonomiske situasjonen i Kosovo gjør det veldig vanskelig å få jobb, spesielt uten skolegang.

Erxhan følger opp leksene med barna sine. Han er opptatt av at barna skal forstå det de lærer, og ikke bare pugge og lære utenat.

En tro på endring

Erxhan er en oppmerksom og oppofrende far. I følge ham selv var det ikke alltid slik, i alle fall ikke før SOS-barnebyer kom inn i livet hans. – Jeg var motløs, forklarer han. – Jeg så ikke noe poeng i å bli med på yrkesopplæring, det fantes jo ingen jobber uansett.

Det tok tid, samtaler og hardt arbeid før Erxhan klarte å tro på at familien kunne klare å endre situasjonen sin.

I dag er han snekker og tar alle oppdrag han kan få. Selv om et nytt hus er et stykke unna, har de nok mat og barna går på skole. Utenfor porten til gårdsplassen har Erxhan satt opp et skilt: «Kjør forsiktig, barn leker».

Erxhan vet at fremtiden vil by på utfordringer, men han står på hver eneste dag for å gi sønnene sine en god fremtid.

Keomi, Ehra og foreldrene deres er blant 177 familier som får støtte gjennom SOS-familieprogrammet i Pristina. Gjennom familieprogrammet styrkes godt foreldreskap, utdanning, yrkesveiledning, god helse og tilgang til helsetjenester, samt pedagogisk og psykososial støtte. 

Les mer om hvordan vi jobber med familiene i Kosovo.