Slik støtter vi LHBTI+-barn og -unge

Likestilling og antidiskriminering for et mer mangfoldig samfunn

Seksuell identitet og legning er en del av personlighetsutviklingen til barn og unge. Men hvordan står det til med rettighetene rundt om i verden til unge mennesker som er lesbiske, homofile, transpersoner eller interkjønnede? Selv i liberale samfunn, opplever LHBTI+-barn og -unge ofte avvisning og diskriminering fra de rundt seg – og i mange land er homofili fortsatt straffbart.

Hva står LHBTI+ for?

L – Lesbisk brukes for å beskrive jenter/kvinner som er tiltrukket av andre jenter/kvinner.
H – Homofil kan brukes for å beskrive alle kjønn, men det er mest brukt for å beskrive gutter/menn som er tiltrukket av gutter/menn.
B – Bifil brukes for å beskrive en person som kan være tiltrukket av både kvinner og menn.
T – En transperson er noen som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødsel.
I – Interkjønn blir brukt for å beskrive en person som er født med atypiske kjønnskarakteristikker.
+-tegnet representerer andre kjønnsidentiteter.

LHBTI+-barn blir ofte rammet av mobbing og diskriminering. Det kan innebære alt fra bruk av skjellsord til psykisk og fysisk vold, og kan sette dype spor i barna resten av livet. Ifølge FN blir barn som bryter med normer for kjønn eller seksualitet, mer utsatt for vold i skolen, i lokalsamfunnet og hjemme.

I verste fall mister barn foreldreomsorgen: Mange LHBTIQ+-barn opplever fordommer og vold i familiene sine, til og med at de blir avvist. Ifølge en studie fra USA lever et over gjennomsnittet antall LHBTI+-barn i fosterfamilier eller på gata.
Det har vært en positiv utvikling særlig i vestlige land. I Europa kan du for eksempel nå gifte deg med en partner av samme kjønn i 15 land. Homofili er også blitt avkriminalisert i mange latinamerikanske land, i India og også i noen afrikanske land.

Forfulgt og diskriminert i 80 land

Homofili fortsatt en straffbar handling i rundt 80 land i verden, spesielt i religiøse afrikanske og asiatiske land, med fengselsstraff opp til livsvarig fengsel eller til og med dødsstraff.

I Sudan og Nord-Nigeria risikerer homofile dødsstraff. Uganda er også et av de farligste landene i Afrika for homofile, hvor det nå foreligger et lovforslag om dødsstraff for «grove homoseksuelle handlinger». Det har lenge vært ulovlig med homofile handlinger i Uganda, men med det nye lovforslaget vil det også bli ulovlig å identifisere seg som homofil, kjenne noen som er homofil uten å anmelde de, og det vil bli ulovlig å jobbe for rettighetene til LHBTI+-personer.

Den karibiske øya Jamaica er også en av anti-homofilstatene, hvor homoseksuelle handlinger mellom menn kan straffes med opptil 10 års fengsel.

I Asia risikerer homofile i Bangladesh og Pakistan livsvarig fengsel. Dødsstraff for homoseksuelle handlinger er strengt pålagt og utført offentlig i Saudi-Arabia og Iran. SOS-barnebyer er imidlertid ikke til stede i disse to landene.

I Russland er homofobi utbredt. I 2013 ble det vedtatt en lov som kriminaliserer «propaganda for homofili blant mindreårige». Et kyss mellom to voksne av samme kjønn i offentligheten er allerede en straffbar handling.
Vår støtte til alle barn og unge er basert på FNs barnekonvensjon. Det står blant annet i artikkel 2 at ingen barn kan diskrimineres på grunn av sitt kjønn.

Våre retningslinjer i SOS-barnebyer er klare:

«Vi respekterer den seksuelle legningen og identiteten til hvert barn og er forpliktet til å sikre at ingen barn blir diskriminert.»

LHBTI+-barn og -unge som har mistet eller blitt avvist av familien, kan oppleve å føle seg ekstra alene. Dersom de i tillegg til å takle atskillelsen fra foreldrene, også blir diskriminert eller avvist av andre rundt seg for sin identitet eller legning, blir smerten dobbelt så stor. Dette kan prege barna resten av livet.

Derfor er det livsviktig med trygge voksne som aksepterer dem for den de er. I SOS-barnebyene og programmene støttes de med et så kjærlig og trygt miljø som mulig.

Utdanning og bevisstgjøring er avgjørende for å nå ansatte i SOS-barnebyer så vel som barna. For fordommene som finnes i mange samfunn stopper ikke ved barnebyene og deres nærmiljø. Det er viktig å aktivt motvirke dette.

I land hvor homofili er straffbart, har vi ikke mulighet til å jobbe aktivt for LHBTI+-rettigheter, da det kan føre til tvungen stenging av SOS-barnebyer-programmene, og ansatte kan risikere drastiske straffer.
Mens vi i noen land fortsatt er i begynnelsen av vårt engasjement for LHBTI+-barn og unge, og ser oss selv først og fremst som en lærende organisasjon, kan vi referere til pilotprosjekter og fortelle suksesshistorier andre steder:

Argentina: Utdanningskampanjen «Todas/os estamos incluídas/os» (Vi er alle inkludert) tar opp temaet «seksuelt mangfold» i et samfunn som er sterkt preget av en macho-kultur. Siden 2016, har de ansatte på alle lokasjoner blitt opplært, og håndbøker har blitt laget til ungdom i barnebyene, på skoler og ungdomsklubber.

Sri Lanka: Buddhika kom til SOS-barnebyen Galle på Sri Lanka da hun var bare én måned gammel. Tidlig viste det seg at han følte seg mer som en jente enn en gutt. SOS-moren hans rådførte seg med en psykolog og støttet Buddhika. Som ung voksen valgte han å bli Buddhi, en kvinne. Gjennom dansen uttrykker hun seg best, og en dag drømmer hun om å bli en danser i verdensklasse. Hun holder fortsatt nær kontakt med barnebyen sin.
SOS-barnebyer fører ingen statistikk over dette. Det kan antas at andelen LHBTI+-barn og -unge i våre programmer omtrent tilsvarer gjennomsnittet i befolkningen. Prosentandelen deres kan også være høyere: Ifølge en studie fra USA, lever LHBTI+-barn oftere enn gjennomsnittet i fosterfamilier eller på gata.

I land der homofili er kriminalisert eller tabu, forteller LHBTI+-barn og -unge i SOS-barneby-programmer ofte ikke om sin seksuelle legning og identitet.

Hva kan barna eller de ansatte gjøre ved tilfeller av diskriminering i våre programmer?

SOS-barnebyer har implementert bindende og transparente retningslinjer for barnevern i alle våre programmer. Dette inkluderer også beskyttelse mot enhver form for diskriminering basert på seksuell identitet og legning.

I hvert SOS-barnebyer-program er det et faglig team som kan rapportere mistenkte tilfeller av diskriminering eller mobbing.

De som jobber med barna, får grundig opplæring og vet hva de skal gjøre dersom det er indikasjoner på at barnets ve og vel er i fare. Dersom slike indikasjoner er til stede, kan man melde fra til ledere eller landets barnevern. Det er også en egen nettside spesielt rettet mot barn, der man anonymt kan varsle.

Det er viktig å sikre en tillitsfull atmosfære i våre programmer der verken ansatte eller barn trenger å være redde for å rapportere. Som barnehjelpsorganisasjon er vi bevisst vårt store ansvar. Særlig når det gjelder et så følsomt tema som seksuell identitet og legning, er det viktig at barna får beskyttelse og støtte.