Palestina: Barna lever med uro og frykt
Den krevende situasjonen i Palestina påvirker barn og unges psykiske helse. De lever med stress, uro og mange har blitt utsatt for dramatiske opplevelser. Psykisk helsehjelp er en del av SOS-barnebyers forebyggende arbeid, og psykologen Eman Hamdan, er ansvarlig for dette i Betlehem, Palestina.
Psykisk helsehjelp en nødvendig del av vårt arbeidet vårt
Eman og teamet hennes gir barn og unge oppfølgingen de trenger for å håndtere følelser, vonde minner og frykt. Barn og unge trenger god mental helse for å kunne utvikle seg og mestre livet, det sosiale, skolen og senere voksenlivet. Jo flere barn og unge som vokser opp til å bli sterke voksne, desto flere vil kunne bidra til en positiv samfunnsutvikling.
Barn har mye uro fra tidligere opplevelser og for fremtiden
— Skolene er ofte stengte på grunn av sikkerhetssituasjonen. Barna føler på mye utrygghet, og de opplever dramatiske situasjoner på nært hold. Å leve med stå stor grad av usikkerhet, gjør at barna mister evnen til å drømme om og legge planer for fremtiden. Dette kan føre til både stress og depresjoner, og det er ekstremt viktig å gi barna støtte til å komme seg gjennom tøffe tider.
Derfor ansetter vi lokale psykologer i landene vi befinner oss i når det er mulig. De kjenner til utfordringene godt og forstår behovene bedre enn noen utenfra.
— Terapien og oppfølgingen barna får formes etter hvert enkelt barns behov. Alle barn er unike personer med individuelle behov. Palestinske barn vokser opp under en helt spesiell politisk situasjon. Mange av de psykiske utfordringene kommer av omgivelsene vi lever i, og har levd gjennom. Noen av barn har behov for spesialister innen visse felt, noen får mest nytte av gruppeterapi og andre av individuell samtaleterapi. Vi bruker derfor tid på å lage et eget løp som vil fungere for det enkelte barn.
Å skape det trygge rommet som vokser
— Det aller viktigste er å hjelpe barna med å snakke om følelsene sine og gi dem et trygt rom å gjøre det i. Når de gjør dette sammen med andre barn, som også har utfordringer, skaper det en trygghet og de erfarer at de ikke er alene om problemene sine. Dette skaper en bedre forståelse av hvordan andre håndterer utfordringer. Hvorfor de er som de er og gjør som de gjør. Denne aksepten er med på å gjøre det trygge rommet større, for å også mestre å kommunisere med barn de møter andre steder.
Summen av inntrykk
— Barns mentale helse henger sammen med flere faktorer. For eksempel er aktiviteter og lek utenfor skolen viktig for at barn skal utvikle seg sosialt og mentalt. Mange barn som har opplevd traumer, vet ikke hvordan de skal leke lenger. Disse barna trenger trygge omgivelser hvor de kan lære seg å leke igjen. Det får de her hos oss, i det store trygge rommet vi har skapt sammen med barna.
Stabilt indre i møte med et ustabilt ytre
— Det viktigste for oss er å gi barna en normal hverdag med lek og omsorg. For at barna skal kunne leve godt til tross for vonde minner og overkomme frykten i hverdagen, må de ha en innvendig trygghet. Først da vil de kunne håndtere den ustabile hverdagen de lever i nå og vil leve i fremover.
