Mental helse på dagsorden

Psykiske helseproblemer er blant vår tids største utfordringer. De rammer mennesker i alle aldre, alle samfunnslag, på alle steder. Globalt lever en av fem barn og unge med en psykisk lidelse, som kan gi livslange personlige, sosiale og økonomiske konsekvenser. En trygg barndom er noe av det viktigste i kampen mot dårlig mental helse.    

Starter i barndommen

Faktorer som biologi, arv, ernæring og miljø spille inn på hvordan vår mentale helse er. Fattigdom, vold, kriser og annet stress er noen av driverne som påvirker barn og unges psykiske helse negativt. Mange tror at angst og depresjon er typiske i-lands problemer. Tvert imot. Tre av fire som rammes av psykiske lidelser bor i lavinntektsland og land som er rammet av krig og kriser. I land som Nepal og India er selvmord den vanligste dødsårsaken blant kvinner mellom 20 og 45 år. 

Årsakene til psykiske utfordringer er komplekse, men for mange starter det allerede i barndommen. Det kan være knyttet til overgrep, omsorgssvikt, misbruk eller vold, men også familieseparasjon og ustabile familiemiljøer. 

Hvordan foreldrene har det, har stor betydning for barnets trivsel og utvikling og for å forhindre at barn mister trygg omsorg. For eksempel er det å leve med alvorlige psykiske lidelser og/eller rus og vold svært belastende for barna. Også barns atskillelse fra og tap av omsorgsperson er en av de hyppigste årsakene til senere psykiske lidelser og kan gi alvorlige konsekvenser for et barns personlighetsutvikling.  

Tidlig forebygging mest effektivt

Barndomstraumer er en av de vanligste årsakene til at man utvikler psykiske lidelser. Mange sliter i lang tid, i verste fall resten av livet. Flere studier viser at mennesker som har blitt neglisjert, eller mishandlet som barn, har en økt risiko for angst, depresjon, rusmisbruk, arbeidsledighet, frafall i skolen, høyrisikoatferd og generelle helseproblemer. Vi vet også at mangel på omsorg går i arv. Mange som har vokst opp i en utrygg situasjon klarer ikke som voksne å ta godt vare på sine egne barn. Med andre ord, enorme muligheter går tapt når barn rammes av foreldres dårlige psykiske helse. Kunnskap, forebygging og behandling av psykiske lidelser kan forhindre at normale reaksjoner på unormale hendelser blir til langvarige psykiske lidelser.

En av de viktigste tingene man kan gjøre for å bygge god mental helse hos barn, er å gi dem et stabilt og trygt oppvekstmiljø. Omsorg og trygghet øker sannsynligheten for at barn vokser opp til å bli selvstendige og ressurssterke voksne. 

Forebygging og tidlig innsats er avgjørende for å sike god mental helse- for både barn og voksne. SOS-barnebyer jobber tett med familier, og kan sørge for psykologisk og fysisk trygghet og foreldreveiledning.

Se film om mental helse

Play

Alarmerende utvikling

I løpet av de siste årene har vi sett en økning i mentale helseutfordringer hos stadig yngre mennesker. Andelen selvmord og alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge er alarmerende, viser statistikk fra UNICEF og Verdens Helseorganisasjon. Psykiske helseutfordringer har blitt ytterligere forverret under covid-19-pandemien, både hos barn og voksne.

  • 20 prosent av ungdommer verden over opplever psykiske lidelser, og 15 prosent av ungdommer i land med lav og mellominntekt har vurdert selvmord.
  • Selvmord er den fjerde viktigste dødsårsaken blant 15-19 åringer globalt sett
  • Nesten halvparten av psykiske lidelser opptrer før man er 14 år.
  • Hvert andre barn i alternativ omsorg har minst en psykiatrisk diagnose.
  • 8 av 10 som sliter med mentale helseproblemer får ingen form for hjelp.
  • Angst og depresjon alene koster den globale økonomien 1 billion dollar i året.
  • Over 800 000 mennesker dør årlig av selvmord. 77 prosent av disse lever i lavinntektsland.

Vi må tørre å snakke om det å ha det vanskelig

I mange kulturer er psykiske problemer og lidelser fremdeles forbundet med stigma og skam, som igjen bidrar til overgrep og rettighetsbrudd. I dag lever mer enn 800 millioner mennesker med forebyggbare psykiske lidelser som angst og depresjon. De færreste får noen form for behandling. Det er også satt et kunstig skille mellom fysisk og psykisk helse. Til tross for det store omfanget av psykiske helseutfordringer i verden, er lovgiving om menneskers helserettigheter ofte helt fraværende, eller blir ikke implementert. Mange år med underfinansiering av mental helse og mangel på kunnskap har gjort at dette er en stille "pandemi" som får gå under radaren. Derfor er noe av det viktigste vi kan gjøre å snakke om psykiske utfordringer og bryte stillheten. 

Siluett av et barn i profil.

Det viktigste vi gjør for mental helse:

Nettopp fordi vi i SOS-barnebyer jobber med traumatiserte barn, er det ekstremt viktig at vi jobber både preventivt og reaktivt.

  • Styrke og veilede familier slik at barna får en trygg oppvekst i sin egen familie.
  • Gi barn uten foreldreomsorg stabile omsorgspersoner og en trygg oppvekst i en SOS-familie.
  • Opplæring i lokalsamfunnet om hvordan støtte barn som har opplevd motgang og traumer, også gjennom lavterskel tilbud.
  • Kjempe og samarbeide på den internasjonale arenaen for kvalitetsomsorg og rettigheter for alle barn.
  • Påvirke politikere og myndigheter til å sette mental helse hos barn på dagsordenen.
  • Støtte barn og familier rammet av naturkatastrofer og krig. 

En pandemi i en pandemi

Under covid-19-pandemien har psykisk helseutfordringer både hos barn og voksne økt. Flere enn vanlig har kjent på frykt, angst og ensomhet. Nedstengningen av samfunnet har for mange barn vært krevende, og for noen katastrofalt. Mange får ikke gå på skolen, møte venner og annen familie.

Globalt står millioner av barn i fare for å utvikle traumer som følge av isolasjon og mangel på hjelp. Derfor er psykisk helsestøtte viktigere enn noensinne i tiden fremover. Og den beste vaksinen er god omsorg.

Rapport: «The Power of Caregiving»

De 1000 første dagene av livet legger et viktig grunnlag for hvordan man blir.Foreldrenes egen mentale helse spiller en avgjørende rolle for hvordan barnet blir ivaretatt i denne avgjørende tiden i barnets utvikling. SOS-barnebyer engasjerte psykolog Henriette Risvoll ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen til å se på viktigheten av god omsorg for barnets mentale helse gjennom rapporten «The Power of Caregiving». Les rapporten her.