Barns beskyttelse
Barn har rett til omsorg og beskyttelse. Ikke alle barn har en familie som kan gi dem det. Gjennom ulike fosterhjemtiltak sørger SOS-barnebyer for alternativ omsorg av god kvalitet.
SOS-barnebyer gir barn som er alene en trygg oppvekst med stabile relasjoner, tilhørighet og de mulighetene som andre barn.
Alle barn trenger voksne som ser dem, anerkjenner dem, elsker dem betingelsesløst og er der for dem, uansett.
Oppvekst i en familie
Fosterfamilier er kjernen i god alternativ omsorg. Vår form for alternativ omsorg tar utgangspunkt i at det beste for barn er å vokse opp i et familiemiljø.
- Biologiske søsken skal få vokse opp i samme fosterfamilie, med mindre det motsatte er til deres beste.
- Barna får individuell oppfølging og omsorg basert på behov og personlighet.
- Barna skal få en så vanlig oppvekst som mulig, med familie, venner, lek, skolegang og fritidsaktiviteter.
Familien er avgjørende for barns trygghet og utvikling
- FNs barnekonvensjon slår fast at det beste for barn er å vokse opp i en familie, og at familier skal få støtte slik at de kan dekke barnas grunnleggende behov.
- Familien gir barn omsorg, beskyttelse og stabilitet – og er den viktigste beskyttelsen mot vold, utnyttelse og omsorgssvikt.
- Trygge og forutsigbare voksne er avgjørende for barns helse, utvikling, selvfølelse og evne til å bygge relasjoner.
- Barn som mangler slik omsorg, har større risiko for dårlig helse, avbrutt skolegang og varige belastninger senere i livet.
- Manglende omsorg kan også gå i arv, og rammer både barnet og samfunnet.
Ulike typer fosterhjem
Barn og unge i SOS-barnebyers fosterfamilier får individuell oppfølging og omsorg basert på behov og personlighet, slik som barn i andre familier. Jenter og gutter i ulike aldre lever sammen i en familie, med en fostermor, -far eller foreldrepar. Biologiske søsken får vokse opp i samme familie. Barna får en så vanlig oppvekst som mulig, med familie, lek, fritidsaktiviteter, skolegang, venner. Alt det som hører barndommen og ungdomstiden til.
Familien er den viktigste rammen rundt barns liv og hverdag. Å få muligheten til å vokse opp med søsken, når biologiske foreldre ikke kan ta vare på barna, har stor betydning.
En tydelig retning av mer familie mindre institusjon
Over hele verden går utviklingen innen barnevern i samme retning: Barn har det best i en familie, og ikke en institusjon. Målet er ikke først og fremst å gi barn et sted å bo, men å gi dem stabile voksne, nære relasjoner og en mest mulig normal hverdag.
Hvordan fosteromsorgen organiseres, ser forskjellig ut fra land til land. Lovverk, tradisjoner og barnevernssystemer varierer, og SOS-barnebyer tilpasser løsningene til lokale forhold.
Å vokse opp hos bestemor kan mange ganger være et veldig godt alternativ.
Tilbake til familien
I tråd med Rwandas nasjonale de-institusjonaliseringspolitikk har SOS-barnebyer i Rwanda gått fra barnebydrift til å utvikle familiebaserte omsorgsløsninger i lokalsamfunn. De har også lykkes i å reintegrere mange barn som bodde i barnebyens fosterfamilier til tross for at de hadde familie som med riktig hjelp selv kunne gi dem god omsorg.
Også i mange andre land i Afrika sør for Sahara har SOS-barnebyer jobbet med å styrke barnas egen biologiske familie slik at barna kan flytte hjem igjen. Ikke bare er det beste for barn å vokse opp i sin egen familie, det frigjør også plass i fosterhjem til de barna som virkelig trenger det.
Les også
Et nytt familiemedlem
Bor i lokale nabolag
En viktig del av utviklingen de siste årene har vært å flytte omsorgsløsninger ut av tradisjonelle barnebyer og inn i vanlige lokalsamfunn.
Mange steder bor nå SOS-barnebyers fosterfamilier i leiligheter og hus blant andre familier, med barnehage, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn.
Flere land i Øst-Europa var tidlig ute med å flytte familiene ut til ulike nabolag. De beholder tett oppfølging fra SOS-barnebyer, men lever ellers som vanlige familier i lokalsamfunnet.
Også flere steder i Latin-Amerika har fosterfamiliene flyttet ut for å få en mer naturlig integrering i et lokalsamfunn. I tillegg samarbeider SOS-barnebyer tett med offentlige myndigheter om å rekruttere og følge opp ordinære fosterhjem, med veiledning, opplæring og psykososial støtte.
Mange steder bor nå SOS-barnebyers fosterfamilier i leiligheter og hus blant andre familier, med barnehage, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn.
Bygger fosterhjemskapasitet
I Ukraina har barnehjem og andre institusjoner vært den vanligste formen for alternativ omsorg. SOS-barnebyer i løpet av krigen blitt en enda mer tydelig stemme for de-institusjonaliserin og barnevernsreformer.
Behovet for fosterfamilier har økt, og SOS-barnebyer jobber målrettet og sammen med myndighetene for å styrke kapasiteten rundt fosterfamilier, gjennom blant annet rekruttering og opplæring av fosterforeldre, veiledning og oppfølging, psykologisk og sosial støtte til barn og familier, avlastning og praktisk hjelp. De samarbeider tett med skoler, helsevesen og lokale myndigheter.
Fra barneby til nabolag
Å styrke fosterfamilier og fagmiljøer rundt dem er en investering i barns framtid. Det gir barn som har mistet mye, en ny sjanse til å vokse opp i trygge omgivelser – med voksne som blir.
Denne endringen handler om å gi barn et mer normalt liv – og å styrke deres tilhørighet i lokalmiljøet.
