Ungdom uten familie sliter på arbeidsmarkedet

Nedstenging av land verden over kan i verste fall føre til en hel “lockdown-generasjon” som blir utestengt fra arbeidsmarkedet. Aller verst er situasjonen for ungdom uten foreldreomsorg.

Barn og unge som har vokst opp uten foreldreomsorg eller i alternativ omsorg som institusjoner eller fosterhjem har større risiko for å bli stående utenfor arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig.

Lockdown-generasjonen

Allerede før koronapandemien var det ifølge ILO (Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen) flere enn 267 millioner unge mennesker som ikke var hverken i jobb, opplæring eller under utdanning. De økonomiske effektene av pandemien har rammet unge uforholdsmessig hardt, med avbrudd i utdanning og opplæring, arbeidsledighet eller nedgang i sysselsettingsprosent eller lønn og større vansker med å finne seg jobb. Mange unge jobber i uformell sektor eller innenfor yrker som er spesielt utsatt i nedgangstider. Det er all grunn til å ta ILOs bekymring på alvor sier Paula Jahn, ansvarlig for ungdom og partnerskap i SOS-barnebyer internasjonalt.

- Unge er de mest sårbare i en slik krisesituasjon. De mister muligheten til å komme seg inn på arbeidsmarkedet og få verdifull arbeidspraksis. De blir stående utenfor og får ikke utviklet sitt potensiale som arbeidstakere og bidragsytere til samfunnet. Mange har fått utdanningen avbrutt og selv om de fullfører vil det bli vanskeligere for dem å komme seg inn på markedet som nyutdannet. ILO snakker allerede om risikoen for en «lockdown-generasjon», som er alle de unge menneskene som er hardt rammet av effektene av pandemien. Det skjer over alt - ingen land blir spart, sier Jahn.

De som vokser opp uten en familie som kan støtte dem og rettlede, som mangler tilhørighet til en familie eller lokalsamfunn og nettverket rundt – stiller svakere enn sine jevngamle når det gjelder utdanning, opplæring og jobbmuligheter. Foto: Leonora Barclay
De som vokser opp uten en familie som kan støtte dem og rettlede, som mangler tilhørighet til en familie eller lokalsamfunn og nettverket rundt – stiller svakere enn sine jevngamle når det gjelder utdanning, opplæring og jobbmuligheter.

Stigmatisering og manglende ferdigheter

Et stadig tøffere arbeidsmarked gjør det enda verre å få seg jobb for dem som i utgangspunktet stiller bakerst i køen. Undersøkelser fra flere land viser at unge som har vokst opp i alternativ omsorg har færre kvalifikasjoner og større problemer med å skaffe seg jobb. Det er en utfordring at mange som vokser opp i spesielt institusjoner ikke får de livsmestringsferdighetene de trenger for å kunne klare seg selv, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer.

- Ungdommene forteller selv at de opplever stigmatisering og diskriminering fordi de har vokst opp i alternativ omsorg. De understreker også savnet av å mestre ferdigheter de trenger for å kunne bo for seg selv, i tillegg til opplæring og praksis i fagkunnskaper som gjør det mulig for dem å få jobb.

Trenger tiltak

Både i land med gode velferdssystemer og land med dårlig utbygd sosialtjenester finnes det få eller ingen tiltak som skal sikre at unge som har vokst opp i alternativ omsorg får den støtten de trenger for å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

For å minske gapet og gi unge mennesker like muligheter til sysselsetting uansett bakgrunn, trengs det et samarbeid mellom offentlig og privat sektor, mener Sissel Aarak. Gode og effektive løsninger som kan fange opp dem som faller utenfor det formelle arbeidsmarkedet, sikrer at verdifull arbeidskraft ikke går tapt.

Yrkesopplæring og mentoring gir unge muligheten til å bli selvstendige voksne som kan bidra til samfunnet sitt og legger til rette for vekst og utvikling. Foto: Cornel van Heerden
Yrkesopplæring og mentoring gir unge muligheten til å bli selvstendige voksne som kan bidra til samfunnet sitt og legger til rette for vekst og utvikling.

Gi ungdommen en sjanse

YouthCan! er et globalt initiativ fra SOS-barnebyer for å bedre mulighetene på arbeidsmarkedet for unge som har vokst opp uten stabil foreldreomsorg. Dette sysselsettings-programmet samarbeider tett med aktører i privat sektor slik at ungdommer får yrkesopplæring, praksisplass og arbeidserfaring.

- Vi ser at opplæring som gir praktisk kompetanse og ferdigheter, muligheter for mentortjenester eller at potensielle arbeidsgivere involverer seg i å sikre relevant yrkesopplæring det er et faktisk behov for, er konkrete tiltak som har stor betydning for ungdoms muligheter til å få seg jobb, sier Sissel Aarak.

YouthCan! ble etablert i 2017, og finnes allerede i 31 land. I 2019 fikk 5 700 ungdommer som har vokst opp uten foreldreomsorg hjelp til opplæring og sysselsetting gjennom dette programmet.

- Arbeidskraften som ligger i dagens unge, er en ressurs vi ikke har råd til å gå glipp av.

Sissel Aarak, generalsekretær
YouthCan! er et globalt initiativ fra SOS-barnebyer for å bedre mulighetene på arbeidsmarkedet for unge som har vokst opp uten stabil foreldreomsorg. Foto: SOS-barnebyer
YouthCan! er et globalt initiativ fra SOS-barnebyer for å bedre mulighetene på arbeidsmarkedet for unge som har vokst opp uten stabil foreldreomsorg.

Viktig for utviklingen

At unge mennesker har muligheten til å få en jobb de kan skaffe seg et levebrød av, er ikke bare viktig for hver enkelt ungdom. De spiller også en stor rolle for utryddelse av fattigdom og økonomisk vekst og velferd for det brede lag av befolkningen, sier Sissel Aarak.

- Arbeidskraften som ligger i dagens unge, er en ressurs vi ikke har råd til å gå glipp av. Ungdomsledighet er en driver for sosial misnøye, som bare blir større ettersom arbeidsledigheten øker til tross for at tiltak har gjort at stadig flere unge får utdanning, avslutter Aarak.