Tilbakeslaget

Pandemiens konsekvenser

I Peru vender unge voksne tilbake til barnebyene, i Nepal mister forsørgere jobben og i Kosovo og Russland blir familier værende lenger i familieprogrammene. De økonomiske konsekvensene av pandemien preger nå en hel verden.

 – Pandemien har påvirket folks fysiske og psykiske helse, tilgangen til utdanning og arbeid. I Peru ble mer enn 2,2 millioner jobber borte i løpet av 2020.  Arbeidsledigheten blant unge under 30 år økte fra 10,3 prosent I 2019 til 14,7 prosent i 2020, sier Stephany Orihuela Otárola i SOS-barnebyer Peru.

Unge voksne ble ekstra hardt rammet siden mange av dem jobbet i den uformelle sektoren. Her ble mye aktiviteten innen turisme, transport og salg helt borte da landet stengte ned. For stadig flere ble redningen familien.

Tilbake sto de som har vokst opp under alternativ omsorg.

Familierådgiver gir opplæring. Foto: Alejandra Kaiser
SOS-barnebyer i Peru har vært nødt til å utvikle egne tiltak for å sikre unge voksne og familier støtten de trenger.

Kartla tidligere deltakere

– Mange av dem sto uten andre inntektskilder, de falt utenfor myndighetenes støtteordninger og hadde ikke sosiale nettverk som kunne hjelpe dem. Dermed ble vi nødt til å utvikle våre egne tiltak for å sikre dem støtten de trengte, sier Otárola.

For å identifisere hvem som nå befant seg i en så alvorlig situasjon at de trengte øyeblikkelig hjelp, kartla SOS-barnebyer både de som hadde vokst opp under deres omsorg, og tidligere deltakere i familieprogrammet.

Mer enn 150 unge voksne og familier som egentlig var “utskrevet”, ble deretter fulgt opp gjennom åtte måneder. Det inkluderte alt fra penger til å kjøpe mat, smittevernsråd, arbeidstrening og psykologisk støtte.

Samlet inn penger blant de ansatte

Også i Kosovo har de slitt med høy arbeidsledighet, særlig blant de unge da servicenæringen stengte ned. Uten sikkerhetsnett verken i form av familie eller myndigheter, måtte SOS-barnebyer gå kreativt til verks for at deres tidligere ungdommer skulle ha noe å leve av.

– Vi begynte å samle inn penger blant de ansatte. Da det ble kjent, greide vi også å få andre givere på banen. Slik fikk vi sikret at alle hadde den maten og de medisinene de trengte, sier programdirektør Ora Bytyçi i SOS-barnebyer Kosovo.

Samtidig jobbet de opp mot myndighetene for at de unge skulle inkluderes i støtteordningene som kom med pandemien. I dag er heldigvis restriksjonene lettet, og mange av ungdommene fra SOS-barnebyer er tilbake i jobb. Derimot ble Bytyçi og kollegene nødt til å utsette den planlagte «utskrivingen» av flere familier fra 2020 til 2021.

Mange familier i familieprogrammene er hardt rammet av pandemien både økonomisk og helsemessig. Illustrasjonsfoto: Nina Ruud
Mange familier i familieprogrammene er hardt rammet av pandemien både økonomisk og helsemessig.

Stress, depresjoner og vold

Det samme er tilfelle for SOS-barnebyer Russland. Her er familier i familieprogrammet hardt rammet av pandemien både økonomisk og helsemessig. Flere av foreldrene har mistet jobben, de har ingen sparepenger og har også hatt problemer med fjernundervisningen av barna.

– Sammen utløser dette stresset både angst, depresjoner og vold i hjemmet. Tilbakeslag etter tilbakeslag som gjør veien tilbake til uavhengighet lenger, sier programdirektør Julia Bernova i SOS-barnebyer Russland.

Nirmala med sine to barn. Foto: SOS-barnebyer
Nirmala vokste opp i en SOS-familie i Nepal. Nå måtte hun henvende seg til barnebyen igjen og søke om støtte. - Det er vanskelig å betale husleie, skaffe mat til barna og sørge for at de får utdanning, når jeg ikke har noen inntekt, sier hun.

Nepal trenger hjelp

I Nepal sliter også familier i familieprogrammet på grunn av  forsørgere som har mistet jobbene sine. Våren 2021 var landet blant de aller hardest rammede av korona, der den indiske Delta-varianten førte til overfylte sykehus og stor mangel både på medisinsk utstyr og personell.

Totalt er det registrert nesten 630.000 smittede av en befolkning på 30 millioner. Og til tross for begrenset adgang til barnebyene, har smitten spredt seg der også.

– Familier rammes mye hardere nå enn under første smittebølge. Forsørgere mister jobben, sliter med å skaffe nok mat og venter på å motta støtte fra myndighetene, sier nasjonaldirektør Ishwori Prasad Sharma i SOS-barnebyer Nepal.

Som i Peru har også flere unge voksne vendt tilbake til barnebyene i Nepal for støtte. I tillegg strømmer det til med nye desperate mennesker som trenger nødhjelp.

– Vi håpet virkelig at livet skulle bevege seg mot normalen igjen etter 10 måneder med nedstenging i 2020. Men nå er det verre enn noen gang. Vi trenger hjelp for å komme gjennom denne tøffe tiden, sier Sharma.