Sultkatastrofen i Somalia øker i omfang
Frem til sommeren anslås det at over halvparten av alle barn i Somalia vil lide av akutt underernæring. Klimakrise, tørke og sult har tvunget over én million mennesker bort fra hjemmene sine.
17. januar 2023
Heller ikke i fjor høst kom det livsviktige regnet til Somalia. Om det blir som man frykter, at regnet også uteblir i «den store regntiden» fra april til mai i år, anslås det at 1,8 millioner somaliske barn vil være akutt underernært innen sommeren.
Nesten åtte millioner somaliere er nå berørt av den dramatiske tørken, og dette kartet viser hvor fort sultkatastrofen har utviklet seg det siste halve året. I mai i fjor var store deler av landet i oransje sone for kritisk matmangel. Nå er store deler av kartet illevarslende rødt, som viser at sultkatastrofen er en nødsituasjon. Kun en liten stripe øverst i nordvest er nå oransje.
Behandling gir håp
De mest sårbare er de yngste barna. I tillegg til gravide, ammende kvinner og den eldste delen av befolkningen.
– Vi har observert en økning i antall pasienter som oppsøker helsehjelp hos oss. Antall underernæringstilfeller har tredoblet seg de siste månedene, forteller Nuuradin Mohamed, direktør for mor- og barn-sykehuset til SOS-barnebyer i hovedstaden Mogadishu.
SOS-barnebyer er til stede i fire regioner i Somalia hvor vi blant annet driver fem sykehus, fem helsesentre og har sju mobile team, i tillegg til 100 samfunnsarbeidere. Ved de fem sykehusklinikkene har det blitt etablert såkalte stabiliseringssentere for å klare og ta unna det høye antallet akutt underernærte barn.
– Noen av barna som blir lagt inn her, har fått tilstanden stabilisert og normalisert bare i løpet av ti dager. Det er vanskelig å tro hvor raskt noen av dem blir friske, forteller Najmo Mahad, som er operasjonssykepleier ved senteret i Mogadishu.
Kvinner og jenter i fare
Pasientene som får behandling og helsehjelp på SOS-barnebyers sykehus og sentre, har som så mange andre ofte reist langt for å få hjelp. Hele 90 prosent av landarealet i Somalia er berørt av tørken, noe som har gitt enorme forflytninger, særlig inn mot de store byene. 1,1 millioner mennesker er fordrevet fra hjemmene sine, og det store flertallet av disse er kvinner og barn som reiser alene til provisoriske flyktningeleirer mens mennene i familien prøver å finne arbeid. Det gjør kvinnene og jentene spesielt utsatt for kjønnsbasert vold, kjønnslemlestelse og barneekteskap. Derfor jobber SOS-barnebyer både med psykososial støtte, rådgivning og mekling for disse kvinnene, i tillegg til umiddelbar klinisk behandling etter voldtekt. Vi har også opprettet seks barnevennlige soner på helsestasjoner og i lokalsamfunn, som gir 3000 barn trygge omgivelser og rom for lek.
Dette gjør vi:
- Vi driver fem sykehus, har fem helsesentre, syv mobile team og 100 samfunnsarbeidere i fire regioner. Fra januar til oktober har 319 965 personer fått helsehjelp.
- Vi har opprettet 6 barnevennlige soner på helsestasjoner og i lokalsamfunn, som gir 3000 barn trygge omgivelser og rom for lek.
- Vi gir helsehjelp til gravide, ammende og nyfødte.
- Vi gir støtte til internt fordrevne.
