Sult – mer enn bare mat

Ernæring er helt grunnleggende for barns fysiske og psykiske utvikling. For å unngå feilernæring er barnet avhengig av omsorg. Stressnivået og den psykiske helsen til omsorgsgivere er et viktig aspekt som påvirker evnen til å ta til seg næring for et barn.

Hvem: Ingunn Marie S. Engebretsen, Professor, Senter for Internasjonal Helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Aktuell: Jobber med global ernæring og global mental helse

Ingunn Marie S. Engebretsen, Professor, Senter for Internasjonal Helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.
Ingunn Marie S. Engebretsen, Professor, Senter for Internasjonal Helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.

I 2020 gikk nobels fredspris til Verdens matvareprogram for å bekjempe sult. Hvorfor er dette temaet ekstra viktig nå?

Verden har gjort store fremskritt med å redusere underernæring og barnedødelighet de siste tiårene. Dessverre har vi de siste årene sett at nedgangen i antallet som opplever sult har snudd og vi har nå nærmere 700 millioner mennesker som faktisk får for lite mat ifølge verdens matvareprogram. Dette er et resultat av kriser og konflikt som gjerne er en følge av økende klimaendringer. Barn er ekstra sårbare under disse utfordrende forhold og rammes av sult, malaria og andre infeksjonssykdommer, underernæring og avbrutt skolegang. Uro og dårlige avlinger driver stadig flere på flukt. Covid-19 pandemien har rammet fattige og sårbare gruppers økonomi spesielt hardt og man regner med at det vil ta lang tid å komme på rett kjøl igjen. Tap av arbeid, stengte eller overbelastede helsetjenester, nedstengte skoler og en pågående matusikkerhet kan gjøre det svært utfordrende å nå bærekraftsmålet å utrydde sult innen 2030. I tillegg har stenging av skoler verden over gjort at mange skoleelever har mistet et viktig måltid som mange familier ikke klarer å erstatte.

 Dette gjelder ikke bare i lavinntektsland, men er viktig også for fattige barn og unge i rikere land. I følge «Global Hunger Index» er nå 144 millioner barn veksthemmet på grunn av dårlig ernæring, det er mer enn hvert 5. barn. Så mange som 5,3 millioner barn under 5 år dør hvert år og man regner med at underernæring direkte eller indirekte bidrar til halvparten av disse dødsfallene.

Verdens matvareprogram er en viktig aktør i å bekjempe sult og bedre matvaresikkerheten i utsatte land og i utilgjengelige kriser. Men underernæring er også et stort problem der det ikke er pågående konflikter og naturkatastrofer. At Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara har flest underernærte barn i verden, handler først og fremst om fattigdom. Så her må vi også tenke mer langsiktig.

Hva er egentlig sult og hva gjør sult med barn over tid?

I nyhetsbildet ser vi hyppig bilder fra akutte alvorlige kriser, for eksempel nylige bilder fra Jemen, med avmagrede barn som lever i farlige og utsatte situasjoner. Noen av dem står i fare for å dø av sin akutte underernæring eller vil være sårbare for senfølger av traumatiseringen den akutte underernæringen medfører for dem, både fysisk og psykisk.

Ernæring er grunnleggende for barns utvikling, også på lang sikt. Feilernæring er en stor risiko for fysisk helse, vekst, evne til å lære, psykisk helse og trivsel. Dette gjelder både den faktiske mengden mat og energien den gir for kroppens funksjoner, og kvaliteten på maten som bør være variert og inneholde vitaminer og mineraler som er viktig for hjernens utvikling og barns kognitive, sosiale og psykologiske utvikling. De første 1000 dagene, fra unnfangelse til barnets andre bursdag, er svært avgjørende for barnets vekst og utvikling. Noen eksperter sier at alvorlig feilernæring i de første leveårene blir en slags livstidsdom. Tidlig innsats mot feilernæring av barn er derfor svært viktig.  Arbeid for bedret ernæring og matsikkerhet er avgjørende av flere grunner. Sult kan være traumatiserende, og reaksjonene kan likne på reaksjoner knyttet til det å utsettes for vold. En annen dimensjon er at det å oppleve sult og mangel på mat kan oppleves ydmykende, stigmatiserende og skamfullt. Det finnes vel ikke noe verre for en forelder å ikke kunne gi barnet sitt nok eller riktig mat.

Du sier at mat alene ikke kan løse verdens sultproblemer. Hva mener du med det?

En eldre forestilling, som av og til gjengis i mediene, er basert på at sult og nødhjelp kan løses gjennom enkle prosesser der rike land donerer penger og deler ut mat og utstyr til trengende mennesker. Dette fungerer kun i akuttfaser og bidrar ikke til varige endringer. I verste fall kan denne type hjelp ødelegge lokal produksjon og markeder. I dag jobbes det annerledes innenfor bistand og utvikling der eierskap og bærekraft vurderes på helt andre måter. Det er også viktig å integrere ernæring og helse i sosialt og forebyggende arbeid. Et helhetlig, langsiktig arbeid med barn og unge er viktig. Når SOS-barnebyer jobber tett med barn, barnas familier og fosterfamilier og gir omsorg til hele barnet tenker jeg de gjør noe riktig. Med helhetlig omsorg tenker jeg på at de både ivaretar fysiske, sosiale og psykiske arenaer i den aktuelle settingen.

Hvorfor er foreldres psykiske helse viktig for barnets ernæring?

For å unngå feilernæring er barnet avhengig av omsorg. Stressnivået og den psykiske helsen til foreldre eller andre omsorgsgivere er et viktig aspekt som påvirker evnen til å ta til seg næring for et barn. God psykisk helse hos foreldre øker i mange tilfeller barnas muligheter til å få riktig og god ernæring. Det å være tydelig og kjærlig til stede i et barns liv påvirker matvaner på lang sikt. Å ikke kunne skaffe nok mat til barna sine er en enorm belastning som fører til stress som igjen har negative virkninger på samspillet med barna. Studier har vist at når mor er deprimert, øker risikoen for feilernæring hos barna. Jeg vet at SOS-barnebyer er opptatt av å pleie mor-barn relasjonen, og følge opp omsorgsgivernes psykiske helse gjennom opplæring i foreldrerollen og støtte til å mestre hverdagen. Omfattende forskning gjennom mange år viser at effekten av direkte ernæringstiltak øker når de kombineres med psykososial støtte til familier.  

Dette viser at sult er sammensatt og at selv om ernæring i bunn og grunn handler om mat, tar vi med oss kunnskapen om at nok mat ikke alltid er nok om verden virkelig skal få matro.