Pappaprogrammet gir støtte til fedre

Peru, Juliaca

I Peru er machokulturen sterk, og fedre som blir stående alene med omsorgen for barn blir ofte stigmatisert. Gjennom pappaprogrammet får deltakerne støtte til å snakke ut om følelser og hvordan ta ansvar og bli en mer omsorgsfull far.

Miguel (10) og Carlos (6) var små den dagen moren ikke kom hjem. Guttene er fra landsbygda i Juliaca, i Peru, og bor sammen med faren sin. Da moren forlot dem, ble hverdagen tøff for den lille familien.

Det er ikke så lett å være aleneforsørger i Peru. Spesielt ikke når det er kvinnen som frivillig velger å forlate familien sin. Machokulturen i landet er så sterk, at når det er mannen som blir forlatt, så blir han sett ned på. Mange opplever å bli utestengt, føler seg lite verdt og hverdagen blir fort veldig ensom. Sånn var det for pappa Juan (31) da han sto alene igjen med sønnene sine.

På skolen opplevde guttene å bli fryst ut og oversett av både lærere og klassekamerater. De ble ertet og plassert bakerst i klasserommet. Miguel er delvis lammet og sliter med språket. Carlos ble mobbet på grunn av medfødt leppe-kjeve-ganespalte. Lærerne manglet kunnskap om hvordan de skal håndtere og hjelpe barn med funksjonshemninger, så det enkleste ble å overse dem begge. Til slutt ville ikke lenger guttene gå på skolen.

Det er gøy å spille ball sammen. Foto: Julie Valholm Nilsen
Forholdet mellom søsknene er godt og trygt, og det er gøy å spille ball sammen.

– Det viktigste er at vi har hverandre.

Juan gikk lenge med et håp om at kona ville komme tilbake, slik at de kunne bli en familie igjen. De hadde tatt opp lån for å gi Carlos operasjonene han trengte og for å gi Miguel den ekstra hjelpen han behøvde. Juan satt igjen med alt ansvaret og regningene hopet seg opp. Hvorfor hun valgte å dra, er noe Juan aldri vil forstå.

– Det viktigste er at vi har hverandre, sier Juan stolt med guttene sine under hver arm.

Motivasjon fra pappaprogrammet

Juan opplevde at hans rolle som alenefar ble sett ned på i lokalsamfunnet, der tradisjonelle kjønnsrollemønstre og en sterk machokultur ikke tilsier at en mann skal gjøre husarbeid og være en kjærlig far. I et samfunn der vold i hjemmet, både mot kvinner og barn, fremdeles er svært utbredt. I et slikt samfunn er det vanskelig for menn å skape seg en mannsidentitet som er uavhengig av machorollen. De mangler gode rollemodeller for hva det vil si å være en tilstedeværende og trygg partner og far.

For å endre den negative spiralen av vold og fravær og gi flere barn et bedre og tryggere oppvekstmiljø, driver SOS-barnebyer i Peru pappaprogrammet "Aktivt farskap". Målet er å redefinere maskulinitet og papparollen, og det legges spesielt vekt på å øke kunnskapen om hvor skadelig oppdragervold er for barn, og at det i stor grad påvirker barns selvfølelse negativt og er noe som går i arv. I 2019 gjennomførte flere enn 300 fedre dette programmet, forteller Stephany Orihuela i SOS-barnebyer.

Stephany Orihuela i SOS-barnebyer.
Stephany Orihuela i SOS-barnebyer Peru

–  Rundt 90% av fedrene som er med, forteller at de har vært voldelige mot partneren og barna sine. Gjennom programmet jobber vi med å endre tankesett og reaksjonsmønstre, vi gir dem verktøy de kan bruke i hverdagen og samspillet i hjemmet, og skaper en større bevissthet rundt hva det vil si å ha et sunt familieforhold. Vi ser at dette hjelper dem med å endre måten de møter både barna og partneren sin. Aktivt farskap utgjør en stor forskjell, og vi ser at fedrene i stor grad ønsker og velger å endre adferd, sier Orihuela.

Familien Perez er en av familiene som får støtte fra SOS-barnebyers pappaprogram. Programmet gir både økonomisk støtte og veiledning, blant annet til å ta aktiv del i oppdragelsen av barna og påta seg et større ansvar og oppgaver i husholdningen. De lærer hvordan man skal snakke om følelser og hvordan de skal møte barnas ulike behov.

Menn sitter på plaststoler i en sirkel, de deltar på workshop i pappaprogrammet i Peru.
Fedre i pappaprogrammet deltar på workshop. Foto: Nina Ruud

Juan er takknemlig for hjelpen de får og alle tre ser lysere på fremtiden. SOS-barnebyer har skaffet en lærer som skal hjelpe Miguel med språket og forbedre motorikken hans.  Det jobbes også med å bygge på et ekstra rom på huset slik at de får et kjøkken. Pappa Juan liker å lage mat og synes det er viktig at de spiser middag sammen som en familie. Han forteller at SOS-barnebyer motiverer han til å være en bedre far og være så mye han kan med barna.

– Til tross for all motgang vi har hatt så holder vi sammen, forteller han stolt mens guttene leker sammen i hagen.

 

* Barnas navn er endret av personvernhensyn.