Stort behov for mental hjelp

Så langt er 549 mennesker, av dem 41 barn, bekreftet døde. 12 millioner mennesker har et akutt behov for livreddende nødhjelp. 
 
Situasjonen i beleirede byer som Mariupol, Irpin, Vorzel, Bucha, Hostomel, Stanytsia Luhanska, Sievierodonetsk. Starobilsk og Popasna blir stadig verre. Befolkningen er uten strøm, oppvarming, mat, vann og muligheten til å kommunisere med omverdenen.  

- Vi mister en generasjon

Ifølge FN har nå 2,3 millioner mennesker flyktet fra Ukraina. Og mens det akkurat nå er aller viktigst å sørge for at barn og familier er trygge, er Serhii Lukashov bekymret for hva masseflukten vil ha å si for landets fremtid. 
 
- En halv million barn har flyktet ut av landet. Vi er selvsagt svært lettet over at så mange nå er trygge. Men samtidig er vi også bekymret for at mange av dem ikke vil komme tilbake hvis denne krigen blir langvarig. Vi risikerer å miste store deler av en hel generasjon barn og unge. Det kan bli skjebnesvangert for landet.    

Store behov

Lviv i den vestlige delen av landet, en by på rundt 700 000 innbyggere, huser nå 200 000 internt fordrevne. Byen, som ligger 70 km fra grensen til Polen, er helt på bristepunktet, og det er mangel på telt, sanitæranlegg, medisiner og mobile sykehus. I tillegg er det et stort behov for psykososial støtte.  

Trygg, men redd

Alina Bobko er psykolog og jobber med ungdommer i SOS-barnebyers programmer i Kyiv. Etter dager og netter i midlertidige bomberom, og med konstant frykt, bestemte Alina og mannen at hun måtte komme seg unna med deres 12 år gamle sønn og nevøen på fire. Planen var å dra til den vestlige delen av landet, men fordi sikkerhetssituasjonen også her ble verre, ble hun rådet til å ta barna med seg over grensen til Polen. Der er de nå i trygghet, men Alina forteller at dagene er svært tøffe. 
 
- For meg er det nesten verre å være her og vite at mannen min og andre jeg er glad i er igjen hjemme. Jeg er urolig for dem hele tiden. 

Fortsetter viktig mental oppfølging

Psykososial støtte er en viktig del av SOS-barnebyers arbeid, og Alina følger fortsatt opp ungdommene som er igjen i Kyiv. 
 
- Jeg snakker mye med ungdommene jeg jobber med på telefon. De er redde, og jeg får innimellom oppringinger midt på natten. Det er da angsten er verst. Og jeg hører redselen i stemmen deres.    

«Survivor’s guilt»

Hun understreker også hvor viktig det er med psykososial hjelp og støtte for dem som har flyktet fra krigen. Hun kjenner selv på en sterk følelse av «survivor’s guilt» (overlevendes skyld), som er svært vanlig blant mennesker som har overlevd eller kommet seg unna en traumatisk situasjon hvor andre har mistet livet eller står i fare for å dø. Og selv som psykolog har hun behov for hjelp. 
 
- Ja, jeg ser at jeg også trenger hjelp. Og jeg vet hvor viktig det er for at jeg skal kunne fortsette å hjelpe ungdommene med deres traumer. Det vil jeg ikke kunne gjøre, hvis jeg selv sliter med å håndtere mine egne følelser. 

Vil hjem

Det er vanskelig å slå seg til ro med å være i trygghet så lenge ektemann, familie og venner er igjen i det krigsherjede landet. Og Alina Bobko har et sterkt ønske om å kunne returnere til hjemlandet. 
 
- Jeg tror at det en dag skal bli mulig å reise hjem igjen. Jeg vil hjem til familien min, og gjenoppbygge livet mitt. 

Dette gjør vi i Ukraina nå og på lengre sikt:

Umiddelbar støtte til barn – og deres familie – i fosterhjem og statlige barnevernsinstitusjoner:

• Rundt 300 barn og 100 voksne fra fosterfamilier i SOS-barnebyers program er evakuert til SOS-barnebyer i Polen. De som er igjen i Ukraina oppholder seg i relativt trygge steder.
• 200 familier fra våre programmer i Luhansk-regionen har fått støtte til innkjøp mat, vann og andre nødvendige varer de trenger for å overleve. Dette utvides med ytterlige 1 000 familier.
• SOS-barnebyer i naboland som Polen, Romania og Moldova tar imot og bistår barn og familier som har flyktet fra Ukraina.
• Sammen med lokale partnerorganisasjoner jobber vi med å sikre mat, nødvendige forsyninger, psykososial støtte og evakuering av barn i statlige institusjoner og fosterfamilier.
• Så langt er 4 000 barn fra institusjoner evakuert til naboland.

Internt fordrevne og flyktninger:

• Mat og andre basisvarer, hygieniske artikler, sanitære fasiliteter og husly til 60 000 barn og voksne, i samarbeid med to lokale organisasjoner.
• Nødhjelp til flyktninger.  SOS-barnebyer i naboland som Polen og Romania trapper opp innsatsen for barn og familier på flukt.

Styrke familier i tiden fremover:

• På lengre sikt, jobbe for å støtte familier slik at de kan gjenoppbygge livet og hverdagen igjen sammen med partnerorganisasjoner.

Du kan bidra til dette arbeidet!