Bidrar til trygghet og skolegang

En tur til Tanzania i regi av den tidligere islandske banken Kaupthing og meglersjef Jan Petter Sissener ble gull verdt for SOS-barnebyer.

– Kundeturer har jeg arrangert så lenge jeg kan huske, og det er alltid veldig hyggelig, men i 2006 bestemte jeg meg for at det måtte være mulig å kombinere disse turene med noe intelligent, forteller meglernestor og investor Jan Petter Sissener.

Da Sissener på midten av 2000-tallet bestemte seg for å bli fadder for SOS-barnebyer, var det et resultat av en tanke som hadde kvernet i hodet hans lenge. – Jeg syntes ideen om å være med og hjelpe barn i nød var en spennende utfordring. Da jeg begynte i Kaupthing, inviterte vi derfor med oss gode kunder på tur til en SOS-barneby med påfølgende safari, og fikk der oppleve SOS-barnebyers aktiviteter i levende live.

Multiplikatoreffekt

Den turen har resultert i en god del nye faddere, fire bygninger og sosialsenter, i tillegg til direkte hjelp til flere barn utenfor barnebyen, sier Sissener. I fjor høst var brorparten av gruppen igjen tilbake i Tanzania for å delta på åpningen av bygningene de hadde bidratt med midler til å reise. I dag har gruppen funnet et nytt prosjekt å støtte i byen Mwanza i Tanzania.

Mye av motivasjonen ligger nok i den sosiale samvittigheten og en overbevisning om at for å bidra må man begynne med å hjelpe barna. Alle barn fortjener å ha en god oppvekst med utdanning. Jeg satte stor pris på turen til Tanzania og ble veldig imponert over det arbeidet SOS-barnebyer gjør der nede.

Jan Petter Sissener
Mye av motivasjonen ligger nok i den sosiale samvittigheten og en overbevisning om at for å bidra må man begynne med å hjelpe barna, sier Jan Petter Sissener.
- Mye av motivasjonen ligger nok i den sosiale samvittigheten og en overbevisning om at for å bidra må man begynne med å hjelpe barna, sier Jan Petter Sissener.

Sissener sier at Kaupthing den gang selv kunne valgt å gi den summen kundeturen kostet, men at man da ville gått glipp av multiplikatoreffekten som følger av flere individuelle givere.

– For meg er det viktig å motivere venner og kunder til å bidra, og det gjør nok også de andre som var med på turen. Da blir effekten veldig mye sterkere.

Vil inspirere

– Nordmenn ønsker ikke alltid å snakke om sin filantropi. Undervurderer de signaleffekten giverglede kan ha på andre? – Ja, de gjør nok det. De færreste ønsker publisitet rundt at man er en bidragsyter. At noen ønsker anonymitet må man ha respekt for, sier Sissener og innrømmer at det sitter langt inne å snakke om engasjementet i SOS-barnebyer også for ham.

– Men forhåpentligvis kan jeg inspirere noen andre til å bli fadder, og da er det verdt det. Verden er full av mennesker som trenger hjelp, og dessverre må man velge ut noen hjertesaker man ønsker å støtte.

Sissener viser til at veldedighet er betydelig mer vanlig i USA, og at kritikken mot Ingeborg Sørensens Valentinerball på slutten av 1990-tallet er et eksempel på at positive bidrag har lett for å bli mistolket i Norge. – Men jeg tror vi går mot mer amerikanske forhold her også etter hvert. Vi har ikke råd til å opprettholde det samfunnet vi har lagt opp til, og kommer til å bli mer avhengig av frivillighet i fremtiden.

– Kan du si noe om hvor mye du har bidratt med til SOS-barnebyer? – Det ønsker jeg ikke, men de har nok mottatt noen millioner fra oss som deltok på kundeturen. Sånn sett var det en vellykket tur for begge parter.

Barn i SOS-barnebyers programmer i Tanzania