Statsløs familie uten rettigheter

Mexico

– Jeg har levd i fattigdom i 40 år. Håpet mitt er at barna mine får en ordentlig utdanning og et godt liv, sier Carlos (40).

Carlos og kona Marcela flyktet fra Guatemala til Mexico for over 20 år siden. Selv om alle de syv barna deres er født i Mexico, er hele familien statsløse. Det betyr at de står uten grunnleggende rettigheter og ikke får tilgang til utdanning, helsehjelp eller andre statlige støtteordninger.

Familien bor i El Refugio, et lite samfunn med 200 mennesker, 15 minutter fra grensen mellom Mexico og Guatemala. Noen av innbyggerne er meksikanske, men de fleste som bor her migrerte fra borgerkrigen i Guatemala på 80-tallet. Noen kaller det et glemt samfunn - de mangler sanitæranlegg og skole. Mange av barna er underernærte, og forekomsten av tenåringsgraviditeter er høy.

Flyktet fra borgerkrig

Carlos og hans foreldre var blant 200 000 guatemalanere som tidlig på 80-tallet flyktet fra borgerkrigen til nabolandet Mexico. Etter fredsavtalen i 1996 flyttet familien tilbake til Guatemala, og mistet sin status som flyktninger i det de krysser grensen.

Tilbake i Coban, Guatemala, møter Carlos Marcela og de gifter seg. I 1998 ble huset deres ødelagt i orkanen Mitchs herjinger. På bar bakke, og uten ID-bevis, bestemmer de seg for å flytte til Mexico i håp om et liv med flere muligheter og en tryggere tilværelse unna den økende volden i hjemlandet.

Nå har familien bodd i El Refugio i over seks år. Carlos har klart å kjøpe en tomt og bygget et beskjedent hjem. Eldstedatteren Laura er gift og bor med mannen i nærheten. Hun har ingen utdanning.

Statsløs familie med 7 barn.
Selv om alle de syv barna til Carlos og Marcela er født i Mexico, er hele familien statsløse.

Selv om barna formelt ikke kan innskrives i skolen, gikk de en stund på den eneste skolen i området. For å komme dit måtte de gå i 45 minutter, og de kunne bare delta som passive lyttere. De fikk ikke uniform eller skolemateriell – og kunne heller ikke motta regjeringens studentstøtte som for eksempel matkurver.

– Da skoleåret var over, fikk de ikke lov til å rykke opp til de neste klasse. Dermed sluttet de å gå, forteller Carlos.

Familien har også stått utenfor tilgang til kommunens sosiale prosjekter, som blant annet kunne ha gitt de byggematerialer for å forbedre hjemmet sitt. Carlos innrømmer at de føler seg diskriminert av noen av naboene, siden huset deres er laget av presenninger, papplater og mangler ordentlig gulv.

Innmeldt i skolen for første gang

SOS-barnebyer i Mexico har jobbet med familier i Chiapasregionen i over 16 år. I lokalsamfunn som El Refugio fokuserer vi på å styrke foreldreferdighetene og skaffe dokumenter familiene trenger for å få tilgang til sosiale tjenester.

– For tiden er det 30 familier som er papirløse, sier Graciela Aguilas, familierådgiver i SOS-barnebyer. Det er viktig for barnas livskvalitet at familiene mottar ID-dokumenter slik at de kan jobbe, få tilgang til helsetjenester, utdanning og andre støtteordninger. Foreløpig veileder teamet familien og 28 andre barn i El Refugio til å bli registrert slik at de kan gå på skolen og få skikkelig helsehjelp.

I juli i fjor fikk barna legetime der alderen deres ble bekreftet. Med et dokument signert av legen vil de nå endelig kunne få fødselsattester. Det betyr at de i det kommende skoleåret kan melde seg inn på like linje med andre elever.

I mellomtiden ønsker Carlos å reise til hjembyen sin, Coban, for å få tak i sine egne identitetsdokumenter. Det vil gi han mulighet til å finne arbeid i større bedrifter som har bedre arbeidsforhold.

– Jeg ønsker å jobbe i byen, så jeg kan få råd til å bygge betonggulv i hjemmet vårt og gi barna mine soverom. Akkurat nå sover de på gulvet, sier Carlos. Da må jeg være borte fra familien min, men de vil få det bedre med pengene jeg kan sende dem.

Fakta om guatemalanere i Mexico:

  • Blant 43 000 guatemalanere i Mexico, bor rundt 65% i Chiapas regionen, der El Refugio ligger.
  • I Chiapas mangler 82% av innbyggerne tilgang til sosiale tjenester, 80% lever i fattigdom.
  • Migranter og flyktninger har store utfordringer med å dekke sine grunnleggende behov.