Applauderer satsing på mental helse, men frykter for barnevernsreformen

Statsbudsjettet 2022

Mens SOS-barnebyer applauderer den forsterkede innsatsen på mental helse i statsbudsjettet, er vi bekymret for at budsjettet ikke reflekterer ambisjonene i barnevernsreformen. Reformen kan ende opp med å bli en reform på bekostning av de barna som har det verst.

I sitt budsjettforslag foreslår regjeringen å øke satsingen på ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, med 50 millioner kroner.

–  Det er positivt og viktig med tydelig satsing på psykisk helse, mener Sissel Aarak, generalsekretær SOS-barnebyer.

–  I dag sliter 1 av 5 barn og unge i verden med psykiske helseplager. De fleste bor i utviklingsland og økningen er alarmerende.  Utviklingspolitikken må ta innover seg at befolkningens psykiske helse er en viktig forutsetning for et lands mulighet til å løfte seg ut av fattigdom. Ofte starter dårlig psykisk helse i barndommen. Derfor er tidlig innsats, styrking av familier og foreldres mentale helse, samt økt kunnskap og åpenhet viktige forebyggende tiltak, sier hun.

Aarak mener Norge kan gjøre en forskjell på dette feltet.

– Norge har et ansvar og en mulighet til å gjøre mye for å møte en av vår tids største helseutfordringer. Noen viktige skritt er et nytt budsjettløft for mental helse, samt Norads nye program “Helse for utvikling” under kunnskapsbanken. SOS-barnebyer vil oppfordre neste regjering til å ta opp stafettpinnen og satse videre på mental helse både gjennom økte ressurser og økt åpenhet, bruke kompetansen fra fagmiljø og frivillighet her i landet og la Norge ta en lederrolle på dette viktige området.

En barnevernsreform på bekostning av barna

SOS-barnebyer er imidlertid bekymret for at budsjettet ikke reflekterer ambisjonene i barnevernsreformen.

–  Vi har gjort to undersøkelser blant barnevernledere i år. Over 60% av barnevernslederne som har svart, tror ikke at de vil få de nødvendige økonomiske ressursene til å løse de nye oppgavene knyttet til barnevernsreformen. Over halvparten er bekymret for at endringene i reformen fører til at barn som trenger et institusjonstilbud, ikke vil få det. Nå viser det seg at de har rett, sier generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer.    

Med barnevernsreformen får kommunene økt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem samt høyere egenandeler for statlige barnevernstiltak.

Et rammetilskudd som skal dekke både forebyggende arbeid, stillinger og plasseringer, vil gjøre kommunene ute av stand til å prioritere. Hvis det kommer flere uforutsette plasseringer, kan hele budsjettet ryke, og man får ikke satset forebyggende som man ønsker seg.  

–  Vi er veldig glade for satsingen på forebyggende hjelp for å unngå unødvendige plasseringer utenfor hjemmet. Men vi er, som også barnevernslederne uttrykker, bekymret for at dette skal tas fra samme pott.  Det er ikke mulig å nøyaktig å forutse hvor mange barn som vil ha behov for plasseringer utenfor hjemmet i løpet av et år, og det kan ikke bli slik at barns beste må vike på grunn av for få kommunale ressurser. Vi må huske at fra vi begynner å jobbe forebyggende på en omfattende nok måte og til tiltakene fører til færre omfattende tiltak, vil det ta år.  Og samtidig som det fokuseres på forebyggende arbeid, så skjer livet til barn her og nå. Noen vil alltid trenge akutt bistand. Noen vil alltid ha en livssituasjon som ikke settes på vent til senere når budsjettet tillater det, sier Aarak.