Gå til hovedinnhold

Støtte til psykisk helse

Fotoreportasje

Tidlig bearbeiding av angst og traumer, tilgang til psykologer og sosialrådgivere er ekstremt viktig. Og utfordringene med tanke på press og stress på skolen er universelt, uansett hvor barn og unge bor. Omsorgspersonene, som har ansvaret for barn som har opplevd traumatiske ting, trenger også støtte. Vi jobber med både barn, unge og de som skal ta vare på barna, slik at de kan håndtere utfordringer og bearbeide traumer, angst og depresjon.

26. november 2022

Jente med hjem, hvit t-skjort og jeans, sitter på huk på et skateboard i fart. Foto: Fares Haj Ibraheem

Syria: Skateparken i Qudsaya gir ikke bare syriske barn muligheten til å leke med vennene sine og være i aktivitet. Den gir også barna hjelp til å bearbeide en traumatisk barndom ødelagt av år med krig. Den nye skateparken er bygget av SOS-barnebyer og stiftelsen Skate Aid.

Jente på 14 år sitter med ryggen til og snakker med sosialarbeideren i SOS-barnebyer. Foto: Seema Chaudhary og Shreesha Tamrakar

Nepal: 14 år gamle Sabita* bor i en av SOS-barnebyers fosterfamilier i Nepal. Ved starten av skoleåret slet hun med å holde tritt med pensum og ble stresset med tanke på eksamen og karakterene. – Presset ble overveldende da jeg startet i 8. klasse. Jeg skjønte ingenting og fikk angst. forteller Sabita. Hun tok selv kontakt med SOS-barnebyers sosialrådgiver. – Det var det jeg trengte, å snakke med noen som forsto meg og kunne gi gode råd. En strøm av smerte ble sluppet løs, avslutter Sabita.

To barn sitter på gulvet sammen med en sosialarbeider fra SOS-barnebyer. Foto: SOS-barnebyer

Syria: Ahlam levde i et voldelig ekteskap, der også barna ble lidende. Hun klarte å komme seg bort fra mannen og ble skilt. Da slet hun med følgene av å ha levd med psykisk og fysisk vold i mange år og klarte ikke å ta vare på barna sine. I SOS-barnebyers midlertidige omsorgssenter fikk hun hjelp av psykologer som jobber for at barn skal kunne flytte tilbake til foreldrene, og barna fikk traumeterapi mens de bodde på omsorgssenteret. Nå bor den lille familien sammen igjen, men følges fortsatt opp av SOS-barnebyers medarbeidere.

Fostermor fra SOS-barnebyer smiler og står ved kjøkkenbenken og snakker med en av fostersønnene sine. Han har på seg rød treningsjakke. Illustrasjonsfoto: SOS-barnebyer

Chile: Det kan være tøft å ha ansvaret for barn som har opplevd omsorgssvikt og vold, og som sliter psykisk. Opplæringsprogrammet «Omsorg for omsorgspersonen», støtter den psykiske helsen til fosterforeldre i SOS-barnebyer. Opplæringen gir gode verktøy som de kan bruke for å takle utfordringer og konflikter med barna, og bearbeide egne følelser.

En jente i hvit jiu-jitsu klær med gult belte, har tatt tak i en gutt. Han har grønn t-skjorte og blå shorts. Foto: SOS-barnebyer

Ukraina/Polen: Å få oppfølging og støtte psykisk er like viktig som annen nødhjelp. Dette har høy prioritet både i Ukraina og i landene som har tatt imot flyktningene. I Polen har vi startet bevegelsesbaserte aktiviteter, som jiu-jitsu, for barn og unge. Der blir de kjent andre på samme alder, samtidig som det er godt for kroppen og den mentale helsen. Kanskje tankene om situasjonen i Ukraina slipper for en liten stund.

To mannlige medarbeidere fra SOS-barnebyer i Nigeria sitter på hver sin stol og samtaler under opplæringen. Foto: SOS-barnebyer

Nigeria: Tidlig innsats og det å ha trygge voksne å snakke med, som ikke nødvendigvis er psykologer, kan hjelpe mange. SOS-barnebyer har et utdanningsprogram, som sertifiserer medarbeiderer, slik at de kan være en god samtalepartner og løse problemer sammen med ungdom som har lettere psykiske utfordringer.

Wairegi går i en gate sammen med sosionomen. Begge har ryggen til. Foto: Jakob Fuhr

Kenya: Wairegi* var seks år da volden startet. Han husker godt følelsen av panikk da faren kom hjem, døren smalt og farens fottrinn nærmet seg. Sosionom i SOS-barnebyer Nairobi, Josephine Rombo, har fulgt opp familien i lang tid. Hun integrerer psykiske helsetjenester i arbeidet sitt. – Terapien har gjort det lettere for meg å snakke om barndommen og bearbeide traumene, sier Wairegi.

*Navnene er endret av hensyn til personvernet.