26. november 2022
Nepal: 14 år gamle Sabita* bor i en av SOS-barnebyers fosterfamilier i Nepal. Ved starten av skoleåret slet hun med å holde tritt med pensum og ble stresset med tanke på eksamen og karakterene. – Presset ble overveldende da jeg startet i 8. klasse. Jeg skjønte ingenting og fikk angst. forteller Sabita. Hun tok selv kontakt med SOS-barnebyers sosialrådgiver. – Det var det jeg trengte, å snakke med noen som forsto meg og kunne gi gode råd. En strøm av smerte ble sluppet løs, avslutter Sabita.
Syria: Ahlam levde i et voldelig ekteskap, der også barna ble lidende. Hun klarte å komme seg bort fra mannen og ble skilt. Da slet hun med følgene av å ha levd med psykisk og fysisk vold i mange år og klarte ikke å ta vare på barna sine. I SOS-barnebyers midlertidige omsorgssenter fikk hun hjelp av psykologer som jobber for at barn skal kunne flytte tilbake til foreldrene, og barna fikk traumeterapi mens de bodde på omsorgssenteret. Nå bor den lille familien sammen igjen, men følges fortsatt opp av SOS-barnebyers medarbeidere.
Chile: Det kan være tøft å ha ansvaret for barn som har opplevd omsorgssvikt og vold, og som sliter psykisk. Opplæringsprogrammet «Omsorg for omsorgspersonen», støtter den psykiske helsen til fosterforeldre i SOS-barnebyer. Opplæringen gir gode verktøy som de kan bruke for å takle utfordringer og konflikter med barna, og bearbeide egne følelser.
Ukraina/Polen: Å få oppfølging og støtte psykisk er like viktig som annen nødhjelp. Dette har høy prioritet både i Ukraina og i landene som har tatt imot flyktningene. I Polen har vi startet bevegelsesbaserte aktiviteter, som jiu-jitsu, for barn og unge. Der blir de kjent andre på samme alder, samtidig som det er godt for kroppen og den mentale helsen. Kanskje tankene om situasjonen i Ukraina slipper for en liten stund.
Nigeria: Tidlig innsats og det å ha trygge voksne å snakke med, som ikke nødvendigvis er psykologer, kan hjelpe mange. SOS-barnebyer har et utdanningsprogram, som sertifiserer medarbeiderer, slik at de kan være en god samtalepartner og løse problemer sammen med ungdom som har lettere psykiske utfordringer.
Kenya: Wairegi* var seks år da volden startet. Han husker godt følelsen av panikk da faren kom hjem, døren smalt og farens fottrinn nærmet seg. Sosionom i SOS-barnebyer Nairobi, Josephine Rombo, har fulgt opp familien i lang tid. Hun integrerer psykiske helsetjenester i arbeidet sitt. – Terapien har gjort det lettere for meg å snakke om barndommen og bearbeide traumene, sier Wairegi.
*Navnene er endret av hensyn til personvernet.