Redder liv på Afrikas Horn
Intervju med Deqa Dimbil
7,1 millioner barn er akutt underernærte. Kvinner på flukt blir utsatt for overgrep, barn mister skolegang og risikerer utnyttelse. Konsekvensene av tørken på Afrikas Horn er katastrofale for kvinner og barn.
BAKGRUNN: Deqa Dimbil (35), lege og nødhjelpskoordinator for SOS-barnebyer på Afrikas Horn.
AKTUELL: De seks siste regnsesongene har kommet med mindre nedbør enn forventet på Afrikas Horn. SOS-barnebyer jobber for å redde liv, beskytte barn og holde familier samlet i Etiopia, Somalia, Somaliland og Kenya.
Den verste tørken på 40 år på Afrikas Horn blir stadig forverret. Hvordan er situasjonen for familier i de rammede områdene?
– Tørken ødelegger avlinger og tar livet av buskapen. I Kenya, Somalia, Somaliland og Etiopia er 26 millioner mennesker rammet av matmangel som følge av tørke, høye matvarepriser og vesentlig mye mindre matvareimport på grunn av krigen i Ukraina. De har allerede for lite å leve av. Tallet på internt fordrevne er nå oppe i 8,4 millioner mennesker. Prognoser som sier at tørken skal bli enda verre, med overhengende fare for hungersnød, gjør at enda flere føler at de ikke har noe annet valg enn å legge på flukt. Alternativet er at barna sulter i hjel.
Hvordan jobber SOS-barnebyer i de tørkerammede områdene?
– Vi har sørger for ernæringsstøtte og helsehjelp til flere enn 450 000 barn og kvinner, internt fordrevne og lokalsamfunn som er kraftig rammet av tørke og konflikt.
Legger vi til sanitære og hygieniske tiltak og matvaresikkerhet, har vi nådd nesten 590 000 mennesker. Helsehjelpen inkluderer også mental helse og psykososial støtte og tiltak for å forhindre kjønnsbasert vold. Vi har etablert flere klinikker og mobile enheter som sørger for mat, vann, sanitær og hygiene og barns beskyttelse. Vi gir til livreddende behandling for underernæring og sykdommer til både barn og mødre, særlig gravide og ammende. Mange har gått langt for å komme frem til oss, det hender at barn har dødd på veien. Hundrevis av barn som er så tynne at vi kan se alle ribbeina og mødre som har sultet så lenge at kroppen ikke lenger produserer melk til spebarnet – det er vanskelig å forklare dette på en måte som gjør det mulig å fatte. Men det skjer. Vi ser det hver dag. Barn og kvinner rammes alltid hardest.
Og derfor er SOS-barnebyers innsats rettet særlig mot kvinner og barn?
– Ja, barna er alltid førsteprioritet for SOS-barnebyer. Og det er ofte kvinnene som legger ut på flukt med barna når matmangelen blir akutt. Barn som er alvorlig underernærte har mye mindre motstandskraft mot sykdommer som diare, og malaria, i tillegg til at feil- og underernæring kan gi livslange skader. Det er også et stort problem at barn mister skolegang. I Kenya, Somalia og Etiopia regner vi med at så mange som 3,6 millioner skolebarn risikerer å få hele skolegangen ødelagt, og også her blir jenter rammet hardest. I tillegg er både kvinner og barn ekstra utsatt under flukt og i flyktningleirer, kvinner og jenter for kjønnsbasert vold, og barn risikerer utnyttelse.
Hva er viktig i SOS-barnebyers nødhjelpsinnsats på Afrikas Horn?
– Vi må jobbe langs to akser, både akutt og langsiktig. Den første er den umiddelbare nødhjelpen for å berge liv og beskytte barn, særlig de som har mistet eller kommet bort fra foreldrene sine, mot misbruk, utnyttelse og vold. Så må vi også sørge for at de har mulighet til å overleve også i fremtiden. Det handler om støtte til landbruk som er tilpasset klimaendringene, og bygge kapasitet hos familier og lokalsamfunn slik at de er bedre rustet til å møte utfordringer og kriser.
Hvordan er utsiktene for oppskalering av nødhjelpsarbeidet?
– Vi mangler nesten halvparten av midlene vi trenger. Vi trenger all den støtten vi kan få for å fortsette den viktige og helt nødvendige humanitære innsatsen for kvinner og barn.
