Enorme behov for psykisk helsehjelp

Vi vet også at én av fire voksne vil utvikle mentale helseproblemer i løpet av livet. I tillegg viser globale estimater at så mange som 80 prosent av barn med mentale helseproblemer ikke får hjelp. Det er veldig høye tall. Vårt mål er å sette i gang tiltak som gjør sjansen mindre for at mentale helseutfordringer i ung alder skal utvikle seg til noe patologisk som en alvorlig depresjon. La oss si at du har mistet foreldrene dine og ikke lenger får kjærligheten og omsorgen fra dem. Da vil det være naturlig å kjenne på sorg og smerte, men vi vil ikke at den følelsen av smerte skal utvikle seg til å bli den nye normalen. Det samme gjelder dem som lever i konfliktsoner eller opplever naturkatastrofer. Traumet de opplever er naturlig, men vi må klare å hjelpe dem videre slik at å leve i smerten ikke blir det normale. Desto mer intense opplevelser mennesker møter, desto mer kreves det av oss.

– Hvordan jobber dere i SOS-barnebyer med mental helse?

– Vi har tre hovedmål som vi jobber etter. Vi bygger opp kapasiteten til hele SOS-barnebyer, slik at vi blir flinkere til å identifisere psykiske helseproblemer, og finne ut hvordan vi skal håndtere dem og hva slags støtte vi kan gi til barna og familiene som er i våre programmer. Vi iverksetter gode tiltak i alle land vi jobber og bryter ned stigma. Vi driver informasjons- og opplysningsarbeid på mental helse, også utenfor SOS-barnebyer, for å løfte det generelle kunnskapsnivået i humanitær sektor.

Vi samarbeider mye med andre internasjonale organisasjoner. Samarbeid og utveksling av kunnskap og ideer er nøkkelen, det skal ikke være en konkurranse om å «eie» saksfeltet.

– Har du et eksempel på noen av tiltakene?

– Vi har et program som vi kaller Problem management+. Her gir vi mye opplæring i kognitiv terapi til mennesker som allerede er knyttet til oss og våre programmer. For eksempel sosialarbeidere, omsorgspersoner, lærere og folk som allerede er en del av staben vår. Tanken er at de skal ha én til én samtaler med unge mennesker som strever med angst, depresjon eller stress. Våre behandlere skal ikke diagnostisere, men lære bort hvordan man kan mestre og håndtere disse følelsene. Ikke minst skal de kunne identifisere personer som har behov for profesjonell mental helsehjelp og sørge for at de får et riktig tilbud. Vi monitorerer alt vi gjør og samler inn data for å bruke til forskning, og vi ser konsekvent at mennesker får det bedre av hjelpen de har fått.

– Hva er tilbakemeldingene fra ansatte i SOS-barnebyer som har fått opplæring i mentalt helsearbeid?

– Vi ser hvor viktig det er for våre ansatte. De har så mye vilje og kapasitet til å hjelpe, men har manglet noen verktøy. Nå får de en trygghet på at de faktisk har noe å tilby mennesker som står i svært krevende livssituasjoner og som kan være mentalt utslitte. Ta for eksempel sårbare familier som er en del av våre forebyggende familieprogram. Mennesker som lever i stor fattigdom, hvor foreldrene har enorme bekymringer for fremtiden og hvordan de skal klare å brødfø familien sin. Det er så viktig at våre ansatte har verktøy som kan gi disse menneskene perspektiver som gjør at de klarer å takle situasjonen de befinner seg i. Dette er mennesker som kanskje ikke har følt at det har vært noe håp. Gjennom de praktiske tingene vi i SOS-barnebyer tilbyr kombinert med den mentale helsehjelpen, så opplever de at det finnes muligheter. Ikke minst får de ferdigheter og teknikker de kan bruke for å samle seg når livet føles veldig stressende og kaotisk.

– På hvilken måte har SOS-barnebyer et fortrinn for å lykkes med mentalt helsearbeid?

– Det at vi er overalt og har et geografisk fotavtrykk alle steder i verden, er på en måte en fordel, men mest av alt et ansvar. Det er i barndommen du formes og kan pådra deg mentale helseproblemer som utvikler seg for alvor senere i livet. I motsetning til andre organisasjoner, som gjerne jobber med voksne mennesker i et kortere tidsrom, følger vi barn i mange år. Gjerne gjennom en hel barndom. Det forplikter.