Gå til hovedinnhold

– Vi må være sterke, for barnas skyld

Ukraina

Barn og voksne som er rammet av krigen i Ukraina - enten de har flyktet fra den eller fremdeles er igjen i de krigsherjede områdene, vil trenge psykososial hjelp og støtte. Også når krigen er over. SOS-barnebyer var der da krigen startet, er der nå og vil jobbe for barn og familier i landet i årene fremover.

– Vi må være sterke, for barnas skyld. Men så leser du noe, hører noe, ser noe fra krigen, og bare bryter sammen. Ingen av oss vet når eller om vi kan komme hjem igjen, eller om det er noe å komme hjem til. Da kommer tårene. Nettene er spesielt vanskelige. Det er da du innser at du virkelig trenger psykologisk støtte og hjelp, sier Victoria.

Victoria er en av millioner av mødre tvunget på flukt med barna sine på grunn av krigen i Ukraina. Sammen med tre andre mødre og seks barn, bor hun og de to barna hennes nå i SOS-barnebyen i București i Romania. Der er de trygge. Men bekymringene for mannen, foreldrene og andre som er igjen i landet, er tærende.

Fare for langvarige traumer

Krigen i Ukraina har drevet millioner på flukt, drept tusenvis av sivile – blant dem barn, lagt boligområder, skoler, barnevernsinstitusjoner og sykehus i ruiner, splittet familier og avskåret menneskers tilgang på mat, medisiner og rent vann. SOS-barnebyer fortsetter nødhjelpsarbeidet, med hovedprioritet på å sikre barn omsorg og beskyttelse. Behovet for psykososial støtte til barn og voksne, både i Ukraina og mottakslandene, er omfattende.

Dager og netter i kalde tilfluktsrom, redsel for å dø, mangel på varme, mat og vann, å måtte forlate pappa som må bli igjen for å kjempe i krigen – barn i Ukraina har blitt utsatt for ekstreme mentale påkjenninger. Behovet for hjelp til å bearbeide traumer er stort, både blant barn og voksne. Traumer som ikke behandles kan få store negative konsekvenser for den psykiske helsen.

–  Vi jobber med psykososial støtte til barn og familier som har flyktet fra de hardest rammede områdene. De opplevelsene noen av dem beskriver – vel, jeg har egentlig ingen dekkende ord, sier Lukashov.

Sterkt behov for mental førstehjelp

SOS-barnebyers ansatte i Ukraina og nabolandene har fått opplæring i mental helse og psykososial støtte, slik at de skal kunne integrere også dette i nødhjelpsarbeidet. Opplæringen omhandler mental førstehjelp, hvordan møte og støtte barn som har opplevd krig og konflikt og hvordan hjelpe mennesker som hatt opplevelser preget av redsel og sterkt stress.
 
Et slik lavterskeltilbud er ekstremt viktig i en situasjon hvor mange barn og voksne har traumer, og tilgangen på psykologer på ingen måte dekker etterspørselen.

Barna som rammes hardest

Ukrainske barn leker i lekeplassen i trygge Romania. Foto: SOS-barnebyer.
Ukrainske barn i trygge Romania.

SOS-barnebyers hovedprioritet i katastrofer og konflikter er barn som er uten eller står i fare for å miste foreldreomsorg. Krig og flukt utgjør en ekstra stor risiko for disse barna.

I Ukraina var det før krigen nesten 100 000 barn på ulike institusjoner. Institusjonene er en blanding av barnehjem og kostskoler. Flertallet av barna på institusjon er såkalt «sosialt foreldreløse», det vil si at de er under statens omsorg på grunn av foreldrenes misbruk, fordi foreldrene har forlatt dem, og/eller på grunn av ekstrem fattigdom. Barn med sykdom og funksjonsnedsettelser er overrepresentert.

Hastet med evakuering av barn fra institusjoner

For barn på institusjon har krigen hatt særlig alvorlige konsekvenser. Mange institusjoner er allerede alvorlig underbemannet.  Barn med store funksjonsnedsettelser eller som er syke, er ekstra utfordrende å evakuere på en trygg måte. Disse barna er også svært utsatt for vanskjøtsel, vold og utnyttelse, sier Serhii Lukashov, leder for SOS-barnebyer i Ukraina.

– Disse barna trenger hjelp til trygg evakuering nå, de kan ikke vente lenger. Sammen med vårt nettverk av partnere og myndighetene med ansvar for barns rettigheter, jobber vi for å redde ut barna som nå er isolert eller etterlatt på institusjoner. Disse barna trenger ikke bare å bli bragt i sikkerhet, vi må også sikre at de får kvalitativ god omsorg, basert på hvert enkelt barns behov.

En ukrainsk gutt som ser ut av vinduet. Sammen med et nettverk av partnere og myndighetene med ansvar for barns rettigheter jobber SOS-barnebyer for å redde ut barna som nå er isolert eller etterlatt på institusjoner i Ukraina. Foto: SOS-barnebyer
Sammen med et nettverk av partnere og myndighetene med ansvar for barns rettigheter jobber SOS-barnebyer for å redde ut barna som nå er isolert eller etterlatt på institusjoner i Ukraina.

Frykter for utnyttelse

Det høye antall flyktninger og den demografiske sammensetningen, stiller store krav til beskyttelsesmekanismene i mottakslandene. Mens de første som flyktet ut av landet i stor grad reiste til venner og familie i nabolandene, mangler mange av dem som nå kommer nettverk. Ektemenn og fedre blir værende i Ukraina, og kvinner og barn alene på flukt risikerer å bli utsatt for vold, utnyttelse og menneskehandel. Det har allerede vært flere rapporter om menneskesmuglere som utnytter kaoset langs grenseovergangene. Flere barn er rapportert savnet. Barn som er uten foreldreomsorg, er den aller mest sårbare gruppen.

– Først og fremst trenger vi humanitære korridorer slik at barn kan evakueres ut av krigssonene. Så trenger vi formelle avtaler mellom Ukraina og mottakerlandene som sikrer at barna fra institusjonene får trygg og god omsorg. Og så trenger vi også at internasjonal lov håndheves, slik at barn og familier kan få humanitær assistanse og trygg evakuering, understreker Lukashov.

Serhii Lukashov, leder for SOS-barnebyer i Ukraina. Foto: SOS-barnebyer.
Serhii Lukashov, leder for SOS-barnebyer i Ukraina

Arbeidet for barna må fortsette

Behovet for psykososial og annen støtte vil vedvare, også etter at krigen er over. I Ukraina vil familier også trenge hjelp til å stable en normal hverdag på beina. Særlig familier som er i en så vanskelig situasjon at barna risikerer å bli institusjonalisert, må styrkes.

– Situasjonen til barna som blir etterlatt og isolert på institusjonene på grunn av krigen, viser nok en gang hvor ekstremt sårbare barn som har mistet omsorgen fra sine foreldre er. Vi må jobbe for å styrke familier slik at de selv kan ta seg av barna sine, og sørge for gode omsorgsalternativer som fosterfamilier til barn som er alene. Her må det internasjonale samfunnet, myndigheter og andre aktører jobbe sammen, slik at barnas behov og rettigheter kommer først, avslutter Lukashov.

Raskt i gang med evakuering og nødhjelp

  • SOS-barnebyer i Ukraina startet allerede før krigen å evakuere barn og voksne i våre fosterfamilieprogrammer fra øst til vest i landet. Før en uke var gått var flere enn 100 barn og voksne i trygghet i SOS-barnebyers fasiliteter i Polen. Innen midten av april var i tillegg 500 fosterfamilier evakuert og innlosjert av SOS-barnebyer i flere av Ukrainas naboland.
  • I tillegg har SOS-barnebyer, med bakgrunn i etablert tilstedeværelse og samarbeid med lokale organisasjoner, sørget for direkte humanitær hjelp, tilgang til mat og andre basisvarer, husly, evakuering og psykososial støtte til tusenvis av barn og familier, som fremdeles befinner seg i det krigsrammede landet.