Gå til hovedinnhold

– Vi er opptatt av at barna skal se det store bildet

Linda Marie Jensen og familien har en aktiv hverdag, der de voksne engasjerer seg mye i barnas liv og fritid.

På Skjetten i Lillestrøm kommune bor en familie på fire. En typisk norsk kjernefamilie, med mamma Linda, pappa Vegard og barna Luca og Mia. De lever et aktivt liv med fotball og vintersport, og Linda engasjerer seg i mange aktiviteter. Hun er fotballtrener for datteren Mias lag, og har sittet i FAU siden eldstemann Lucas begynte i barnehagen.

– Jeg elsker sånt, og elsker å være involvert, sier hun.

Linda har vært SOS-fadder i 20 år, og nå har familien fadderbarnet *Mio i Etiopia. Foto: Spray

Sammen med tre andre fra FAU startet hun som Natteravn på Skjetten i fjor. Hun ville bidra til å skape trygghet i nærområdet. Trygghet, omsorg og hjerte for de rundt seg er noe Linda er opptatt av. Både for egne barn, men også andre. Hver julaften er familien på Blå Kors og hjelper til før egen feiring hjemme. Linda synes det er fint at barna lærer at alle ikke har det likt, og at man må hjelpe hverandre i verden.

– De hører jo om det på skole og i media, og blir mer nysgjerrige på hvordan andre mennesker har det. Da det fint å kunne gi litt forklaringer på at verden ikke er helt rettferdig. De er ekstremt bortskjemte som har to foreldre som alltid er der for dem, de har det de trenger og kan være med på alle aktiviteter, sier hun.

Åpne dører

Selv vokste Linda opp i et hjem med stor takhøyde og åpne dører. De var avlastningshjem for mindre barn, og det var alltid fullt hus der alle var velkomne.

– Mamma var veldig inkluderende overfor alle.Vi var ingen rikmannsfamilie, og der gikk klær i arv. Men hjertet var så stort, og det var det viktigste, tenker jeg.

Linda Marie Jensen

For 20 år siden bestemte Linda seg for å bli SOS-fadder.

– Jeg ønsket å få et eget fadderbarn, og det jeg liker med SOS Barnebyer er at det er så konkret. Vi får brev og bilder av fadderbarnet, og vi sender til han. 

For Linda har det vært utslagsgivende å være fadder i en organisasjon der hun ser at pengene faktisk går til å hjelpe barnet hun er fadder for. Først hadde hun Naia* i ti år, og nå er hun fadder for Mio*, begge fra Etiopia.

– Det er mange som er redde for å gi penger til store organisasjoner fordi de tenker pengene forsvinner i et stort administrativt sluk, men jeg velger å ikke tenke sånn. Jeg får bekreftelser på at jeg hjelper, og det er rørende å se utviklingen til barna i byene, sier hun.


Familien Jensen med pappa Vegard, mamma Linda og barna Lukas og Mia lever et aktivt liv på Skjetten med fotball og andre fritidsaktiviteter.

Familien Jensen med pappa Vegard, mamma Linda og barna Lukas og Mia lever et aktivt liv på Skjetten med fotball og andre fritidsaktiviteter.

Nestekjærlighet

Fordi fadderbarnet Mio er 19 år og en del eldre enn hennes egne barn, har ikke Mia og Lucas vært så involvert i reisen hans utover å sende julekort. Når Mio flytter fra barnebyen og tar fatt på voksenlivet, får Linda og familien et nytt fadderbarn. 

– Det blir jo et barn som er nærmere våre i alder, så da ønsker jeg å involvere barna mer på reisen. Vi vil at de skal få forståelse for at ikke alle har det sånn som oss. Vi som bor i Norge har trukket vinnerloddet, og jeg er opptatt av at de skal se det store bildet på verden, forteller Linda. 

Er det én ting hun ønsker at Lucas og Mia skal ta med seg videre i livet, er det nestekjærligheten og at alle er like mye verd. Linda er glad for at barna vokser opp på Skjetten med et stort mangfold rundt seg, og de stiller ikke spørsmål rundt bakgrunn eller hudfarge.

– Det viktigste for meg er at vi skal være gode mennesker som er gode mot andre.

– Viktig med skole

For Lucas og Mia er mye aktivitet i hverdagen en selvfølge, og de tilbringer mye tid sammen med foreldrene som engasjerer seg i skole og fritid.

– Det å være i aktivitet og sammen med andre er gøy. For når man er sammen med andre så slipper man å være alene, sier barna.

Skole og utdanning er noe av det viktigste for barn og unges utvikling, og SOS-barnebyer sørger for at alle barna som er med i programmet får skolegang.

Etter mange uker med hjemmeskole i forbindelse med koronapandemien, er Lucas og Mia også glade for å være sammen med klassekameratene igjen.

– Jeg gleder meg til helt vanlige skoledager, sier Mia.

– Skole er litt kjedelig, men det er viktig! Og jeg vil heller gå på skolen enn å være hjemme, sier Lucas.

Lucas og Mia er aktive barn. Foto: Spray
Mia og Lukas er ivrige fotballspillere.

–Alle kan gjøre litt

For Linda kommer engasjementet naturlig, både på hjemmebane og i form av støtten til SOS-barnebyer. Hun er opptatt av at ikke alle trenger å være som henne, men at mange kan bidra med noe.

– Noen spør om man ikke skal hjelpe nordmenn først. Jeg tenker at man fint kan gjøre begge deler. Jeg viser omsorg for lokalmiljøet her ved å være aktiv, gå natteravn og sånn, samtidig som jeg hjelper kule Mio* i Etiopia.

– Jeg er så for at alle ikke trenger å gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier hun.

5 gode grunner til å være fadder

1. Du forandrer barns liv! Barn uten omsorg får en trygg familie å vokse opp i og en god fremtid, takket være dine bidrag som fadder. 

2. Du blir mer lykkelig! Det er forsket på at det å gi utløser lykkehormoner og øker livskvaliteten. Som fadder gir du til noen som trenger det hver måned og det gir en god følelse. 

3. Du får noe å dele med barna! Enten du har egne barn, bonusbarn eller barnebarn er dette en kjempefin anledning til å dele noe om verden rundt dem. Du får bilder og tegninger, og du kan også skrive til fadderbarnet ditt om du ønsker det.  

4. Du lærer noe nytt! Som fadder kommer du tettere på mennesker fra et helt annet sted i verden. Du lærer nye ting om barneomsorg, oppdragelse, bistandsarbeid og andre kulturer. 

5. Du vet at du gjør en forskjell! Pengene du gir brukes der det er størst behov, på den måten hjelper du enda flere barn og gjør verden til et bedre sted.   

Alle trenger en klem

*Navnet er endret av hensyn til personvernet.