Somalia: Livsviktig hjelp til barn
Voldelig konflikt, alvorlig tørke og ødeleggende flom – akkurat nå er Somalia ett av de aller verste stedene i verden å være barn.
På litt over fem måneder i år har 430 000 mennesker blitt drevet på flukt på grunn av konflikt, 720 000 på grunn av flom eller tørke.
Nye tiltak
Klimaendringer har gjort tørkeperiodene mye lengre. De siste fem regnperiodene har uteblitt. Millioner av husdyr har bukket under. I desember 2022 ble det erklært humanitær krise og hungersnød i deler av landet. Med et så stort antall internt fordrevne, og millioner av barn truet av sult, har SOS-barnebyer de siste årene utvidet innsatsen betydelig, forteller leder for SOS-barnebyer i Somalia Dakane Abdidakir.
– Omsorg i en stabil familie er fortatt kjerneoppgaven vår. Men slik situasjonen har utviklet seg, har det vært viktig å også sikre at barn og mødre også den oppfølgingen de trenger for å overleve i leirene, økte antallet helsepersonell også ute i mer avsidesliggende strøk og sørge for klimasmarte løsninger som gjør at familier kan overleve selv om regnet uteblir, sier Abdidakir.
Livsviktig hjelp
Anslagsvis 40 000 mennesker døde i 2022 som følge av tørken, rundt halvparten av dem var barn under fem år. Av de rundt 16 millioner menneskene i landet, lever halvparten under fattigdomsgrensen.
– Vi startet utvidelsen av helsetilbudene våre under pandemien, og er nå en av de største helsehjelporganisasjonene. Klinikken vår har blitt massivt utvidet, med støtte fra myndighetene som også sørger for at vi har utstyr. I tillegg har vi helsesentre og mobile team med sykepleiere og jordmødre, som reiser ut og gir livsviktig hjelp til befolkningen i avsidesliggende områder.
En hårsbredd fra døden
År med krig har gjort at Somalia mangler god infrastruktur på både helse og utdanning. SOS-barnebyers sykepleierutdanning er et viktig tilskudd til et helsevesen som er et av de minst bemannede i verden.
– Underernæring er svært utbredt, og kritisk for barn som slutter å vokse og utvikle seg. Jeg har sett barn komme til våre klinikker bare en hårsbredd fra døden, sier han.barns beskyttelse.
Barns beskyttelse
Det å leve på flukt utgjør også en stor risiko, påpeker Abdidakir. Han har lang erfaring med å jobbe med tiltak som skal sikre at barn får sin rett til beskyttelse oppfylt også i krig og under katastrofer.
– Barns beskyttelse er et viktig prinsipp og hovedprioritet for SOS-barnebyer. Mange barn i flyktningeleirene har kommet bort fra eller mister foreldrene sine. Sammen med blant andre Unicef identifiserer og registrerer vi barn som er alene. Vi sørger for opplæring og rutiner for å ta vare på barn som er alene, og søke etter og sørge for gjenforening med familie. Midlertidige omsorgsløsninger som ivaretar barna på en god måte, er også essensielt for å sikre
Trenger mer mental hjelp
Langvarige kriser kan gjøre at barn blir voksne altfor tidlig. Ubehandlet kan traumatiske opplevelser få livslange konsekvenser.
– Etter år med tørke og konflikt glemmer barn å være barn. Foreldrene glemmer også at barn bare er barn, at de trenger rom og mulighet til å leke, ikke bekymre seg og ikke ha voksenansvar. Derfor er de såkalte barnevennlige sonene i leirene svært viktige. Der kan barna bli aktivisert, leke og lære, og ikke minst gir det oss en mulighet til å identifisere de barna som trenger hjelp og da særlig mental oppfølging.
Somalia er kraftig underbemannet også på mental helse, og Abdidakir etterlyser en satsing på dette området.
– Vi gjør det vi kan, men på dette feltet trengs det en større innsats. Vi trenger flere med psykologi-bakgrunn og riktig kompetanse på bakken. Oppfølging av barns mentale helse er ikke noe hvem som helst kan drive med, det krever opplæring og fagkunnskap. Vi har et eget MHPSS-team (Mental health and psychososial support) som kan sørge for blant annet det vi kaller psykologisk førstehjelp og identifisere de barna som trenger å henvises videre. Det er så mange barn som har store traumer etter konflikten, de har sett mennesker bli drept, kroppsdeler, mistet noen de var glad i. At barn får hjelp til å håndtere det de har opplevd, har stor betydning for deres videre liv.
Nye metoder for livsgrunnlag
Somalia har blant Afrikas yngste befolkning, over 70 prosent er under 30 år. Og til tross for konflikt og tørke er det millioner av liv som skal leves videre. Som et ledd i arbeidet med å styrke familier og gjøre lokalsamfunn motstandsdyktige mot klimaendringene, har SOS-barnebyer i Somalia i samarbeid med andre partnere fått på plass flere klimasmarte løsninger.
– Skal mennesker fortsette å på her og klare seg uten bistand, må vi kunne dyrke mat uavhengig av stadig mer ustabile regnperioder. Heimstaden har støttet et prosjekt med hydroponisk landbruk med kokostorv, som krever mye mindre vann enn vanlig jord. Bruk av drivhus og «smarte» vanningsrør som sikrer jevn tilførsel av vann selv i tørkeperioder, bidrar også til større, bedre og mer stabile avlinger. Vi har allerede veldig gode resultater og andre ønsker å lære av oss.
Behov for langsiktig investeringer
Den vedvarende tørken, ikke bare i Somalia, men hele Afrikas Horn og Sahel, gjør at antall barn og familier som trenger hjelp for å overleve øker. Tall fra Etiopia, Kenya og Somalia viser at åtte millioner barn, gravide og ammende er akutt underernærte. Samtidig er nødhjelpsplaner og – prosjekter underfinansiert, særlig de mer langsiktige.
Lederen for SOS-barnebyer i Somalia er bekymret for at dette allerede er en glemt krise.
– Med et stort behov for akutt livsviktig hjelp er det også hit de fleste nå sluser pengene. Men jeg mener at landet har mye å tjene på å investere på de riktige områdene. Vårt sosiale beskyttelsessystem har brutt sammen. Så det å gjenreise dette på både familie- og samfunnsnivå, vil ha stor betydning for barns muligheter til en oppvekst med den beskyttelsen de har krav på. Å investere på grasrotnivå, altså familie og lokalsamfunn, er helt essensielt.
