Familien sliter med å få endene til å møtes

Ekteparet selger kokt githeri, en blanding av bønner og mais, fra et lite utekjøkken ved siden av skuret som huser hele familien i Kiambiu-slummen i Nairobi. Daniel har epilepsi og kreft, og kan ikke lenger forsørge familien. I 2019 åpnet Jackline salgsboden, som er familiens eneste inntektskilde.

– Jeg åpner opp om morgenen og rundt klokken 11 begynner salget. Jeg selger githeri for 20 shilling, forklarer Jackline. Det er i underkant av to kroner stykket.

– Vi trenger pengene til å skaffe frokost og lunsj. Hvis salget er dårlig, må vi steke githeri og spiser det. Tjener vi mer i løpet av dagen, kjøper jeg litt maismel for å koke ugali til kveldsmat. Ellers må vi steke mer githeri.

Fra den lille inntekten må Jackline først betale av på kreditten som holder virksomheten i gang. Det som gjenstår, er knapt nok til å kjøpe mat til barna, som er mellom 2 og 15 år gamle.  

Et bedre liv før

Familien levde et bedre liv før Daniel ble syk. Han livnærte seg som skoselger, og tjente nok til å forsørge familien.

– Livet var ikke så ille da jeg solgte sko. Vi klarte oss på inntekten min, som var mye høyere enn det vi tjener i dag, forteller Daniel. Han ønsket å fortsette som skoselger, men epilepsianfall gjorde jobben vanskelig. I 2019 fikk han også tilbakefall av kreft, og har ikke vært i arbeid siden. To ganger i måneden får han cellegiftbehandling, som den lokale kirken betaler for.

Når sykdom velter en hel familie

For Donna (13) er pappas sykdom ekstra vanskelig. For henne betyr skolen alt, og bekymringene for pappa forsterkes av uro for fremtiden. Hun spør ofte faren om hva vil skje med utdannelsen hennes, og hvordan livet deres vil bli nå som han er syk.

– Når jeg går hjemmefra om morgenen og pappa har hodepine eller har vondt i beinet, blir jeg så stresset på skolen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg prøver å holde ut, men jeg føler meg så ulykkelig. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si..., sier hun og sporer av.

Hun er bekymret for å bli kastet ut av skolen, fordi familien sliter med å få betalt skolepengene.

– Skolepengene for siste termin er ikke blitt betalt ennå, forteller hun. Jeg prøver å spare det lille jeg får av penger for å bidra til skolepengene. Hvis læreren sender meg hjem fordi vi ikke har penger, er håpet mitt om utdanning ute.

Støtte fra SOS-barnebyer

Den vanskelige livssituasjonen påvirker også de voksnes evne til tilstedeværelse. Donna er imponert over morens styrke og måten hun håndterer familiens problemer på. Men noen ganger blir det for mye, selv for mamma.

– Jeg ser på henne at hun er trist. Til tider er hun fraværende og så fordypet i tanker at hun ikke engang hører at du snakker til henne. Jeg blir veldig lei meg når jeg ser henne slik.

En frivillig fra SOS-barnebyer i Kiambiu fanget opp familiens tøffe situasjon. De fikk matkuponger for å dekke familiens mest akutte behov, men håpet er at de skal kunne utvide salgsboden og unngå å pådra seg mer gjeld.  Støtte til barnas utdanning er også viktig for Daniel og Jackline.

– Jeg vil ikke at barna skal føle seg presset til å bidra til familiens inntekt. Skolegang er mye viktigere i det lange løp, sier Daniel. Utdanning er den beste gaven vi kan gi barna våre. Det gjør det mulig for dem å komme seg et sted her i livet, avslutter han.

Vi trenger din hjelp!

Skremmende mange familier sliter med å gi barna sine omsorg og trygghet. For barna det gjelder, kan det bli katastrofalt. De havner i en negativ spiral av fattigdom, dårlig helse, mangel på utdanning, utestengelse fra samfunnet og etter hvert arbeidsledighet. Barna blir fratatt mulighetene til vekst og utvikling. 

Hver eneste dag i en utrygg barndom, er en dag for mye. Millioner av barn befinner seg i en krisesituasjon og stadig flere blir rammet. Disse barna har ingen tid å miste!

Gi oss din støtte – sammen kan vi gi flere barn god omsorg i en stabil familie.