Leker fra hele verden

Filippinene er opphavslandet til leken "Den gordiske knuten". Leken krever minst åtte deltagere, og passer for barn fra 10 år og oppover.  "Den gordiske knuten" krever ikke noe spesielt utstyr, bare deltagerne.

Nå først kan dere lukke opp øynene, og slå fast at dere med hender og armer er knyttet sammen i en stor, flokete knute - "Den gordiske knuten". Den kan virke like så håpløs å løse som den knuten Alexander den Store i året 133 f. Kr. forsøkte å løse, ved å hugge den over med sverdet. I leken går vi ikke like voldsomt til verks.

Dere skal nå prøve å løse knuten, men uten å slippe hverandre i hendene. Det gjelder å sno seg over og under, og løse flokene på den måten. Til slutt står dere igjen i en ring og holder hverandre i hendene.

"Neseslalom" er en lek som verken krever mye plass eller materiell. Ferierer du
i telt eller campingvogn om sommeren, er "Neseslalom" leken på en regnværsdag.

Du trenger et ark å tegne på, limbånd og en fyrstikkeske. Du skal tegne opp en slalomløype med start og mål.

Den som klarer å føre fyrstikkesken gjennom hele løypa uten å skyve den over
streken, har vunnet. Er det flere enn to spillere, kan dere dele dere opp i to lag og spille om hvem som er best. Lykke til!

"Å senke skip" heter en lek barna i SOS-barnebyen i Roma i Italia gjerne leker.

De to spillerne må ha to ruteark hver. Spillerne tegner et kvadrat på hvert ark med 10 ruter vannrett og 10 ruter loddrett. Loddrett merkes rutene fra 1 til 10, vannrett merkes rutene fra A til J. På det ene arket tegner spillerne inn sine egne skip: 4 slagskip á 4 ruter, 3 kryssere á 3 ruter og 2 destroyereá 2 ruter.

Når motspilleren fyrer av et skudd sier han for eksempel C/, og du krysser av C/ på arket hvor du har tegnet inn din flåte. Blir du truffet sier du fra. Den som treffer får fortsette å skyte helt til et skudd går i vannet. På det andre arket markerer spillerne hvilke skudd de fyrer av, og hvor de tror treffer. Det gjelder å sirkle inn motpartens skip. Den vinner som har senket motpartens flåte.

Lykkes tårnbyggeren å bygge et tårn uten selv å bli truffet av ballen, får hun eller han ett poeng. På forhånd er spillerne blitt enige om hvor mange poeng som behøves for å vinne spillet.

Også barna i Israel og Hellas leker gjerne "Tårnball". Hvis flere vil være med, danner de lag av ballkastere og tårnbyggere. Hver gang en tårnbygger blir truffet er han eller hun ute. Når alle er truffet bytter lagene plass.

SOS-barnebyen i Bukavu i Kongo leker barna ofte en lek som minner om det vi i Norge kaller "bondesjakk". 

Vil du leke, kan du tegne opp en firkant med kritt på asfalten, eller tegne en firkant i sanden. Trekk opp streker fra hjørne til hjørne, og fra side til side. 

En motspiller må du ha, for dere må være to for å leke denne leken. Spillebrikkene kan gjerne være steiner. Steinene må være ulike, slik at du og motspilleren din kan kjenne igjen deres egne brikker.

Spillet går ut på å plassere brikkene slik at du får alle etter hverandre. Da har du vunnet.  Klarer en spiller å blokkere brikkene til motspilleren, slik at han ikke har noe sted å flytte, har han tapt.

Spillet blir vanskeligere hvis du tegner opp spillefeltet som en sirkel i stedet for en firkant. De samme reglene gjelder, men for å få en rekke må en av brikkene befinne seg på midtpunktet.

Barna i Kosovo liker veldig godt å leke en lek som heter "Fruktsalat". Leken går ut på følgende:

Alle barn sitter på stoler eller puter i en ring. Barna blir delt i flere grupper. Antall barn bør deles likt i alle gruppene. Alle gruppene har et fruktnavn, for eksempel: plommene, eplene, kirsebærene, pærene, bananene osv. Ett av barna står i midten og leder leken. Leken starter ved at barnet i midten ber to av fruktgruppene om å bytte plass ved å rope: "Alle eplene må bytte plass med alle pærene!"

Barnet i midten skal da prøve å ta en av de ledige stolene/putene. Den som forblir stående uten plass fortsetter leken på samme måte som den startet. Barnet i midten kan også foreslå at alle gruppene skal bytte plass samtidig ved å rope "fruktsalat!".

En annen lek som er populær i Kosovo heter "Ulven".

En gruppe barn står i en ring. Ett barn velges ut til å stå i midten og er ulv. Barna i ringen går rundt ulven mens de sier: "Vi går en tur i skogen og har vi flaks så møter vi ikke på ulven."

Mens barna går rundt gjør ulven seg klar til å jakte. Så spør alle barna: "Ulv, ulv hva gjør du?" Ulven svarer hva han gjør (kler på seg, pusser tenner, grer pelsen osv.). Så spør barna: "Ulv, ulv hva drikker du?" Og ulven svarer noe han liker å drikke. Så spør alle barna: "Ulv, ulv hva spiser du?" Da roper ulven: "DEG!" Da må alle barna løpe av sted for å ikke å bli fanget, og det barnet ulven fanger må være ulv i neste runde.

"Tampen brenner", er en lek som er godt kjent i Norge, og som lekes på litt forskjellige måter også i andre deler av verden. I SOS-barnebyen i Krasniku i Polen kalles leken "Varmt eller kaldt".

I Liberia har SOS-barna laget sin egen vri på leken. Spillelederen gjemmer ikke en gjenstand, men nøyer seg med å peke ut gjenstander som skal finnes.

Den som skal lete har altså ikke noe "ekstra"  å se etter. Når leteren begynner å lete sier medspilereren ikke "tampen brenne" eller "varmt og kaldt", de klapper rytmisk i hendene.

Jo saktere de klapper, jo mindre brenner tampen. Jo raskere de klapper, jo mer brenner den.

I SOS-barnebyen i Bamako i Mali er det bare jentene som leker "Bereni-bereni". "Bereni-bereni" går ut på å kaste en pinne fra den ene til den andre. Pinnen må ikke stoppe opp, og den kastes i takt med et rytmisk vers alle sier fram. Bereni-bereni betyr Pinne-pinne.

I Mali lyder verset slik:

Bereni-bereni
Tie togofo
bereni
mana bin min bolo
Tie togofo
bereni
ka a tie togofo

På norsk blir det omtrent slik:

Pinne, pinne
du må
vandre
fra den ene til den
andre
vakker, det er bra
du står aldri stille da       

Prøv med melodien "Ta den ring og la den vandre"!

Leken krever minst seks-syv deltagere og lekes ute.

I SOS-barnebyen i Maputo leker barna gjerne en variant av leken "Simon sier". Leken heter Chikuakuakua". Forskjellen er at det ikke er lov å si noe. Den som begynner må bare bruke kroppsspråk og et rytmeinstrument.

Alle får hvert sitt rytmeinstrument, eller lager noe som lager lyd, for eksempel tørkede erter i en boks. Alle som er med og leker stiller seg i en lang rekke etter føreren.

"Chikuakuakua" går ut på at alle skal gjøre de samme bevegelsene som han.

Lederen blir en fordanser som beveger seg i takt med rytmeinstrumentet sitt, først sakt, så fortere og fortere. For alle som er med gjelder det å lage akkurat de samme bevegelsene som fordanseren. Den som gjør en feil er ute. Den som er igjen til slutt har vunnet, og skal være fordanser i neste runde. Hvis da danserne har pust igjen!

SOS-barnebyen i Penonomé i Panamá leker barna gjerne en lek som går ut på å sette sko på stolben. Leken kan lekes innendørs, krever flere deltagere, en leder, to stoler, to tørkler til å binde for øynene og fem-seks sko.

 Alle deltagerne unntatt de to som skal konkurrere og spillelederen, setter seg i en ring på gulvet. spillelederen setter de to stolene mot hverandre inne i kretsen, spillerne setter seg og får bind for øynene. Skoene blir fordelt i kretsen. spillerne skal nå krabbe rundt og finne sko. Straks en sko er funnet skal den plasseres under stolbenet. Den som først klarer å plassere sko på alle fire bena og sette seg på stolen, har vunnet.

Leken "Simon sier..." har du kanskje vært med på her hjemme også? En av deltagerne blir valgt til leder, og alle de andre må gjøre alt lederen sier, men bare når han begynner med "Simon sier..": Simon sier at du skal holde høyre hånd over venstre øre. -Simon sier at du skal klø deg på høyre kne med venstre fot.

Det er bare når lederen begynner med "Simon sier..." at deltagerne skal gjøre det. Sier lederen "...legg hendene på hodet", skal du ikke røre deg. Gjør du det, er du ute. Den som er igjen til slutt har vunnet og skal lede neste runde med "Simon sier.."

"Yagua`i", eller"Hunden i hundehuset" heter leken barna i SOS-barnebyen i Asunción ofte leker. Ett barn står i modten og er Yagua`i.Han skal forsøke å fange ballen som de to andre spillerne kaster fram og tilbake over hodet hans. Lykkes han i å ta ballen blir den som kastet den nye Yagua`i.

I stedet for å bare kaste ballen fram og tilbake, kan ballkasterne  også med forskjellige kast forsøke å treffe Yagua`i.

Yagua`i forsøker på sin side å unngå å bli truffet. Om Yagua`i skal få lov til å hoppe unna, eller må stå på stedet og forsøke å unngå ballen, avgjør spillerne seg imellom.

Hvis små og store skal spille Yagua`i sammen kan reglene gjerne være strengere for de eldre enn for de yngre. Eksempelvis at de eldste ikke får lov til å flytte seg, men bare unnvike ballen ved å bevege seg fra side til side. De yngste derimot kan gjerne få lov til å hoppe unna.

"Hva er det?", er en lek de yngre barna i SOS-barnebyen i Krasniku i Polen gjerne leker. Deltagerne setter seg i en sirkel. Den som begynner skal tenke på en gjenstand, og beskrive den uten å si hva det er: "Tingen er langt borte fra oss, kjempestor og varm. "Hva er det?"

Nå skal de andre deltagerne forsøke å finne ut hva det er. Klarer de det ikke må spørsmålsstilleren gi flere ledetråder: "Tingen gir oss dagslys, og når vi tegner bruker vi gulfarge" Den som først gjetter på solen har vunnet, og får stille neste spørsmål.

Tunnelballen fortsetter helt til den som startet igjen er først i rekken.

To regler er helt absolutte i "Tunnelball":

1. Ballen skal ikke kastes, den skal gis videre
2. Hvis en spiller mister ballen på bakken, eller ballen ruller unna, må spilleren som mister den hente den, for så å rekke den videre til spilleren bak.

Barna i SOS-barnebyen i Gikongoro i Rwanda leker gjerne en lek som heter "Bankoni y'inka". Leken går ut på å balansere en kjepp og la den vandre fra den ene fingeren til den andre mens man går fra start til mål. Faller kjeppen på bakken, må man begynne om igjen.

Du behøver en kjepp, cirka 1 m lang, per deltager. To eller flere i alderen 6 år og oppover kan gjennomføre denne leken ute eller inne.

"Bankoni y'inka" betyr "gjeterkjepp". Leken var kjærkommen blant gjetergutter som tilbrakte dagene med å passe på dyrene. Også i våre dager er dette en populær lek blant barn i Rwanda.

Du trenger en rett kjepp på cirka en meter. Begynn med å balansere kjeppen i håndflaten, uten å hjelpe til med den andre hånden. Gå litt rundt omkring og kjenn at du finner balansen i kjeppen.

Så kommer den virkelige utfordringen og det som er selve leken: Du balanserer kjeppen på pekefingeren. Så skal den vandre til langfingeren, ringfingeren, lillefingeren og tilbake igjen - fremdeles uten at du hjelper til med den andre hånden.

Det er egentlig ikke noen som vinner eller taper i denne leken. Men vil du lage en konkurranse, så kan du markere start og mål. Deltagerne begynner likt. Den som kommer først til mål uten at kjeppen har falt i bakken, har vunnet!

"Hvem tok på meg?", heter en lek SOS-barna i barnebyen i Lome og Kara i det afrikanske landet Togo gjerne leker. Denne leken krever flere deltagere, gjerne så mange som 10, så den passer godt i et bursdagsselskap eller i skolegården.

Rødt lag og blått lag står eller sitter mot hverandre. Kapteinen på lag 1 holder for øynene på en spiller fra lag 2, og roper på en av sine egne spillere. Husk å rope dekknavnet, ikke det virkelige navnet. Den som blir ropt opp går bort, tar på den som kapteinen holder for øynene og går så og setter seg igjen.

Nå skal den som ble berørt gjette hvem som gjorde det. mens han tenker seg om skal alle de andre klappe rytmisk i hendene. Gjetter han eller hun riktig må spilleren som ble avslørt bytte lag. Gjetter han galt må han selv bytte lag. Leken fortsetter til samtlige spillere er på samme lag.

Leken går ut på å ta seg frem gjennom en hinderløype med bind for øynene. Losens oppgave er å dirigere laget sikkert gjennom løypa.

I Tsjekkia lekes leken på den måten at lagene lager to like vanskelige hinderløyper. Lagene starter på likt, og mens losen dirigerer, skal løperne, som altså har bind for øynene, ta seg fram til losen og tilbake igjen.

Laget som kommer først tilbake til startposisjonen, har vunnet.

På Filippinene må hvert lag bestå av minst fire deltagere. Losen dirigerer to løpere fram til seg. Der hekter tredje løper seg på for å bli med tilbake til mål. Naturligvis kan det være flere deltagere med. Prøv selv, det er vanskelig, men lettere enn du tror!

Barna i SOS-barnebyen i Siliana i Tunisia leker gjerne "Katt og mus" når de skal ha det gøy. Katt og mus-leken er også kjent fra andre land, og passer best for barn mellomfire og sju år. Kanskje dine foreldre lekte den da de var små?

"Katt og mus" trenger 10 deltagere. Én skal være dommer og lede leken, én skal være katt og én er mus. Når dere er blitt enige om hvem som skal være hva, tar de andre hverandre i hendene og danner en ring. Musen står midt i ringen, katten og dommeren utenfor. Leken går ut på at katten skal fange musen.

Nå gjelder det for musen å sno seg inn og ut mellom de som står i ring, og forsøke å unngå å bli fanget. Dommeren kan hjelpe eller gjøre det vanskeligere for musen ved å rope "hendene i været" eller "bena sammen" til de som står i ring.

Når musen er fanget, bytter katt og mus roller. Deretter må dere bli enige om hvem som skal være katt og hvem som skal være mus.

Leken "Alle mine andunger, kom til meg" kommer opprinnelig fra Tyskland. Den kan lekes ute eller inne, for eksempel gjerne i et juleselskap.

Både barn og voksne kan delta. Én velges til andemor og én til ulv. Resten av deltagerne er andunger. Andemor og andungene stiller hver for seg i hver sin ende av rommet og ulven på midten. Så roper andemor: "Alle mine andunger, kom til meg".

Andungene svarer: "Det kan vi ikke." Andemor: "Hvorfor?". Andungene: "Ulven står foran meg". Andemor roper igjen: alle mine andunger, kom til meg!" Så løper andungene og andemor til motsatt side mens ulven fanger så mange han kan.

Andungene som blir fanget, blir ulvunger og deltar på ulvens side. Når bare èn and gjenstår, er leken over og han/hun får være ulv neste gang. leker dere ute, er det lurt å merke av området det skal lekes på.

For noen år siden var det svært vanlig å hoppe paradis her i landet. Mange hopper paradis ennå, men kanskje ikke så mye og ofte som før? I SOS-barnebyen i Battonya i Ungarn har barna flere forskjellige paradis-leker, som er enkle å tegne opp med kritt på asfalt.

Du trenger en hoppeleike, en flat stein som kan skyves eller fraktes fra felt til felt. Du vet vel at du skal hinke og skyve hoppeleiken fra den ene ruten til den andre med foten?

Vil du gjøre leken enda vanskeligere kan du og vennene bli enige om spesielle regler. Når du kommer til 5 kan du for eksempel hoppe tilbake en eller to ruter før du hopper framover igjen.

Kanskje skal hoppeleiken ligge oppå foten mellom 6 og 7? Kanskje skal den balanseres på hodet? Synes du paradiset er for kort er det ikke vanskelig å forlenge det med noen ruter.

De yngste barna i SOS-barnebyen i Waterfalls i Harare liker å leke en lek de kaller "Høyre eller venstre?" To spillere har hver sin stein, og stiller seg mot hverandre. De bytter fort steinen fra den ene hånden til den andre, og lukker hendene.

Nå gjelder det å gjette i hvilken hånd steinen ligger. For hver gang en spiller gjetter riktig vanker det ett poeng. Den som først når det antall poeng spillerne er blitt enige om, vinner.

I Kenya leker SOS-barna en lignende lek. De tegner en spiral med minst fem vindinger på bakken eller på et papir. Hver spiller har to steiner, en håndstein og en spillestein. Spillesteinen legges i begynnelsen av spiralen.

Spiller 1 lar spiller 2 gjette i hvilken hånd steinen ligger, så spiller 3 og så videre. Spillesteinen på spiralen flyttes en halv vinding fram for hver gang den som gjetter hvor håndsteinen er, tar feil. Den som først har fått sin spillestein opp til toppen av spiralen, har vunnet.De yngste barna i SOS-barnebyen i Waterfalls i Harare liker å leke en lek de kaller "Høyre eller venstre?" To spillere har hver sin stein, og stiller seg mot hverandre. De bytter fort steinen fra den ene hånden til den andre, og lukker hendene.

Nå gjelder det å gjette i hvilken hånd steinen ligger. For hver gang en spiller gjetter riktig vanker det ett poeng. Den som først når det antall poeng spillerne er blitt enige om, vinner.