Siste nytt fra Juliaca

Flertallet av barna og ungdommene i barnebyen kommer fra familier med enslige forsørgere med problemer med vold og/eller alkoholisme, og har en av foreldrene i live, Barnebyen jobber for å opprettholde kontakt med biologisk familie for mulig re-integrering på sikt. De nye barna som kommer inn i barnebyen, bor der i gjennomsnitt to år. Ny nasjonal lovgivning fastslår at barn ikke skal bo på institusjon mer enn to år. I praksis er det ikke alltid dette lar seg gjøre, for det er ikke alle barn som kan gjenforenes med biologisk familie, eller blir adoptert, så da blir de boende lengre i barnebyen. SOS jobber stadig med myndighetene for å gjøre dem bevisste på hvordan dette fungerer i realiteten, og at loven ikke kan eksistere uten unntak.

18 barn og unge ble gjenforent med sin biologiske familie i 2018 etter at fagteamet fra SOS-barnebyen hadde jobbet sammen med dem over lengre tid. 2 av disse familiene får ikke lenger noe oppfølging da de ansees som sterke nok til å klare seg på egenhånd, de resterende følges fortsatt opp. Oppfølgingen kan inkludere støtte til utdanning, helsehjelp, bosituasjon, sosial integrering i lokalsamfunnet, opplæring i god omsorg og tiltak for å bedre psykisk helse. Dette arbeidet koordineres også med juridiske myndigheter for at foreldrene skal få tilbake omsorgsretten for barna. 

SOS-barnebyer Juliaca fortsetter samarbeidet med Perus Symfoniorkester. 20 barn og unge har i 2018 blitt oppmuntret til å prøve seg innen musikkfeltet, og på denne måten fått en mestringsfølelse som bygger selvtillit og selvfølelse, i tillegg til at det fremmer kreativiteten. Dette tilbudet er også for barn og unge fra lokalsamfunnet, og er derfor også et inkluderende tiltak.

Arbeid med omsorg i biologisk familie

Familieprogrammet består blant annet av 14 barnepassprogram i og rundt Juliaca. Omsorgspersonene får gjennom workshops opplæring i blant annet hvordan forhindre familievold, i likestilling og kvinners rettigheter, hvordan gi kjærlig oppdragelse, påvirkningsarbeid og entreprenørskap. 433 barn fra 353 familier benyttet i 2018 barnehagetilbudet. Her får de god psykososial oppfølging og ernæringsrik mat. Kommunen finansierer kostutgiftene. Det statlige krisesenteret for kvinner, CEM, bidrar med kursing i temaet vold i hjemmet og seksuell vold, i tillegg til personlig utvikling, for mødrene til barna som går i barnehagen. De bidrar også med opplæring i barn og unges rettigheter. Ombudsmannen for barn og unge bidrar også med opplæring i positiv barneomsorg og viktigheten av å vise kjærlighet og ømhet for barna sine.

For å styrke barns beskyttelse i lokalsamfunnet, har SOS-familieprogrammet oversatt materiell om barns beskyttelse og hvordan brudd på denne skal rapporteres og følges opp. I tillegg har de lokale komiteene for barns beskyttelse som finnes i hver barnehage på sosialsentrene, har fått opplæring i sine plikter og hvordan følge opp saker.

33 barn fra 12 sårbare familier i fare for å bryte sammen fikk oppfølging gjennom familieprogrammet i 2018. Hver familie har sin individuelle utviklingsplan, hvor deltakerne aktivt er med og setter korttids- og langtidsplaner for familien. Familien setter mål som går på forbedring av levekår, jobbmuligheter og utvikling av egen foreldrerolle og samhandling med partner. Utviklingsplanen følges opp i samarbeid med SOS-barnebyer 2 ganger i året. 10 familier nådde sine mål og klarer seg nå på egenhånd.