Gå til hovedinnhold

Siste nytt fra Arusha, Tanzania

Tanzania er et land som har hatt en god økonomisk utvikling de siste årene, men fortsatt lever mange familier i ekstrem fattigdom. Arusha er et av de mest fattige områdene i Tanzania, og mange barn har mistet en eller begge foreldre som følge av hiv/aids-epidemien. Brudd på barns rettigheter er alvorlig i landet, og omhandler blant annet barnemishandling og forsømmelse av funksjonshemmede.

14. juni 2017

Arusha-distriktet består hovedsakelig av personer som livnærer seg av jordbruk og kvegdrift. SOS-barnebyer etablerte seg i området i år 2000, og familieprogrammet ble satt i gang i 2007. SOS-barnebyer driver i tillegg en barnehage, skole og helsetilbud.

Utdannelse

Utdannelse er grunnleggende og helt vesentlig for å kunne skape en fremtid for de unge, en fremtid der man skal kunne klare seg selv. Spesielt utsatt er barn uten omsorg fra foreldre eller som er i fare for å miste sine omsorgspersoner.

Satsningen på oppbyggingen av familiestyrkningsprogrammene gir resultater. Flere av disse familiene melder nå inn sine barn i grunnskolen grunnet bedret økonomi. Dette, sammen med lanseringen av fri utdanningspolitikk fra regjeringen i Tanzania – gjør at resultatene for fjoråret er langt bedre enn forventet. Det er en veldig positiv utvikling. Vi ser også at det praktisk talt ikke er skolefrafall når først barna er kommet inn på skolen. Det betyr at investeringene er vellykkede.

I gjennomsnitt i Arusha-området er det nå registrert like mange jenter som gutter på skolen, og det er en forbedring dersom vi ser på tallene bare tre år tilbake i tid. Det som er ekstra gledelig er at det ikke bare starter flere jenter på skolen, men det er stadig flere som også fullfører skolegangen. Dette viser at den store satsningen på likestilling mellom kjønnene i området har gitt gode resultater. Ulikhetene oppstår imidlertid når vi beveger oss til skolene som ligger på landsbygda. Særlig i disse områdene ser vi fremdeles store utfordringer innen likestillingsspørsmål. Det er derfor et fokus at disse lokasjonene blir satsningsområdene i årene som kommer.

I barnebyene har man ønsket å styrke omsorgspersonenes evne til å kunne ta vare på de vanskeligstilte barna i familiene. Noen av barna kan ha skrive- og lesevanskeligheter, andre har spesielle behov som krever ekstra kunnskap fra foresatte. SOS-mødre og assistenter ble i fjor sendt til Nairobi på oppfriskningskurs der det ble fokusert særlig på kunnskap om balansert kosthold og psykososiale forhold.

Lek i barnebyen i Arusha.
Lek i barnebyen i Arusha.
Familiehjem i barnebyen i Arusha.
Familiehjem i barnebyen i Arusha.
En av SOS-familiene i barnebyen.
En av SOS-familiene i barnebyen.
Ungdommer lager mat i barnebyen.
Ungdommer lager mat i barnebyen.

Holdningsskapende arbeid

Skolene jobber, ved siden av de ordinære fag, med å gi barn grunnleggende forståelse av samfunnet og det ansvar som følger med å bli voksen. Med tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter skal man bli i stand til å kunne ta riktige valg og beslutninger som skal gjøre det enklere å få en god start på livet. Grunnleggende informasjon om helse er svært viktig. Det viser seg å være et stort behov for lære om seksuell omgang, herunder lære om kjønnssykdommer og hvordan unngå tidlig graviditet. Denne kunnskapen forsterker også likestilling i samfunnet – ettersom unge jenter kan få den samme mulighet til å studere og gå ut i arbeidslivet, dersom de ikke hindres ved for tidlig graviditet.

Funksjonshemmede

Man har i en lengre periode jobbet for å få gjennomslag for funksjonshemmedes rettigheter, og sett noen gjennombrudd som er svært gledelige de siste par årene. Dette er en gruppering som lenge har vært lite anerkjent. Flere barn fikk hjelp i fjor, og tre av dem er tildelt rullestol slik at de har mulighet til å komme seg til og fra skolen. Antallet er lite, men det banebrytende er at man her har fått gjennomslag for satsning på dette området.

På samme måte ble fem omsorgspersoner i familieprogrammet identifisert og tildelt rullestoler. Dette har gitt dem mobilitet til å kunne engasjere seg i inntektsgivende aktiviteter til støtte for sine barn. For eksempel gjorde dette en far i stand til å åpne opp sin egen skovirksomhet – hvor han reparerer, pusser og selger sko. Ved siden av hjelp til rullestol har han fått noe teknisk støtte og hjelp til markedsføring. En relativt beskjedent bidrag har resultert i inntekter så han nå klarer å forsørge sine barn helt ved egen hjelp.

Helse

Myndighetene i Tanzania har de siste årene innført nye offentlige helseforsikringer som dekker helserelaterte utgifter og sikrer tilgang til offentlige helsesentre. Det betyr at det ikke lenger er samme behov for helsetjenester drevet av SOS-barnebyer, som medisinske sentre, og at barna i våre programmer i større grad flyttes over på den offentlige helseforsikringen.

Økonomi

Økonomisk støtte til familiene i familiestyrkningsprogrammet kan vise til gode resultater. Flere og flere familier klarer seg bedre og mange er blitt materielt og økonomisk selvforsynt. Det gir dem evne til å beskytte sine barn og gi dem riktig omsorg. Det betyr i praksis at de klarer å møte grunnleggende behov som mat og husly, tilgang til helsetjenester samt mulighetene til å sende barna på skole for å få seg en utdannelse.

Ved å danne fosterfamilier som er integrert i samfunnet, vil man kunne redusere antall barn som har behov for plass i barnebyen, som igjen gir oss en mulighet for å hjelpe enda flere barn.