Hvor mye kan skje i ett liv – på tre tiår?
Historien om Saleem fra Jordan
Den unge mannen fra Jordan har opplevd mye i livet. Likevel fortsetter han å gi av seg selv; som filmskaper, podkastprodusent, forfatter og aktivist, kjemper Saleem for rettighetene til skeive mennesker. Hans liv som tidligere fosterbarn i SOS-barnebyer er mer fascinerende enn mangt et filmmanus.
For Saleem finnes ikke i noen statistikk – ei heller i noe fødselsregister. Vi spør «når og hvor er du født?» Men Saleem kan ikke svare. «jeg tror jeg ble født i Jordan, sannsynligvis i Amman. En gang sommeren 1992». Han kan ikke si mer om det. Ingen kan si mer om det.
Da han var bare fem måneder gammel ble han en del av SOS-barnebyer i Amman, hovedstaden i Jordan. Han vet ingenting om sine biologiske foreldre.
Livet i lyset
Saleem har imidlertid kun postive minner fra bardommen sin på barndommen sin, omgitt av SOS-fosterfamilien. Han stråler når han snakker om det første tiåret av livet og beskriver det med store ord: kjærlighet, omsorg, respekt og trygghet.
- Fullt av lys, kjærlighet og masse lek. Men kjærligheten var størst og viktigst.
At Saleem kan beskrive barndommen sin med så fine ord er mye på grunn av hans fostermor. Eller bare mamma, som han kaller henne.
- Fullt av lys, kjærlighet og masse lek. Men kjærligheten var størst og viktigst.
At Saleem kan beskrive barndommen sin med så fine ord er mye på grunn av hans fostermor. Eller bare mamma, som han kaller henne.
For det er det hun er for ham. Mammaen. Hun ønsket ham varmt velkommen inn i sin familie – og er fremdeles en del av livet hans, akkurat som de andre brødrene og søstrene han vokste opp med i fosterfamilien i barnebyen.
For Saleem har familie ingenting med blod eller DNA å gjøre. Familien hans er den som var med på å gjøre ham sterk.
- Mamma skapte en atmosfære der vi kunne utvikle oss fritt og lære av hverandre. Vi var elsket, sier Saleem.
Kunstneren, som nå bor i Amsterdam, har beholdt nær kontakt med hele SOS-familien. Søsknene og den nå pensjonerte fostermoren besøker hverandre jevnlig. Takket være barndommen i SOS-barnebyen har Saleem opparbeidet seg en sterk indre styrke. Et slags beskyttende skjold som verner om ham.
Den store reisen
Etter at Saleem var ferdig på videregående, fortsatte han utdannelsen sin med et stipend til college. Allerede da drømte han om å studere film og foto.
Fotografering var såpass viktig i hans liv at han bad SOS-barnebyer om å få lov til å holde sin egen utstilling der, med bilder av barn som han fotograferte i barnebyene i Jordan.
- Jeg ville vise folk der ute hvordan ungdommer vokser opp i SOS-barnebyer – og jeg ville selv mimre tilbake til min egen fortid. Etter utstillingen satte SOS-barnebyer med i kontakt med en kjent, tysk bilprodusent som eier en stor bilforretning i Amman. De likte bildene mine så godt at de satte opp en egen utstilling hos dem.
Da utstillingen åpnet var også representanter fra Dronning Ranias stiftelse der. De anerkjente Saleems talent og han fikk tildelt et stipend til den beste private filmskolen i Amman! Dette var noe av det største som kunne skje ham.
Å ha mot til å være den du er
I løpet av det andre året på studiet, begynte Saleem å føle seg hjemme. Han var ved godt mot og kjente på tilhørighet. Et trygt miljø gav ham motet til å finne seg selv, komme ut av skapet og endelig være åpen.
- På skolen ble jeg kjent med flere skeive mennesker. Det positive med denne skolen var at den gav oss muligheten til å fjerne masken som det jordanske samfunnet har påtvunget de av oss som er skeive.
I 2015 reiste Saleem til Innsbruck for å besøke sin SOS-søster. På denne turen tok han en tur til kunstnerbyen Berlin og en rickshawtur skulle vise seg å gi karrieren hans em opptur. Rickshaws-sjåføren viste seg nemlig å være kameramann i et produksjonsselskap i Amsterdam. Da Saleem kom hjem igjen til Amman søkte han jobb i produksjonsselskapet. Bingo!
- Det kan ikke ha vært en tilfeldighet at produksjonsselskapet tok kontakt med meg dagen etter jeg hadde søkt og sa de var på utkikk etter en filmskaper for en dokumentar om suksessrike kvinner i Jordan. Dette ble Saleems første ordentlige jobb.
Arbeidet i produksjonsselskapet gikk så bra at da han var ferdig med et par felles filmprosjekter stasjonert i Jordan, flyttet han til Amsterdam i 2018.
Her tok han sin mastergrad i filmproduksjon, denne gangen av et stipend finansiert ved hjelp fra SOS-barnebyer. Da han ankom Amsterdam, begynte han umiddelbart å lete etter en LHBTIQ+-organisasjon han kunne være frivillig for. Nå underviser Saleem i film, podkast og manusskriving i Amsterdam og har på fritiden sin egen arabiske podkast kalt «A3deh» som er samprodusert sammen med en jordansk organisasjon.
- Dette er min mulighet til å holde kontakten med LHBTIQ+-bevegelsen i Jordan og bidra der jeg kan.
Historiene gjentar seg igjen og det vises gang på gang at hans skeive brødre og søstre i Jordan ikke er like privilegerte som han som nå bor i Nederland.
- Jeg kjenner mange mennesker som aldri kan komme ut. Det er farlig. Spesielt i Jordan og på Balkan. Sosiale, familiemessige og politiske hindringer gjør det omtrent umulig for mange lesbiske, homofile og transpersoner å være seg selv. Du må være i et trygt miljø og du må vente på det riktige tidspunktet. Noen ganger kan det være en trygg start å kun fortelle det til én person du stoler på.
Blod er ikke tykkere enn vann
Saleem kom først ordentlig ut til SOS-mammaen sin for noen år siden da hun besøkte ham i Amsterdam.
- Reaksjonen hennes var så fantastisk og så dyp for meg at jeg innså at hennes forståelse var akkurat det jeg hadde trengt hele mitt liv. Hun fortalte at hun alltid hadde visst det, men at hun ikke ville presse meg. Åpenheten hennes gav meg en følelse av enorm lettelse som er vanskelig for meg å beskrive.
