Gå til hovedinnhold

Råd til foreldre: om barn og kjønnsidentitet

Sønnen min vil fra nå av bli kalt Anna.

Når barn oppdager at de forelsker seg i en av samme kjønn, eller opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de ble registrert som ved fødselen, opplever de å avvike fra den sosiale normen. Når de oppdager dette, er støtte fra familien veldig viktig, sier Teresa Ngigi, psykolog i SOS-barnebyer.

Syv tips til foreldre:

1. Hjelp barna å utvikle sin identitet:

Få tematikker er så sosialt tabubelagt i vår tid som kjønnsidentitet. Dette er likevel en svært viktig del av personlighetsutviklingen. Det er først når et menneske finner sin mening med livet og sin identitet – og hvem og hvordan man elsker – at man kan leve fullt og helt. Et viktig spørsmål foreldre kan stille seg er «hvordan kan jeg best støtte barnet mitt til å være seg selv og utvikle sin egen personlighet?».

2. Bygg sterke bånd:

Når et barn opplever følelsen av å være ubetinget akseptert, verdsatt og å tilhøre familien på lik linje som andre familiemedlemmer, gir det en enorm styrke og støtte. En trygghet. Stabile og motstandsdyktige relasjoner hjelper homofile og transkjønnede ungdommer når de tidvis opplever latterliggjøring eller avvisning i livet.

3. Gi slipp på egne forventninger:

Det er ikke barnets oppgave å være vårt speilbilde. De er ikke vårt håndverk og ferdigmalte bilder – barn tar med seg sine egne fargestifter og setter sitt preg på eget bilde.  Derfor er det viktig å stadig sjekke inn hos oss selv; i hvilken grad er det våre egne forventninger og ønsker påvirker barna våre? Og hvordan kan vi gi slipp på disse satte forventningene? Hvert barn er sin egen person og har rett til å leve – og å elske, på lik linje med andre.

4. Sjekk inn hos deg selv og fordommer:

Hver mor og hver far er også medlemmer av samfunnet og er som sådan ikke immune mot å adoptere normene i samfunnet. Da er det også lett å adoptere fordommer eller frykt: gutter skal jo ikke ha jenteklær?! Ekteskap er mellom en mann og en kvinne? Eller hva kommer naboene til å si nå?! Jo mer reflekterte foreldre kan være vedrørende egne fordommer, jo bedre er de rustet til å støtte barna sine.

5. Ikke la dine egne bekymringer komme i veien:

Det er naturlig at foreldre ønsker å beskytte sine barn. Når tenåringssønnen forlater huset med klær som en dragqueen, kan bekymringen være stor for sønnens sikkerhet. Hva om han blir hånet eller mobbet? I en slik situasjon er det nyttig å ikke fokusere på din egen redsel eller frykt, men heller fokusere på hvor sterk ungdommen din faktisk er for at han tør å være seg selv. Og la ungdommen din få vite at du heier på ham: Du klarer det! Jeg stoler på deg!

6. Vær åpen og mottakelig for samtale:

Noen ganger kan foreldre merke at barna deres egentlig ikke tør å være åpne om hvem de er, for eksempel om de er homofile, i frykt for å bli ekskludert. I stedet for å dvele ved tanken i årevis, bør foreldrene ta det forsiktig med barna sine. Som i mange andre situasjoner er åpenhet nøkkelen til den gode samtalen – og hjelper barna å føle seg trygge. Dette handler ikke om å presse barn til å snakke om følelsene sine, men foreldre bør signalisere overfor barna sine at de er åpne for å snakke når som helst. Så får det være opp til hvert enkelt barn om og når vedkommende ønsker å snakke med foreldrene om det.

7. Søk støtte:

Foreldre behøver ikke løse alt på egenhånd! Dersom du innser at du kommer til kort og ikke vet hvordan du skal håndtere en situasjon – søk hjelp! Søk støtte og gode samtaler hos venner, noen ganger kan det også være fint å snakke med en terapeut.