Qadans drøm er blitt til virkelighet

Det lille matutsalget til Qadan gikk fra å selge én kilo ris eller spagetti per dag, til fem kilo. Dagsinntekten er doblet, og livene til de seks barna hennes har endret seg.

Qadan (32) ble født uten nedre del av venstre arm, men hun lar seg ikke stoppe av funksjonshemmingen. Hun er i sitt rette element der hun skreller poteter, hakker løk, grønnsaker og hvitløk for å lage mat til kundene sine.

— Jeg er fornøyd med livene våre akkurat nå. Noe av det beste er at barna mine får nok og næringsrik mat, sier Qadan.

— Tidligere så jeg at barna til naboene fikk mat som var bra for dem og jeg følte meg som en dårlig mor fordi jeg ikke hadde råd til det. Men nå kan jeg forsørge barna mine. Jeg kan kjøpe det de trenger, fortsetter hun.

Qadan sitter utenfor det nye huset som er laget av bølgeblikkplater, de seks barna står rundt henne. Den gamle hytta, dekket av tepper, er til høyre i bildet. Foto: Lydia Mantler — Qadan og barna som nå er tolv, elleve, ni, åtte, fem og ett år gamle utenfor det nye huset. Til høyre er den gamle hytta.

Fra kun å overleve til overskudd

Veksten for Qadan kom etter hun fikk opplæring av et team fra SOS-barnebyers program som jobber med familier. Hun lærte om god hygiene og bedriftsledelse, i tillegg fikk hun rådgiving med tanke på foreldrerollen og hvordan best ta vare på barna.

Så ble hun med i en Village Savings and Loan Association (VSLA) og fikk tilgang til et lite lån på 300 amerikanske dollar – penger hun brukte til å utvide virksomheten sin.

Medarbeiderne i SOS-barnebyer som jobber med familier, har som mål å bidra til at de små virksomhetene blir produktive og lønnsomme og at familiene som tidligere knapt kunne leve av den av den lille inntekten, nå blomstrer. Dette gjør dem i stand til å både ta bedre vare på barna sine, gi dem skolegang og muligheter slik at de kan lykkes i livet.

Jeg ønsker virkelig å jobbe hardt slik at barna kan oppnå drømmene sine.

Qadan

- Før jeg fikk støtte fra SOS-barnebyer, satt kundene mine på en matte på gulvet eller på jerrykanner, sier Qadan.

– Jeg hadde ikke stoler. Det jeg leverte var dårlig, og mange var bare innom én gang. Med lånet kunne jeg kjøpe plastbord, stoler og et kjøleskap for å avkjøle vann og juice. Restauranten min gir nå en virkelig god inntekt. Barna mine får både kjøtt, egg og fisk, og jeg betaler skolepengene deres. Jeg har det bra nå, understreker hun.

Offentlig grunnskole er gratis i Somaliland, men lavinntektsfamilier klarer ikke å dekke kostnadene til skolemateriell, -uniformer, transportkostnader og honorarer for lærerlønninger.

Qadans eldste sønn, Suda er tolv år. Han står inne i det nye huset med bølgeblikkvegger og har på seg en grå t-skjorte og leser ei bok. Foto: Lydia Mantler — Suda* (12) liker engelsk best og vil gjerne bli lærer slik at kan hjelpe andre barn til å bli smarte.

Tall fra UNICEF (2019) viser at ett av to barn i Somaliland ikke har mulighet til å gå på skole. Fattigdom, tørke, matusikkerhet og ulikhet er de største hindringene.

- I dag gikk vi på skolen for å lære matematikk, naturfag og engelsk, sier 12 år gamle Suda*, eldst i søskenflokken på seks.

- Jeg prøvde å fokusere så mye jeg kunne for å forstå. Jeg liker engelsk mer enn noe annet fag fordi læreren er veldig flink. Jeg vil gjerne bli lærer en dag for å hjelpe andre barn til å bli smarte, smiler han.

Suda startet på skolen sent på grunn av situasjonen hjemme, han går i tredje klasse, mens jevnaldrende barn går i sjuende eller åttende.

Qadans mor sitter på et teppe utenfor den gamle hytta der veggene er dekket av stoffstykker. Den minste jenta til Quadan sitter på fanget hennes og en av storesøstrene klemmer henne. Foto: Lydia Mantler — Qadans mor bor nå i den lille hytta og hjelper til med å passe de minste barna.

Ett rom for familien på åtte

Familien bodde i en somalisk hytte med ett rom, når det regnet flommet vannet inn og i den kalde årstiden klarte de ikke å holde på varmen. Det var også veldig trangt for den store familien.

SOS-barnebyer bygde derfor også et hus med to rom og en veranda, for å gi familien levelige boforhold.

Hytta er overlatt til Qadans mor, hun hjelper til med å passe de minste barna når Qadan er opptatt i restauranten.

- Nå kan jeg også ha venner på besøk, sier Qadan og ser fornøyd ut. - Vi har det så hyggelige og har lange samtaler. Det hender også at slektninger kommer innom og nå kan de overnatte. Det er en god følelse. Jeg kunne ikke ta imot besøkende tidligere fordi jeg ikke hadde plass.

To av Qadans døtre står inne i huset og lener seg til en benk med en sinkbalje oppå. Begge har på seg hijab. Foto: Lydia Mantler — Barna til Qadan er veldig fornøyd med det nye huset.

Qadan forteller at forholdet til barna har blitt bedre uten det daglige stresset med penger. Hun håper at hennes besluttsomhet vil lære barna at de kan gjøre det de bestemmer seg for, uansett omstendigheter.

- Jeg visste ingenting om god barneoppdragelse tidligere. Jeg fødte barna og lot naturen gå sin gang. Men nå vet jeg hvordan jeg skal snakke med dem. Det er viktig å være venn med barna, spesielt jentene, mener Qadan.

- Siden vi nå har så god kommunikasjon, forteller de meg alt de ser på skolen eller i gatene. De har blitt åpne og snakkesalige. Og jeg forklarer dem gjerne det de lurer på. Jeg ønsker virkelig å jobbe hardt slik at de kan oppnå drømmene sine.

*Navnet endret av hensyn til personvernet.