Presset til barnearbeid
Rosemary Hipko var desperat og fattig da hun solgte to av sønnene til barnearbeid. Hun ante ikke hvilke farer de skulle bli utsatt for. En dag kom en telefon som endret alt.
I en fattig kystlandsby helt sør i Ghana bor Rosemary med sine sju barn. En gang var det åtte barn og en pappa, men livet ble tøft for familien. For noen år siden døde Rosemarys mann, og dermed mistet familien sin eneste inntektskilde og Rosemary stod helt alene.
– Jeg trengte mat til barna mine, og ble overtalt av en slektning til å sende de to sønnene mine på 12 og 14 år til Lake Volta for å jobbe. Jeg visste bare at de skulle hjelpe til med fisket, forteller Rosemary.
De fattiges skjebne
Rundt den enorme innsjøen Lake Volta brødføs store deler av Ghanas befolkning med tilapia, østers og malle. Her anslås det at rundt 50 000 barn i alderen fem til 17 år blir brukt som billig arbeidskraft i fiskeindustrien, prisgitt arbeidsregimet til lokale fiskeledere. Ofte er disse fiskelederne på besøk i landsbyer, der mange lever i stor fattigdom, for å rekruttere nye arbeidstakere. For mange foreldre virker dette som den eneste løsningen for å gi barna sine en fremtid.
– Jeg fikk 300 cedis (ca 270 norske kroner) for de to guttene mine. Jeg så ikke barna mine på over ett år. En dag fikk jeg en telefon om at den ene sønnen min var alvorlig syk. Før jeg klarte å samle penger til transport for å komme meg av gårde på den lange reisen, ringte de på nytt og sa at han var død.
Rosemary krevde å få den andre gutten hjem. Beskjeden fra den lokale fiskelederen var like sjokkerende som den var klar: Nei, nå må han jobbe for to. Kontrakten løp fortsatt. At den ene gutten var død, måtte de selv bære kostnadene for.
– Jeg var så lei meg, men det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg har akseptert at vi som er fattige må gå gjennom mye tøft og at jeg har lite makt til å endre situasjonen. Jeg fikk ikke engang sett mitt eget barn før han ble gravlagt. Når jeg ser vennene hans og barn på hans alder, er det forferdelig vondt. Jeg kommer aldri til å komme over smerten det er å miste et barn, uansett hvor mye jeg prøver.
Tvinger barn til livsfarlige arbeidsoppgaver
På dette tidspunktet kom Rosemary i kontakt med SOS-barnebyer, som jobber sammen med organisasjonen «Challenging Heights» med å lokalisere barn i arbeid langs Lake Volta. «Challenging Heights» har spesialisert seg på å redde barn og forhandle dem ut av slavelignende kontrakter, mens SOS-barnebyer gjenforener barna med familiene sine og sørger for at foreldrene blir i stand til å ta vare på dem.
– Vi hører historier om barn som blir tvunget til å dykke under vann for å fikse garn som har satt seg fast, og som blir lemlestet av krokodiller. Nekter du å hoppe uti, tvinges du. Da er det bare flaks om du kommer opp igjen. Her er det både krokodiller, alligatorer og slanger, forteller Klaus Quansah, sosialarbeider ved Lake Volta for SOS-barnebyer i Ghana.
Det Rosemary senere har fått vite om dødsfallet til sønnen sin, er at han var beordret ut for å fiske midt på natta, og måtte ut i vannet for å ordne et ødelagt fiskenett. Gutten nektet fordi han var livredd. Det resulterte i at sjefen på båten slo løs på ham med padleåren.
– Da jeg valgte å sende barna mine til Lake Volta, var jeg ikke klar over at jeg utsatte dem for stor fare. Jeg kjenner på mye dårlig samvittighet, og vet at jeg kan bli arrestert for å ha solgt mine to sønner på samme måte som folk selger en handelsvare. Sannheten er jo at jeg ble tvunget til det på grunn av fattigdom. Jeg trengte mat til barna mine. Om noen hadde hjulpet meg da på samme måte som jeg får hjelp i dag, hadde jeg ikke trengt til å gjøre det.
Vanskelig å anmelde
For nå får Rosemary hjelp. Møtet med SOS-barnebyer og «Challenging Heights» gjorde at den gjenværende sønnen ble reddet og fikk komme hjem. Samtidig fikk Rosemary opplæring i baking og produksjon av blekemiddel, og klarte å skaffe seg en inntekt ved å selge det hun lagde. Hun ble også med i en lokal lånegruppe. Flere av barna hennes går nå på skolen, og hun har fått støtte og veiledning fra SOS-barnebyers sosialarbeidere i foreldremestring.
– Det har vært til stor hjelp. Det er vondt når barna mine lider, men nå får de mer mat. Tapet av sønnen min har gjort at vi som familie har kommet nærmere hverandre. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med meg og barna mine om vi ikke hadde fått hjelp fra SOS-barnebyer.
Tapet av sønnen er en stor sorg hun må bære, men dette er ikke det eneste, fortsatt må hun kjempe for rettferdighet. Fiskelederen tar stadig kontakt og krever at den andre sønnen kommer tilbake for å gjøre opp for tapt arbeidskraft. Rosemary ønsker å anmelde dødsfallet, men det er vanskelig å nå gjennom hos lokale myndigheter og politi når lokale fiskeledere har mye makt og penger.
– Fiskelederen har truet med å hente min andre sønn med makt, men jeg står imot. Med støtte fra SOS-barnebyer håper jeg å få anmeldt ham. Ingen av mine barn skal noen gang til Lake Volta igjen.
