Siste nytt fra Fagforbundets barneby i Huambo våren 2020 | SOS-barnebyer

15. mai 2020

På det afrikanske kontinentet er det til nå registrert over 40 000 tilfeller av smittede og 1 750 dødsfall som følge av korona. Det er stor usikkerhet mht disse tallene og frykt for underrapportering.

Frykter smitte i fattige områder i Angola
Det er foreløpige lave smitte- og dødstall i Angola, og de fleste har blitt smittet i utlandet. Fra rapportene synes det som smitten ikke har nådd ut til landsbygda og mindre tettsteder hvor flesteparten av innbyggerne lever men det er vanskelig å vite helt sikkert.

Angola har, som de fleste land i det sørlige Afrika, et mangelfullt helsevesen og har verken økonomiske ressurser, smittevernutstyr, respiratorer, eller medisinsk personell til å håndtere et stort antall smittede. Det er stor bekymring for konsekvensene av spredning av COVID-19, spesielt blant den fattige delen av befolkningen, hvor mennesker lever tett på hverandre og har liten mulighet til å følge smitteverntiltak som å holde avstand og hyppig håndvask.

Strenge tiltak med konsekvenser
I likhet med mange andre land i området innførte Angola i mars innreiseforbud og en rekke andre tiltak for å forhindre spredning av koronasmitte i landet. Universiteter, skoler og barnehager ble stengt, det samme med butikker og andre forretninger. Det er også strenge restriksjoner på å bevege seg utendørs.

Lave oljepriser kombinert med lock-down gir store økonomiske utfordringer for landet. Økte matvarepriser og restriksjoner som gjør det vanskelig å jobbe, produsere og selge mat og andre varer, kan føre til at mange familier blir avhengige av hjelp for å overleve.

Barnebyen i Huambo
Umiddelbare tiltak ble gjort for å sikre barna og de voksne i barnebyen mot smitte. Det ble innført strenge smittevern tiltak og det er få som kan bevege seg utenfor barnebyen. Mat ble kjøpt inn så de er sikret forsyninger.

Tiltak for å redusere antall barn i SOS familiene fra 10 til 7, er godt i gang og har nå kommet ned til et gjennomsnitt på 8 barn per familie. Barna og ungdommene som har flyttet ut har blant annet fått tilbud om støtte til å bo i et bokollektiv for å få en myk overgang til voksenlivet og et par har blitt gjenforent med sine biologiske familier. Det har vært fokus på å gi ungdom utdannelse i yrker som de i framtiden kan forsørge seg gjennom.

Familieprogrammet i lokalsamfunnet i Huambo
Arbeidsløsheten før Koronaepidemien var på ca. 30% og vil øke som resultat av nedstenging av samfunnet. Omsorgspersonene i familieprogrammet i lokalsamfunnene fortsetter med sine inntektsbringende aktiviteter så langt det lar seg gjøre innenfor restriksjonene for å motvirke konsekvensene av økt arbeidsløshet. SOS-barnebyer har delt ut matvarer til familiene som nå sliter med å skaffe nok mat til at familien overlever. Familieprogrammet har også delt ut såpe, slik at familiene skal ha mulighet til å delta i den nasjonale dugnaden for å forhindre smitte.

Restriksjoner på å bevege seg og oppholde seg utendørs blant folk, gjør at oppfølgingen av familiene i familieprogrammet nå er begrenset.

Opplæringen som gir inntekt, mestringsfølelse og selvtillit

Et viktig tiltak for å sørge for at barn får den gode omsorgen de trenger, er å sikre familier et stabilt inntekstgrunnlag. I et land med så stor arbeidsledighet som Angola, er småskalabedrifter en smart vei inn på arbeidsmarkedet. SOS-barnebyen i Huambo vektlegger yrkesfaglige ferdigheter i sine programmer, både overfor omsorgspersoner i familieprogrammet og ungdommene i SOS-familiene.

Sist vi besøkte Huambo snakket vi med tre jenter fra SOS-familiene som har startet sin egen lille bakebusiness etter å ha deltatt på et yrkesopplæringskurs. De starter tidlig om morgenen før skolestart med å bake ut deig til små brød. Mens de er på skolen, selger en kvinne i landsbyen brødene videre for dem på markedet. I løpet av en uke kan de tjene 18 dollar. Ifølge barnebyleder Pinto er slike initiativ svært positive. Mestringsfølelsen og selvtilliten de får av å stå på egne ben, kommer godt med når de skal leve et uavhengig voksenliv og ta egne valg.

Inntekt å leve av
På yrkesopplæring i søm på Cambioteskolen er deltagerne omsorgspersoner og ungdom som er med i barnebyens familieprogram i lokalsamfunnet.

Kursene har en varighet på fem måneder, og undervisningen foregår hver ettermiddag. På kurset lærer de grunnleggende søm både for hånd og på maskin. De syr forklær, skoleuniformer, og klær til voksne, barn og babyer.

Når de er ferdige med kurset, får de et ukeskurs i entreprenørskap, slik at de har noe grunnleggende kompetanse når de starter sin egen business. Barnebyen jobber nå med en løsning hvor myndighetene kan bidra med symaskin og utstyrspakke til dem som fullfører kurset.

En av dem som var med på kurset da vi besøkte dem, er Anne, en godt voksen dame som er med i familieprogrammet– Jeg lærer ting jeg ellers aldri ville ha fått lært, og dette vil hjelpe meg slik at jeg kan skaffe meg og familien min inntekt. Jeg vil bringe kunnskapen min videre til mine døtre, sønner og barnebarn slik at de kan videreføre det jeg startet opp og få en inntekt å leve av

Fra familieprogrammet til frivillig
Dominga var blant de første som ble med da familieprogrammet i lokalsamfunnene startet i Huambo, hun ble med i familieprogrammet i 2008. I 2015 hadde hun klart å snu situasjonen sin, og skape så stor positiv endring for seg og familien, at de ble faset ut av programmet. Dominga selger nå maismel og brød. Grytidlig hver morgen går hun til markedet og kjøper inn og så selger hun til folk i lokalsamfunnet fra huset sitt.

Det yngste barnet går i SOS-barnehagen og de tre døtrene på Cambioteskolen. De trives godt på skolen, og har yrkesplanene klare: Julia (20) drømmer om å bli sykepleier, Maria (17) ønsker å bli lærer, mens Adelina på 12 år er helt klar på at hun vil bli lege.

Gir videre
Helt siden familien ble faset ut av familieprogrammet har Dominga jobbet som frivillig for SOS-barnebyer og følger opp familier i nærheten som er i en vanskelig situasjon. Hun gir dem råd og opplæring i hygiene og sanitære forhold, følger dem til offentlige kontorer og bistår dem der. Hun er et medmenneske som vet hvordan de har det og hva de har behov for fordi hun selv har opplevd mye av det samme. Hun hjelper også familiene med mat når de trenger det. På den måten skaper støtten hun selv har fått positive ringvirkninger i resten av lokalsamfunnet.