Irina vokste opp hos SOS-mor Felicia i barnebyen i Huambo, Angola. I 2023 fikk hun studieplass ved United World College (UWC) i Fjaler i Norge, og 24. mai 2025 deltok hun på graduation-seremonien. Vi har snakket med henne om opplevelsene i Norge og drømmene for fremtiden.
Hvordan har de to årene i Norge vært?
– Da jeg kom hit til UWC, kunne jeg nesten ikke engelsk. Det var veldig vanskelig både akademisk og sosialt. Jeg følte meg alene og gråt mye i starten. Men etter to-tre måneder lærte jeg meg engelsk, og da ble det lettere å få venner. Det som gjorde forskjellen, var støtten fra UWC-samfunnet. De var alltid der, og det vil jeg aldri glemme. Jeg er veldig takknemlig.
Kan du huske den første opplevelsen du hadde her i Norge?
– Jeg visste en del om Norge fra før, fordi vi hadde hatt besøk i Huambo fra Fagforbundet. Jeg gledet meg veldig til å se nordlyset. Men det var også sjokkerende hvor kaldt det var da jeg kom! Det var vakkert med snø og nordlys, men jeg måtte se det gjennom vinduet fordi det var så kaldt. Det var en stor kontrast til Angola.
Hva er det viktigste du tar med deg etter disse to årene i Fjaler og Norge?
– Det er vanskelig å velge én ting, men det jeg tar mest med meg er fellesskapet. Norge, og spesielt UWC, er et støttende og åpent samfunn. Vi kommer fra hele verden og er så forskjellige, men vi støtter hverandre. Det er akkurat det UWC handler om – og det vil jeg ta med meg videre i livet.
Hva vil du aldri glemme fra Norge?
– Jeg vil aldri glemme besøket i Oslo og turen til Nobels fredssenter. Og så vennskapene jeg har fått her – særlig med mine gode venner fra Haiti og Bolivia. De var der for meg, selv når jeg ikke kunne engelsk. Det betyr utrolig mye. Jeg vil også huske snøen, nordlyset – og den sterke støtten jeg har fått her.
I fjor var dine planer å studere økonomi og bidra i Angola. Hva drømmer du om nå?
– Drømmen min er fortsatt den samme – å studere økonomi og business management, helst i USA, og så reise tilbake til Angola. Jeg vil bidra både sosialt, økonomisk og politisk. Min største drøm er å bli finansminister i Angola. Landet har store ressurser, men for dårlig styring. Jeg vil være med å endre på det og utvikle Angola til et bedre og mer rettferdig samfunn.
Og til slutt en oppfordring fra Irina til andre unge:
— Våg å drømme stort, og ikke vær redd for å feile. Det er mulig! Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gå på skole i Norge, men her er jeg. Det viktigste er å være åpen, jobbe hardt og tro på seg selv. Jeg håper flere får slike muligheter i fremtiden!
