Etter invasjonen er over 19 000 ukrainske barn registrert som tvangsdeporterte til Russland. SOS-barnebyer har så langt bidratt til at 1 500 av dem har kommet hjem – blant dem Sascha.
Da russiske styrker tok kontroll over Mariupol, ble 12 år gamle Sascha skilt fra moren sin og tatt til fange. I en annen del av Ukraina satt bestemoren Ludmilla. Hun trosset advarslene og la ut på en farefull reise på over 5 000 kilometer, fast bestemt på å hente barnebarnet hjem.
– Jeg krysset fire landegrenser. Jeg hadde bare ett mål: å få Sascha hjem. Uten hjelp fra SOS-barnebyer hadde jeg aldri klart det, forteller hun.
I dag bor Sascha hos bestemoren i og går på den lokale skolen. Moren vet de fremdeles ikke hvor er.
Brutal krigsstrategi
Saschas historie er dessverre ikke unik. Tvangsseparasjon og deportasjon av barn er en del av den russiske krigsstrategien. Mange av barna får nye navn, russiske pass og blir adoptert bort. Noen blir fortalt at foreldrene ikke vil ha dem tilbake.
– Barna forteller om omskolering og hjernevasking. De blir fortalt at foreldrene har avvist dem, og at de vil bli straffet hvis de drar tilbake til Ukraina. Noen har blitt presset, andre lokket med løfter, sier Serhii Lukashov, nasjonaldirektør i SOS-barnebyer Ukraina.
Vi hjelper familiene å hente barna hjem
SOS-barnebyer er en av hovedaktørene i arbeidet med å returnere barna til Ukraina.
– Det er en stor og kompleks oppgave, forteller Lukashov. – Det er bare foreldrene eller foresatte som har mulighet til å få barna tilbake. Vi planlegger ruten de skal ta sammen med dem, hjelper dem økonomisk og forteller dem nøyaktig hvilke formuleringer og argumenter de skal bruke overfor myndighetene og på grensepostene.
Så langt har vi bidratt til at 1 500 barn har kommet hjem. Men minst 17 500 barn er fortsatt registrert som tvangsdeporterte. Hvert enkelt tilfelle er krevende, og kostnadene for å hente hjem ett barn kan være opptil 100 000 kroner.
Barna trenger oppfølging
Når barna kommer hjem, får de og familiene støtte fra sosialarbeidere og psykologer.
– Noen har gått på russisk skole og blitt utsatt for propaganda. Mange er forvirret, har atferdsutfordringer, mens foreldrene føler at de ikke strekker til. Barna opplever også å bli møtt med manglende forståelse eller diskriminering fra omgivelsene, sier Lukashov.
Han er klar på at barna som fortsatt er i Russland, vil være en bekymring for neste generasjon ukrainere.
– Når krigen er over, vil vi lete etter alle. Da er det barna selv som bestemmer om de vil tilbake til Ukraina. Og det er deres fulle rett, avslutter han.
