Ny rapport: De fleste barn på institusjon er ikke foreldreløse

Rapporten er den første i sitt slag og undersøkelser er utført i seks land – Chile, Ecuador, Indonesia, Nepal, Nigeria og Uganda. Resultatene i forskningen viser også at antall institusjoner har økt kraftig i de fleste av disse landene siden 1990-tallet.

– Majoriteten av barna som vokser opp på institusjoner i dag, har foreldre eller annen nær familie. Mange av disse barna kunne fått god omsorg i familien sin, hvis bare familien hadde fått riktig støtte i riktig tid, sier Bente Lier, generalsekretær i SOS-barnebyer.

Vi trenger ikke institusjonene

- Verken verden eller barna trenger flere institusjoner, men sterkere familier. Den beste, enkleste og mest effektive måten å forhindre at barn mister omsorg på, er å styrke den familien de har, sier Lier.

Myndighetene har ikke kontroll og overlater ansvaret til organisasjoner uten krav til registrering av barn, godkjenning av driften eller oppfølging av den. Barna lever i en blindsone.

Forskningen har blitt utført i utviklings- og mellominntektsland der en stor andel av familiene lever i fattigdom. Fattigdommens ringvirkninger fører til at barn havner på institusjon, men Lier mener at dette kan forhindres.

– SOS-barnebyer har mange års erfaring med å styrke familier slik at barna kan bo hjemme. Hver dag gir vi 90 000 familier støtte gjennom familieprogram slik at familiene selv kan gi barna sine bedre omsorg. Utfordringene er mange og ulike, men resultatene er gode. Det beste for de aller fleste barn er å vokse opp i sin egen familie.

Myndighetene mangler oversikt

Det er vanskelig å finne nøyaktig tall på hvor mange barn som bor på institusjon. På verdensbasis varierer tallene mellom 2 og 8 millioner*.

Det er myndighetene som har ansvaret for at barn uten omsorg får den beskyttelsen de trenger og har krav på, men mange lands myndigheter har ikke kontroll på årsakene til at barna vokser opp i institusjon, eller hvilken oppvekst de får der.

- Fagfolk som jobber med barn, både omsorgsarbeidere, dommere, politi, lærere og helsearbeidere må få bedre opplæring slik at de er i stand til gi barna den beskyttelsen de trenger. Dessuten må barn i mye større grad få lov å delta i beslutninger som angår dem og deres oppvekst, mener Bente Lier.

I rapporten anbefaler EU å sette i gang et reformarbeid slik at barnevern og barns omsorgssituasjon integreres i utviklingsarbeidet. Dette arbeidet mener SOS-barnebyer at også norske myndigheter må være med på. Gjennom å støtte utsatte familier og familier i krise, slik at de selv blir i stand til å ta seg godt av barna sine, kan vi forhindre at barn mister omsorg fra familien sin.

Last ned rapporten her:

* “In the blind spot – documenting the situation of children without parental care or at risk of losing it”. Pia Lang-Holmen (2016).