Situasjonen for flyktningene i Hellas forverres

På Lesvos vasser flyktningene rundt i gjørme og i den nye leiren har de ikke annet tak over hodet enn en teltduk. Myndighetene i landet gjør ikke nok.

I denne saken kan du lese om:

Situasjonen på Lesvos⇒
Hva gjør SOS-barnebyer i Hellas?⇒
Hva er neste steg for SOS-barnebyer Hellas?⇒
Myndighetenes rolle i flyktningkrisen⇒

Situasjonen på Lesvos

Kara Tepe-leiren:

  • Nødhjelpsteamet vårt, som jobber under svært vanskelig forhold, fortsetter arbeidet her og vil fortsette med det så lenge leiren opprettholdes.

Den nye flyktningleiren:

  • Forsøkene på å få komme inn og vurdere behovene og nødvendige tiltak har vært nytteløse, da offisielle myndigheter hevder at alle behov er dekket.
  • Ingen har kunnet svare på hvordan barns utdanningsbehov blir ivaretatt. UNHCR og partnerne deres tilbyr kun fysiske utendørsaktiviteter for barna.
  • Den lokale guvernøren har bedt om at leiren settes i permanent lock-down, dette vil umuliggjøre arbeidet for alle humanitære aktører.
  • Forholdene er nå ille på grunn av regn og dårlig vær, teltene er oversvømt og fulle av gjørme.
  • I Kara Tepe-leiren bor flyktningene i containerbrakker. I den nye leiren er det ingen annen husly tilgjengelig enn telt, ei heller for de aller mest sårbare gruppene.
Fotavtrykk i gjørme. Foto: Giorgos Moutafis
Forholdene er nå ille og teltene er oversvømt og fulle av gjørme.

Hva gjør SOS-barnebyer i Hellas

  • SOS-barnebyer Hellas gjør nå de siste forberedelser for å midlertidig ta over omsorgen for to små barn, et nyfødt og en fireåring, der ingen har klart å finne moren. Det jobbes for å overta omsorgen for flere barn, som har kommet bort fra foreldrene, innen utgangen av året.
  • På grunn av manglende respons fra myndighetenes side er SOS-barnebyer Hellas nå i dialog med to andre humanitære organisasjoner, PRAXIS og Solidarity Now, for i fellesskap å se på hvordan de kan ivareta de humanitære behovene blant flyktningene på fastlandet.
  • 230 barn har fått et undervisningstilbud, enten med fysisk tilstedeværelse eller online. Dette er et krevende arbeid, da alt undervisningsopplegg må spesialtilpasses. Grunner er at mange av barna ikke har hatt undervisning på flere år, mens andre aldri har gått på skole.
  • International Organization for Immigration og Røde Kors har kontaktet SOS-barnebyer Hellas for at deltagere i nødhjelpsprogrammet deres skal tas opp i vårt utdanningsprogram.
  • SOS-barnebyer har delt ut nettbrett for online undervisning til et senter for jenter som er enslige mindreårige asylsøkere, lokalisert i Nord-Hellas.
  • Den norske ambassadøren besøkte barnebyen i Vari for å diskutere om SOS-barnebyers nødhjelpsrespons kan bli en del av nødhjelpsprogrammene som finansieres gjennom EØS-midlene der Norge er en stor bidragsyter.
  • SOS-barnebyer Hellas har vært en pådriver for å få til et samarbeid med Sekretariatet for enslige mindreårige asylsøkere, der målet har vært midlertidig plassering av barn i våre program. Sekretariatet for enslige mindreårige asylsøkere har nå inkludert dette i sin nasjonale strategi.
SOS-ansatt med ryggen til underviser barn i en flyktningleir. De sitter inne i et telt.
230 barn har fått et undervisningstilbud i flyktningleirene.

Hva er neste steg for SOS-barnebyer Hellas?

  • Utdeling av matpakker, inkludert babymat, og egne tilpassede pakker til gravide og ammende.
  • Utdeling av annet nødvendig utstyr til familier med babyer og små barn.
  • Sammen med partnere vil vi dele ut det familiene trenger for å møte vinteren, som for eksempel mat og sko.
  • Utdeling av hygienepakker, inkludert egne sanitærpakker for kvinner.
  • Sørge for at barna som er en del av våre utdanningsprogram har det de trenger av utstyr, støtte og oppfølging for å kunne følge undervisningen, enten som fjernundervisning eller ved fysisk tilstedeværelse.
Noen har festet en plastduk i et tre og bruker dette som beskyttelse. Fra Moria-leiren. Foto: Giorgos Moutafis
Forholdene var ulevelige i Moria-leiren. Nå er de enda verre.

Myndighetenes rolle i flyktningkrisen:         

  • Til tross for at antallet migranter og flyktninger til Hellas var 13 000 i september, har ikke myndighetene en nasjonal handlingsplan på plass for å sikre bosted/husly, integrering og oversikt over behovene og dertil allokering av ressurser. Verken for flyktningene på fastlandet eller i Moria.
  • Statsministeren har sagt at det vil bli en 75 prosent reduksjon i ankomster av flyktninger til øyene og at øyene blir tømt for flyktninger innen jul. Dette ble annonsert uten noen form for plan for hvordan dette skulle gjøres eller hva som skal skje med de som flyttes fra øyene til fastlandet.
  • Flere av de som tidligere ble overført til fastlandet har returnert til øyene, da det ikke var noe eksisterende tilbud til dem der.
  • Situasjonen for flyktningene som har blitt overført til fastlandet forverres stadig og antall hjemløse flyktninger uten tilgang til basistjenester øker, blant disse er både kvinner og barn.
  • En offisiell gjennomgang av flyktningenes behov har blitt utsatt fra myndighetenes side på ubestemt tid, og den eneste beskjeden SOS-barnebyer Hellas mottar når de forsøker å komme i dialog med greske myndigheter for hvordan best planlegge og sette i gang nødhjelpsprogram er at det ikke «er noen behov».
  • Det blir færre og færre organisasjoner som aktivt tilbyr tjenester, da mangelen på en nasjonal handlingsplan vanskeliggjør arbeidet, i tillegg til at mange av disse organisasjonen var underbemannet og overarbeidet allerede før Moriabrannen. Mange av disse henvender seg nå til SOS-barnebyer Hellas for assistanse.
  • Det er et enormt behov for husly for flyktningfamilier og utstyr for at de skal klare å gå vinteren i møte, som riktig klær og sko, i tillegg til tilgang på utdanning og helsetjenester.
  • En ny flyktningleir utenfor Mytilini (største byen og havnen på Lesvos) skal stå klar før sommeren 2021 for å ta imot nye flyktninger som kommer i fremtiden, denne er beregnet på et svært begrenset antall mennesker.