Når det tryggeste stedet er det farligste

For mange barn er det ikke alvorlig sykdom eller økonomiske nedgangstider som er de største truslene med koronapandemien. Det er volden de blir utsatt for hjemme. Og den forsvinner ikke med pandemien heller.

Covid-19 har ført til høye dødstall, nedstenging av land etter land og en verdensøkonomi i krise. Pandemien har ifølge WHO store konsekvenser for folks mentale helse, i tillegg til å føre til en alvorlig økning i fattigdom. For svært mange familier som allerede i utgangspunktet var i en vanskelig livssituasjon, har det gått fra galt til verre. Og verst går det ut over barna.

Når hjemmet er det farligste stedet

For mange barn er det å være mye ute av hjemmet en redning i hverdagen. Skole, venner og aktiviteter skjermer dem fra et utrygt hjem. På alle kontinenter har lockdown som følge av korona ført til arbeidsledighet og bortfall av inntekter, skoler er stengt og både barn og voksne tvinges til å holde seg mest mulig innendørs. Det får katastrofale konsekvenser for barn og kvinner som allerede bor i hjem med vold eller lever i familier så hardt presset av pandemien at det gir seg utslag i vold.

Økning av vold

I Peru har tilfeller av vold i hjemmet økt som en følge av koronapandemien ettersom familier er tvunget til å holde seg innendørs. I løpet av de tre første månedene av nedstigningen av landet, som skjedde 10. mars, mottok de nasjonale krisetelefonene for vold i hjemmet over 30 000 henvendelser, forteller Stephany Orihuela, spesialist på barns beskyttelse i SOS-barnebyer i Peru.

– Usikkerhet og økonomiske bekymringer og stress får ofte utløp gjennom vold. Smittevernsrestriksjoner, isolasjon og karantene begrenser mulighetene for å slippe unna, og familien må leve med denne volden. Jeg er bekymret for at dette vil gjøre ubotelig skade på dem som blir utsatt for den.

– Bak de høye voldstallene i Latin-Amerika ligger det flere strukturelle årsaker, sier Stephany Orihuela i SOS-barnebyer.
– Bak de høye voldstallene i Latin-Amerika ligger det flere strukturelle årsaker, sier Stephany Orihuela i SOS-barnebyer.

Store negative konsekvenser

I Peru estimeres det at 70 prosent av barn som kommer i kontakt med sosiale tjenester, har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold på hjemmebane. Bare i fjor ble mer enn 400 000 tilfeller av vold i hjemmet rapportert – ett av de høyeste tallene i Latin-Amerika. Så når volden øker, betyr det at svært mange barn blir rammet.

 – Vold i hjemmet har store negative konsekvenser for barna, følelses- og adferdsmessig, de gjør det dårligere på skolen og har stor fare for å kopiere volden de lærer hjemme, sier Orihuela.

Skyldes ikke bare korona

Latin-Amerika er en region med et utbredt problem med vold i nære relasjoner. De høye voldstallene skyldes ikke bare den ekstraordinære situasjonen. Det er også andre, mer strukturelle årsaker til at vold er så utbredt i Latin-Amerika spesielt, forklarer Stephany Orihuela.

– I de fleste tilfellene har mødrene selv vokst opp med vold i hjemmet, og ser på det som det normale. De føler seg allerede underdanige, har lav selvfølelse og griper dermed heller ikke inn.

Benedicte Bull, professor på Senter for utvikling og miljø.

Macho-kultur

Hun får støtte av professor på Senter for utvikling og miljø, Benedicte Bull.

– Vold mot barn øker selvsagt av ytre stressfaktorer som ustabile arbeidsforhold – økt uforutsigbarhet for de voksne, skaper større utrygghet for barna. Samtidig vet vi at en av de grunnleggende årsakene til vold i hjemmet i Latin-Amerika er macho-kulturen. Erketradisjonelle kjønnsroller og en forventning om hvordan kvinner og menn skal være, har tradisjonelt preget latinamerikanske land hvor en tredjedel av alle kvinner sier de har opplevd vold fra sin partner, sier Bull.

– En av de grunnleggende årsakene til vold i hjemmet i Latin-Amerika er machokulturen.

Benedicte Bull, professor på Senter for utvikling og miljø

Vold tross likestilling

Og det er et paradoks at vold og trakassering av kvinner fremdeles er så utbredt til tross for at regionen har gjort store fremskritt på likestilling. Antall barnefødsler per kvinne har gått ned, jenter får i like stor grad som gutter utdanning, mange flere kvinner tjener penger selv og lønnsgapet mellom kvinner og menn er mindre. En forklaring på at vold i hjemmet, mot både kvinner og barn, fremdeles er så utbredt, er ifølge Benedicte Bull at likestillingen ikke har ført med seg et attraktivt alternativ for menn til den tradisjonelle machorollen.


– Med noen få unntak finnes det minimalt med debatt om mannsrollen og hvordan den må endres for å tilpasses en mer likestilt kvinnerolle. Å slenge slibrige kommentarer etter jenter på gata, hører med til det å være mann i mange miljøer – å ta sin del av husarbeidet gjør det ikke, sier Bull.

Fedregruppe på "pappakurs". Foto: Monica Strømdahl
SOS-barnebyer tilbyr “pappakurs” med fokus på å få en slutt på oppdragervold, og lære dem å forstå hvordan det påvirker barnas selvtillit negativt og hvordan dette går i arv.

Mangler rollemodeller

Det er derfor vanskelig for menn å skape seg en mannsidentitet som er uavhengig den rigide macho-rollen, og mer tilpasset likestilling. De har selv vokst opp med tradisjonelle kjønnsrollemønstre, at familievold er «normalt» og at far er fraværende som omsorgsperson. Mange unge menn i denne regionen mangler gode rollemodeller for hva det vil si å være en tilstedeværende og trygg partner og far.

Endrer manns- og papparollen

For å endre den negative spiralen av vold og fravær og gi flere barn et bedre og tryggere oppvekstmiljø, har SOS-barnebyer i Peru startet fedreprogrammet «Aktivt farskap». Målet er å redefinere maskulinitet og papparollen, og det legges spesielt vekt på å en bevisstgjøring om hvor skadelig oppdragervold er for barn, at det i stor grad påvirker barns selvfølelse negativt og er noe som går i arv. I 2019 gjennomførte flere enn 300 fedre dette programmet, forteller Stephany Orihuela i SOS-barnebyer.

– Rundt 90 prosent av fedrene som er med, forteller at de har vært voldelige mot partneren og barna sine.

Stephany Orihuela
Programmet gir fedre verktøy de kan bruke i hverdagen og i samspillet hjemme, og skaper en større bevissthet rundt hva det vil si å ha et sunt familieforhold. Foto: SOS-barnebyer Peru
Programmet gir fedre verktøy de kan bruke i hverdagen og i samspillet hjemme, og skaper en større bevissthet rundt hva det vil si å ha et sunt familieforhold.

– Rundt 90 prosent av fedrene som er med, forteller at de har vært voldelige mot partneren og barna sine. Gjennom dette programmet jobber vi med å endre tankesett og reaksjonsmønstre, vi gir dem verktøy de kan bruke i hverdagen og samspillet hjemme, og skaper en større bevissthet rundt hva det vil si å ha et sunt familieforhold. Vi ser at dette hjelper dem med å endre måten de er på overfor og møter både barna og partneren sin. Aktivt farskap utgjør en stor forskjell, og vi ser at fedrene i stor grad ønsker og velger å endre adferd, sier Orihuela.

Fakta: Økt vold som følge av korona

  • Fordi flere må være hjemme, øker også forekomsten av vold i hjemmet. Flere barn utsettes også for overgrep på internett, sier FN.
  • Spanske og franske apotek innførte kodeord kvinner kan bruke for å varsle politiet om at de opplever vold på hjemmebane.
  • I Rio de Janeiro i Brasil har vold i nære relasjoner økt med 50 prosent siden byen startet nedstengning.
  • I Storbritannia har økning på henvendelser til krisetelefoner økt med 25 prosent.
  • Anmeldelser av vold i nære relasjoner har i Frankrike økt med mellom 32 og 36 prosent.
  • I Norge gikk antall bekymringsmeldinger til barnevernet ned under lockdown, fordi det ble færre arenaer hvor man kan oppdage tegn på familievold.