Mona fikk vokse opp med søsteren

Tekst: Thomas Hansen, foto: Carl Martin Nordby

– Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det ville vært å være uten henne, sier Mona. – Jeg tror ikke vi hadde hatt det forholdet vi har i dag.

Hun snakker om lillesøsteren, som nå er 16 år. For snart tolv år siden måtte de flytte i fosterhjem og fylkesnemnda ønsket at de skulle skilles fra hverandre. Ifølge Mona mente nemnda at hun tok for mye ansvar for søsteren. Det ansvaret måtte Mona få slippe, var beskjeden. Det lokale barnevernet valgte likevel å plassere søstrene sammen.

– Heldigvis, sier Mona i dag.

– Jeg vet ikke hvorfor de tenkte at det ikke ville være bra for oss å vokse opp sammen, sier hun. – Man må heller være bevisst på at storesøsken kan ha en sånn ansvarsfølelse, og at man kan jobbe med det på en fin måte. Det er bedre å jobbe med forholdet enn å splitte det opp.

Seks av ti skilles

I dag blir seks av ti søsken skilt fra hverandre når de plasseres i fosterhjem. Det viser SOS-barnebyers to siste søskenbarometre.

– Norske politikere har ikke klart å oppfylle sine egne mål om å sikre at søsken kan få vokse opp sammen, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer Norge. – Dette er en viktig rettighet som mange barn i Norge i dag ikke får oppfylt.

Nå utvikler SOS-barnebyer en egen fosterhjemsmodell som vil være spesielt tilrettelagt for å ivareta søsken. Modellen utvikles i samarbeid med tre norske kommuner og er basert både på familiehjemmene for enslige mindreårige asylsøkere som SOS-barnebyer har utviklet sammen med Asker kommune, og på erfaringene fra SOS-barnebyen i Bergen.

Kampen for å holde søsken sammen var bakgrunnen for at barnebyen i Bergen ble opprettet for mer enn ti år siden, og barnebyens omsorgsmodell har hele tiden vært tilrettelagt for å ivareta søskengrupper. Modellen har som utgangspunkt at boligene først og fremst er barnas hjem. Dersom det oppstår et såkalt brudd – at fosterforeldrene ikke lenger kan ta vare på barna – er det barna som blir boende, mens fosterforeldrene flytter ut. Det betyr at barna beholder skole, venner og resten av nettverket sitt.

Bodde i fem fosterhjem

Slik var det ikke for Mona og søsteren. I årene som fulgte etter at de flyttet fra sin biologiske familie, bodde de to søstrene i flere ulike fosterhjem. I et av dem ønsket etter hvert fostermoren kun å beholde lillesøsteren, forteller Mona. Men nok en gang valgte barnevernet å flytte begge jentene.

– I det fosterhjemmet sov jeg mye sammen med søsteren min, jeg ville ikke sove alene. Det var trygt for henne, men det ga trygghet for meg også. Det var ikke så ensomt som det ville vært å være alene, sier Mona.

Hun forteller også om et fosterhjem hvor hun opplevde det vanskelig å bo. Da ble det en ekstra styrke å være to, synes Mona. Hun mener barnevernet må skjønne viktigheten av at søsken får bo sammen. – Søsken har et spesielt bånd, har opplevd det samme og kan bearbeide det sammen. I dag er det mange som ikke ser søsknene sine i det hele tatt, sier hun.

Selv om Mona er glad for å ha fått bo sammen med søsteren til hun var 16 år, skulle hun gjerne ha sluppet å bytte fosterhjem så mange ganger. Derfor er hun spent på den nye fosterhjemsmodellen fra SOS-barnebyer.

– Det er genialt at barna slipper å flytte, sier hun. – Hvorfor skal vi flytte på oss hele tiden? Nå kan de voksne tilpasse seg barna i stedet

Krevende i Bergen

Omsorgsmodellen i Bergen har fungert godt for de barna som har bodd der. Likevel har driften av barnebyen støtt på flere utfordringer. Blant annet har Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) besluttet ikke å forlenge rammeavtalene med ideelle aktører. For en liten aktør som SOS-barnebyer har det vært med på å gjøre forholdene for barnebyen mer uforutsigbare.

– Driften av barnebyen er blitt vanskeligere med årene, sier Aarak. – Det viktigste for oss er at søsken får mulighet til å vokse opp sammen. Dersom vi skal nå dette målet, har vi sett at vi også må utforske andre virkemidler.

Samtidig som barnebyen i Bergen har støtt på utfordringer, har SOS-barnebyers samarbeidsprosjekter med kommunesektoren blitt prisbelønnet. Tidlig i 2018 mottok barneverntjenesten i Asker kommunens egen innovasjonspris for familiehjemsmodellen som er utviklet i samarbeid med SOS-barnebyer.

– Suksessen i Asker gjorde at vi ønsket å fortsette samarbeidet med kommunesektoren, forteller Aarak. – I den nye fosterhjemsmodellen henter vi ut omsorgsmodellen fra Bergen og tilpasser den det kommunale barnevernet. Resultatet er både at modellen kan driftes bedre, og at vi på sikt vil nå langt flere søsken enn de som får plass i vår egen barneby.

Del av en større strategi

Samarbeidet med kommunal sektor er en del av en større strategisk endring for SOS-barnebyer. En av konsekvensene er at barnebyen i Bergen nå vil bli avviklet. Der blir den viktigste jobben å bevare de fosterfamiliene som bor i barnebyen i dag, og se etter gode løsninger tilpasset den enkelte familie.

Etter ti års drift er Aarak uansett stolt over arbeidet som er gjort for søskengrupper gjennom den lille barnebyen på Vestlandet.

– Det nye søskenprosjektet ville ikke vært mulig å gjennomføre uten erfaringene fra barnebyen i Bergen, sier hun. – Nå forener vi det beste fra to verdener: SOS-barnebyers globale og velprøvde omsorgsmodell og et kommunalt barnevern som på mange områder er helt i verdensklasse.

Kampen for søsken vil nå føres videre i de tre pilotkommunene Drammen, Lillehammer og Ringerike. Arbeidet med å finne boliger og rekruttere fosterforeldre er godt i gang, og målet er at de første søskengruppene kan flytte inn allerede i 2018. Den nye fosterhjemsmodellen har fått støtte over statsbudsjettet og når modellen er ferdig utviklet, vil den spres videre til andre kommuner.

– Vi vet at behovet er stort, og vi er imponert over hvor nytenkende og fleksible norske kommuner er, sier Aarak. – Og vi er glade for å få flere med oss på laget i arbeidet for å holde søsken sammen.

Gir innspill

Med på laget er også Mona Marlene. Hun er en av flere utvalgte personer som nå skal gi sine innspill til SOS-barnebyer i arbeidet med den nye fosterhjemsmodellen.

I dag ser hun søsteren én helg i måneden. Lillesøsteren har bodd i et annet fosterhjem i mer enn tre år. Mona feirer jul sammen med hennes fosterfamilie og planlegger å se enda mer til søsteren i tiden fremover.

– Vi har snakket om å flytte sammen når hun blir atten, forteller Mona. – Hun må bare bli ferdig på skolen først.

Fakta
Barnebyen i Bergen:

• Grunnsteinen ble lagt ned av Bergens-ordfører Herman Friele i 2007.
• De første barna og fosterforeldrene flyttet inn i 2008.
• Omsorgsmodellen er spesielt tilrettelagt for å ivareta søsken.
• Barnebyen har på det meste rommet åtte familier, der nesten alle barna har vært en del av søskengrupper.
• Barneminister Solveig Horne besøkte barnebyen i 2014 og etterlyste nye barnebyer i flere kommuner i Norge.

Under samme tak:

• Et samarbeid med Drammen, Lillehammer og Ringerike om å utvikle en ny fosterhjemsmodell for søsken.
• Den nye fosterhjemsmodellen tar utgangspunkt i omsorgsmodellen fra barnebyen i Bergen og tilpasser den det norske, kommunale barnevernet.
• Modellen henter også erfaringer fra SOS-barnebyers arbeid i Frankrike, der organisasjonen er en stor aktør på søskenfeltet.
• Målet er at de første fosterfamiliene kan flytte inn allerede i løpet av 2018.

Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. Du finner flere saker her