Mistet mamma på flukt
Hellas
Jamal* var 13 år da han flyktet fra hjemmet sitt og krigen i Afghanistan. Ingen visste hvor faren eller broren hans var. Moren mistet han underveis i flukten fra hjemlandet. Nå er han alene i Hellas.
07. mars 2018
Fakta
- Over 3000 barn og unge er alene i Hellas nå, og bare 1000 har et sted å bo. De lever under svært kritikkverdige forhold.
- De trenger omsorg, et trygt hjem og stabilitet i hverdagen.
- Mange bor i nedlagte flyktningleire, på gata eller tilbringer sin tid på politistasjonen, i påvente av et sted å bo.
- De er ekstra sårbare og enkle ofre for menneskehandel og kriminelle miljøer.
- Flere store internasjonale hjelpeorganisasjoner har reist hjem, det finnes ikke penger til videre drift.
- Greske myndigheter står igjen med ansvaret, uten penger, ressurser eller planer for å ivareta barna.
– Hver dag så jeg folk bli drept. Det var mye vold. Da pappa og broren min forsvant, sa onkelen min at vi måtte komme oss vekk. Onkel bodde i Iran og mente at flukt var vår eneste utvei. Selv om det var farlig, var det faktisk det tryggeste for oss, forteller Jamal (15).
Glemt
I 2015 kom flyktningene til Norge. Mange barn kom alene, og vi var i høy beredskap. Nå, to år senere, er situasjonen til flyktningene enda verre, men oppmerksomheten liten. Tusenvis av flyktninger kommer til Hellas nå, samtidig som store internasjonale hjelpeorganisasjoner må avslutte arbeidet fordi pengene mangler. Avtalen mellom EU og Tyrkia, som kort går ut på at flyktninger og migranter som ankommer Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia, har låst flyktningenes muligheter for å komme seg videre. Mange oppholder seg på ubestemt tid i et fremmed land, uten beskyttelse eller juridisk hjelp. Et svært presset Hellas står nå med ansvaret, uten å ha de ressursene, pengene og planene som trengs.
Fortsatte flukten alene
– Jeg fortsatte over til Tyrkia. Der kontaktet jeg Røde Kors og spurte om hjelp til gjenforening. De forsøkte, men det var umulig, vi fant henne ikke. Jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde med henne den natten, og om hun lever eller er død i dag. Det var så vanskelig for meg, jeg var så liten. Jeg ville dra tilbake for å lete etter henne, men ble advart om at jeg høyst sannsynlig ville bli drept.
Jamal fortsatte til Hellas og endte opp i en flyktningleir. Der traff han Mohammed Vahedi fra SOS-barnebyer. Det var Mohammed som tok vare på Jamal og ga han et nytt hjem i SOS-huset. Jamal savnet familien sin så mye, og var sterkt preget av å være på flukt alene. Han eneste mål var å komme seg videre til Østerrike, til storebror. I dag bor Jamal sammen med 24 gutter i SOS-barnebyers hjem i Athen, det har han gjort i syv måneder.
Fant roen med SOS-barnebyer
– Mohammed og de andre som jobber her rådet meg til å bli litt lenger, finne roen. De mente det var viktig for meg å fortsette på skole og å lære språk i påvente av mine muligheter til å dra videre.
Nå venter Jamal på svar fra østerikske myndigheter. Tiden går. Håpet har han fortsatt, men han vet at fremtiden er tøff. Mest av alt ønsker han å studere ferdig og bli gjenforent med broren sin som går på skole i Østerrike.
– Jeg er en person som liker kunnskap. Fordi kunnskap utfordrer ignoranse. Og jeg vil bruke kunnskapen til å hjelpe andre, jeg vil bli lege.
Dette gjør SOS-barnebyer i Hellas:
- SOS-hjem for barn som har flyktet alene
- Skolegang til 650 barn i flyktningleire
- Støtte til familier på flukt
Fra krig til trygghet
Han vet ikke når eller om det vil skje. Håpet om en god framtid har han fortsatt. Men selv om livet er vanskelig, er det i hvert fall trygt.
– Jeg hadde det ikke trygt i Afghanistan. Å leve i en krig er et meningsløst liv, og jeg forstod ikke hvorfor uskyldige mennesker ble drept. Det var så hardt å leve midt i det hver dag. Men her er det ingen vold. Her er det trygt, og de som jobber her tar godt vare på oss, som en erstatning for både mamma og pappa. Det er godt å være her.
Jamal vil likevel spørre om myndighetene i Europa kan hjelpe ham å komme videre i livet. At de anstrenger seg enda mer for at barn alene på flukt kan gjenforenes med sin egen familie. Fordi det hadde vært enda tryggere å få en ny mulighet, bare et fast holdepunkt i livet.
*Navnet er endret av hensyn til personvern
