Gå til hovedinnhold
   
Bli fadder

Millioner av barn i Ingenbarnsland

Krigen i Ukraina er nok et dystert eksempel på hvordan barn blir fratatt muligheten til en trygg og stabil oppvekst av faktorer utenfor foreldre og lokalsamfunns makt. Med flere kriger og konflikter, en pandemi, klimaendringer og sultkatastrofer blir millioner av barn nå sittende fast i Ingenbarnsland.

De siste årene har livet blitt veldig mye vanskeligere for svært mange barn i verden. Barn rammes alltid hardest i store kriser. Uten tiltak spesielt rettet mot barns beskyttelses- og omsorgssituasjon, vil dagens kriser få store langsiktige konsekvenser for en stor del av en hel generasjon barn.

Flere årsaker

Pandemien har ført til økt fattigdom og større ulikhet. Naturkatastrofer og klimaendringer gjør boligområder utsatt for flom og ras, ødelegger avlinger og fører til at familier mister levebrødet. I tillegg tvinger krig og konflikt stadig flere barn og familier på flukt. Antall land med voldelig konflikt er nå det høyeste på 30 år. Helt ferske tall fra FN viser at det nå for første gang er mer enn 100 millioner på flukt. Uten å vite når, eller om, de noensinne kommer frem til et sted de trygt kan kalle hjem.  

Fanget i Ingenbarnsland

Barna rammet av klimaendringer og storpolitikk er fanget i limbo, fratatt sine grunnleggende rettigheter. De som ikke kan returnere til sitt opprinnelsesland, som sitter fast i en flyktningleir, som ikke kommer seg til et land som vil ta dem inn på humanitært grunnlag, får en barndom i Ingenbarnsland. For mange ender det ikke godt.

Barnearbeid, menneskehandel, tvangsrekruttering til væpnede grupper og overgrep er helt reelle trusler. Barn som blir skilt fra familien sin, er lette bytter. De har mistet skolegang, alt de eier og har sett ting de ikke skulle se. I mange land er det riktig å si at vi snakker om en tapt generasjon.

Trenger egne tiltak

Barn og familier som har mistet et velfungerende lokalsamfunn eller er på flukt, trenger humanitær bistand utover husly, mat og vann. De trenger tiltak som sikrer beskyttelse, sørger for at familier kan holde sammen, ha en mulighet til å skape normalitet i hverdagen og kunne gi barna god omsorg, tilgang på helsetjenester, psykososial støtte og skolegang.

Ikon om mental helse

Ukraina – traumatiserte og etterlatte barn

Over én million barn har lagt på flukt fra Ukraina. Noen av dem alene, separert fra familien sin underveis. Svært mange av dem har vært igjennom dypt traumatiske opplevelser. Det antas at rundt 70 000 institusjonsbarn er fanget av krigen, uten mulighet til å komme seg ut.

Ikon om psykisk hjelp

Mexico – USA - barn som flykter alene

Aldri før har flyktningstrømmene i Latin-Amerika vært større. Migrasjonen skyldes en kombinasjon av klimaendringer, ekstremvær, fattigdom og vold. Nesten en av tre migranter og asylsøkere i Sentral-Amerika og Mexico er barn. Halvparten av disse er barn uten følge fra familie eller andre voksne. Unicef antar at rundt 1,2 millioner migrantbarn forventes å trenge humanitær hjelp de neste årene.

Ikon om hjelpesenter

Venezuela – Colombia – uten sikkerhet og beskyttelse

I Venezuela har sviktende offentlige tjenester, korrupsjon, hyperinflasjon, utbredt vold, kriger mellom og en vedvarende sosioøkonomisk krise tvunget millioner av mennesker på flukt. De fleste til det hardt prøvede nabolandet Colombia. Der har de venezuelanske familiene hverken tilgang til husly, mat og helsetjenester. Sikkerheten og beskyttelse for barn, særlig for de som er blitt adskilt fra sine familier, er kritisk.

Ikon om nødhjelpstelt

Hellas – fanget ved Europas yttergrense

For snart sju år siden ble Europa overveldet av en strøm av flyktninger og migranter. Hellas hadde ikke kapasitet til å ta vare på menneskene som kom. Mange av dem var svært traumatiserte. Her er ingen «hurtigprosesser», og reglene for hvem som får bli og hvem som blir returnert er uklare. Mange av barna viser tydelige tegn på psykiske helseproblemer – de er apatiske, lider av søvnløshet og har selvmordstanker. 

Helseikon

Etiopia – fastlåst konflikt med sult som våpen

I Etiopia er fire millioner barn fanget i den fastlåste konflikten mellom lokale styresmakter i regionen Tigray og de etiopiske sentralmyndighetene. Bare i Tigray er flere enn 6 000 barn så langt identifisert som på flukt alene eller er på annen måte blitt separert fra familien sin. Krigen har ført til økende matmangel, og sivilbefolkningen dør av sult og underernæring.

Ikon om et barn i faresonen

Syria – barn av fremmedkrigere

I Syria har borgerkrigen tatt livet av over en halv million mennesker og drevet over 13 millioner mennesker på flukt. Etter at terrorgruppa IS ble nedkjempet i Syria og Irak i 2019, satt mange kvinner og barn igjen i flyktningleirer uten ektemenn og fedre. Barn er fanget i flyktningeleirene fordi mange land ikke vil ha IS-kvinnene hjem. De sanitære forholdene er kritiske, det er ingen tilgang til helseoppfølging og utdanning og det eksisterer ikke noe system for beskyttelse av barn.

 
Ikon farelampe

Burkina-Faso – det neste Syria?

Sahel-regionen i Afrika har nå en av de raskest voksende flyktningkrisene i verden. I mer enn et tiår har regionen vært rammet av konflikt mellom væpnede grupper, myndigheter og internasjonale styrker. FN frykter at landet med sine 20 millioner innbyggere kan bli "det neste Syria". Det konstante stresset og utryggheten barna lever med er helt umenneskelig.

Ikon om utdanning.

Rohingya: Barna ingen vil ha

Rohingya er verdens største statsløse folkegruppe. Som etnisk minoritet i Myanmar blir de utsatt for brutal diskriminering og voldelige undertrykkelse. Minst 10 000 er drept av myndighetene, nærmere én million er i en flyktningleir i Bangladesh. Myndighetene i Bangladesh ønsker at rohingyeane skal dra tilbake til Myanmar, og menneskene som bor i leiren får ikke god nok tilgang til helsehjelp, de voksne kan ikke jobbe og barna får ikke gå på skole.

Les hele rapporten om barn som tilbringe barndommen sin på vent og hvilke utfordringer de må stå overfor.

Les rapporten
close