Alle barn har rett til best mulig helsehjelp, også psykisk. Men tilgangen til profesjonell behandling varier sterkt, og kan være så liten som én behandler per 100 000 innbyggere. Resultatet at 80 prosent av barn med mentale helseproblemer ikke får hjelp.

Oppvekstens betydning

Psykiske helseutfordringer er sammensatte og utvikles ofte i tidlig barndom. Barn som vokser opp uten trygge og støttende relasjoner, får ikke grunnlaget de trenger for å kunne utvikle seg i positiv retning. Emosjonell utrygghet og stress reduserer også evnen til konsentrasjon og læring. Å bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt kan ha store negative konsekvenser for barns utvikling og livslange trivsel.

Ringvirkningene er store

Mental uhelse gjør at barn ikke klarer seg på skolen, at unge ikke kommer seg ut i arbeidslivet, at familieforsørgere ikke makter å jobbe og at foreldre ikke klarer å dekke barnas fysiske og emosjonelle behov.

Barn og unge påvirkes negativt av foreldrenes mentale uhelse og kan selv blir rammet av det. Psykiske problemer kan føre til at barn blir alene, og barn som sliter psykisk føler seg ofte alene.

Det er i barndommen du formes og kan pådra deg mentale helseproblemer som utvikler seg for alvor senere i livet.

Orso Muneghina, leder SOS-barnebyers mentale helsearbeid globalt

Psykiske utfordringer er en årsak til fattigdom, samtidig som fattigdom er også kan føre til dårlig psykisk helse. Et liv i konstant motbakke og tap av håp om at det er mulig å skape endring gjør at mange foreldre gir opp. De har null overskudd og kapasitet til å følge opp barna. De klarer heller ikke å dekke grunnleggende behov, og i verste fall forlater de familien.

Psykiske problemer og depresjon er i mange land stigmatisert. I mange tilfeller er bare det å ha noen å snakke med, som forstår at livssituasjonen er vanskelig og gir praktisk og emosjonell støtte, nok til at foreldre finner styrken og viljen til å skape varig positiv endring for familien og barna.

Slik jobber vi med mental helse

Tidlig tilgang til psykologer og sosialrådgivere er viktig i arbeidet for å bearbeide psykiske utfordringer og traumer.

For å møte det økende behovet bygger vi opp kapasiteten SOS-barnebyers programmer. Dette gjør at vi blir flinkere til å identifisere psykiske helseproblemer hos de barna og familiene vi jobber med. Kompetanse på håndtering og hva slags støtte vi kan gi til barna og familiene, er svært viktig.

Forebygging er også viktig. Det å støtte familier som sliter og styrke evnen til å ta vare på barna på en god måte. Når barna får vokse opp med den omsorgen som er nødvendig for at de skal utvikle seg normalt, fullføre skolegang og ha tilgang til nødvendige helsetjenester, bidrar det til at færre barn får psykiske utfordringer.

Traumer fra opplevelser i krig og konflikt

Barn som har blitt drevet på flukt, vært vitne til drap, at boligområder, skoler, og sykehus er bombet til ruiner, trenger å bearbeide traumene. Traumer som ikke behandles kan få store negative konsekvenser for den psykiske helsen.

SOS-barnebyers medarbeidere får opplæring hvordan de skal kunne bearbeide mentale helseutfordringer og traumer, som en integrert del av nødhjelpsarbeidet. I tillegg har vi psykologer som følger opp både barn og omsorgspersonene deres.

Det viktigste for oss er å gi barna en normal hverdag med lek og omsorg. For at barna skal kunne leve godt til tross for vonde minner og overkomme frykten i hverdagen, må de ha en innvendig trygghet. Først da vil de kunne håndtere den ustabile hverdagen de lever i nå og vil leve i fremover.

Eman Hamdan, psykolog i SOS-barnebyer

Det er også viktig å gi barna følelsen av en normal hverdag med lek og omsorg. Derfor er etablering av trygghetssoner en del av nødhjelpsarbeidet vårt. Der kan barna leke, lære og møte andre barn.