Mental helse i utviklingspolitikken

Dette mener partiene

Allerede i mars 2020, var FNs generalsekretær tydelig på at de mentale helsekonsekvensene av pandemien ikke måtte oversees. Etter å ha spurt samtlige partier representert på Stortinget om hvordan de konkret vil styrke arbeidet med mental helse i utviklingspolitikken, kan det se ut som det er nettopp det som skjer.

Vi fikk svar fra alle partier som sitter på Stortinget, bortsett fra SP.

  1. Hvordan vil ditt parti bidra til en tydeligere satsing på mental helse i utviklingspolitikken?

Ap:

Arbeiderpartiet går til valg på å prioritere fem temaer i norsk utviklingspolitikk: (1) forene klima- og utviklingspolitikken, kutte utslipp og bevare natur, (2) bekjempe ulikhet, (3) gi flere kvinner rett til å bestemme over egen kropp, (4) humanitær nødhjelp og (5) bekjempe smittsomme sykdommer.

Bekjemping av smittsomme sykdommer henger selvfølgelig tett sammen med koronakrisen som store deler av verden fremdeles står midt i. Samtidig er vi fullt klar over at ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser står for ca 2/3 av dødsfallene i verden. På verdensbasis er psykiske lidelser den vanligste dødsårsaken for mennesker under 45 år – og tre av fire som sliter med psykisk helse bor i utviklingsland. Koronapandemien har utvilsomt forverret den globale psykiske helsen – som igjen er uløselig knyttet til fattigdom og ulikhet. Vårt partiprogram inneholder en ambisiøs satsing på psykisk helse her hjemme i Norge. Under overskriften «bekjempe ulikhet» er vi klare til å løfte mental helse også i utviklingspolitikken.

Rødt:

Koronapandemien har rammet store deler av verden hardt, særlig fattige land der helsevesenet har stått nær (eller i) kollaps. Fattigdom påvirker mental helse negativt. Rødt vil minke ulikhetene i verden gjennom en mer rettferdig fordeling av ressursene. Rødt har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til helsebistand for å motvirke kutt i annet arbeid som følge av kampen mot korona. Rødt vil arbeide for at bistand ikke går til kommersielle aktører innenfor offentlig tjenesteyting, og at utviklingsland selv skal kunne utvikle offentlige og universelle helseordninger. Rødt arbeider for en psykisk helsetjeneste der den enkelte blir sett i sin sosiale kontekst, og der det arbeides for kollektive løsninger som gir rom for ivaretakelse av individuelle behov..

SV:

Mental helse har hatt svært lite fokus både i utviklingspolitikk, bistand og humanitær hjelp. Det er et stort paradoks når vi vet at mennesker i krise - det være seg krig og uro, naturkatastrofer eller mennesker på flukt - vil være mer traumeutsatt og dermed ha en større andel psykiske utfordringer . Vi vet også at sosial ulikhet skaper stress og utfordringer for mental helse. Vi mener denne forståelsen må integreres i all helse- og utdanningsbistand. 

Venstre

Psykisk helse har alltid vært en av Venstres viktigste satsingsområder i helsepolitikken. Derfor mener Venstre at vi må trappe opp satsingen på psykisk helse. Andelen som sliter med psykisk helse både i Norge og globalt er høyt. Til tross for antallet som sliter er det fortsatt liten åpenhet rundt psykiske lidelser. Det er heldigvis økt bevissthet rundt sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse, og også økt bevissthet om hvor viktig det er med en sunn psykisk helse for å kunne lære og utvikle seg, lykkes i arbeidslivet og utvikle nære og sunne relasjoner til andre.  Derfor må det også være fokus på psykisk helse i utviklingspolitikken. Vi lykkes ikke om vi ikke tenker helhetlig rundt den hjelpen som gis. Venstre mener det må på plass en grunnleggende struktur i de landene vi yter bistand til. Vi prioriterer derfor midler til tiltak som fremmer menneskerettigheter, rettsstat, demokrati og bekjempelse av korrupsjon. Vi vil også ha fokus på utdanning og løfte kvinner i utviklingsland og skape næringsutvikling og arbeidsplasser, det tror vi også vil føre til økt kunnskap om psykisk helse i utviklingsland.

KrF:

Dette har vært og er en viktig sak for KrF og vår utviklingsminister. I november 2019 ble Norge det første landet i verden som la fram en egen strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingspolitikken. Med dette tok Norge lederskap innen global helse som et avgjørende virkemiddel for økt utvikling.

Psykisk helse er en sentral del av dette. Innsatsen innen psykisk helse fordeles gjennom to hovedkanaler: multilateralt gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO) og bilateralt gjennom de frivillige organisasjonene som lenge har vært de fremste støttespillere i utviklingspolitikken. I tillegg bevilges betydelige midler til psykisk helse i form av Norsk humanitær støtte. 

Høyre

Norsk utviklingshjelp vil fremover måtte gjennomgå hyppigere evalueringer, bedre resultatstyring og klarere oppfølging. Vi ønsker også en klar prioritering innenfor områder der vi mener norsk bistand kan utgjøre en forskjell, og der vi anser behovet for å være spesielt stort. Disse områdene vil i neste periode for oss være inn mot klima, rene hav og jenters utdannelse. Mental helse er absolutt et viktig område, som også inngår som en viktig del av den øvrige utviklingshjelpen vi gir. Høyre går til valg på å opprettholde Norges posisjon som et viktig giverland.

Frp:

FrP ønsker å redusere bistandsbudsjettet kraftig, og å prioritere nød- og katastrofehjelp. Særlig til flyktninger i nærområdene. Vi mener at norsk bistand skal ha som hovedmål å bidra til at land selv blir i stand til å komme seg ut av fattigdom og ivareta befolkningens behov. Dette gjelder også  mental helse.

MDG:

De Grønne anerkjenner at psykisk helse er et viktig element i utviklingspolitikk, og ser med bekymring på den globalt økende andelen barn og unge med psykiske helseplager. Vi har ikke vedtatt spesifikk politikk om en tydeliggjøring av psykisk helse i utviklingspolitikken, men vi vil videreføre bistandsprosenten og i tillegg tilføre en klimaprosent dedikert til internasjonal bekjempelse av klimaendringer og naturødeleggelse. Klimaendringer vil føre til flere naturkatastrofer, fattigdom og økt konfliktnivå, og alle disse er store pådrivere for psykiske helseplager. Bistand rettet mot grønn utvikling og basert på aktiv deltakelse blant mottakere vil forebygge sosial uro og konflikter som ellers ville økt psykiske helseplager for mange. I Norge er styrking av psykisk helsevern en hovedprioritering i vår helsepolitikk, og vi støtter tydeligere satsing på psykisk helse også i utviklingspolitikken. 

  1. I dag bevilges midler til global mental helse over ulike budsjettposter uten at vi har en total oversikt over Norges innsats. Vil ditt parti tydeliggjøre hvor mye midler som går til mental helse over bistandsbudsjettet?

Ap:

Ja, i fjor høst etterspurte vi fra Stortinget en slik oversikt, men ble ikke akkurat imponert hverken over svaret fra utviklingsminister Ulstein eller omtalen i regjeringens statsbudsjett.

Rødt:

Det er viktig for Rødt å jobbe for mer åpenhet og sikre mer innsyn. Rødt har ikke tatt stilling til dette konkrete forslaget.

SV:

Det vil vi vurdere, da en slik kartlegging vil kunne gi et bedre grunnlag for å ta gode valg for arbeidet videre med dette.

Venstre:

Vi er opptatt av at Norge skal gjøre sitt for å bidra til global utvikling og samarbeid på tvers av landegrenser. Derfor er vi opptatt av at Norge skal gå foran med et godt eksempel og bidra med minst 1 prosent av BNI til bistand. Det er viktig at vi ser både hva vi bruker penger på og hvordan pengene blir brukt, også når det gjelder satsing på psykisk helse.

KrF:

Det er ønskelig med transparens, også slik at man lett kan se av tallene hva som går til hva. Vi er kjent med at departementet arbeider med dette.

Høyre:

Vi ønsker å fortsette arbeidet vi har gjort med resultatstyring og synlighet i våre utviklingspolitiske bevilgninger, slik som vi i regjering har igangsatt ved lanseringen av en egen bistandsportal. Det er viktig for oss med enkel oversikt og tilgjengelig innsikt i alle midlene Norge gir i bistand.

Frp:

FrP mener at det med fordel kan bli tydeligere til hvilke formål bistanden går, og hvem som er mottakere av den. Dette gjelder også midler som går til mental helse.

MDG

De Grønne vil jobbe for en samstemt utviklingspolitikk hvor tiltak innen ulike politikkområder trekker i samme retning. Både psykisk helse og internasjonalt utviklingsarbeid er høyt prioritert av vårt parti, og MDG vil vurdere en tydeliggjøring av hvor mye av bistandsbudsjettet som går til psykisk helse. 

Les mer om hvordan SOS-barnebyer jobber med barns rettigheter