Da hun var tre måneder startet mishandlingen. Hun ble slått, moren ville ikke amme henne, eller skifte bleier.
Tanten orket ikke å være vitne til dette uten å gjøre noe. Da Maria* var seks måneder gammel overtok hun ansvaret for den lille jenta og ga henne omsorg og kjærlighet.
Vi jobber for at alle barn skal bo med sin biologiske familie, så langt det er mulig, gjennom SOS-familieprogram. Tanten og den lille familien hennes bor i Colombia. De er med i programmet og får veiledning og råd fra profesjonelle fagpersoner, der hvert barn har sin egen utviklingsplan. De får også støtte til mat.
- Jeg liker familieprogrammet fordi det har lært meg mye. Jeg har fått støtte fra psykolog og hjelp til å skaffe mat. Jeg har fått god veiledning, er roligere og mindre deprimert.
Marias tante
Mangel på systematisk kunnskap om barn og unges helseplager, etter traumatiske hendelser og omsorgssvikt, kan føre til at barn ikke får den hjelpen de trenger. I disse dager er mental helse mer aktuelt enn på lenge. Barn som allerede var i en utsatt situasjon før pandemien, står i enda større fare for å falle utenfor. De er mer sårbare og med stengte skoler og lukkede samfunn er det mindre sjanse til å fange opp barn og unge som sliter og har det vondt. Dette gjør det enda vanskeligere å gi dem hjelpen de har behov for.
Vi må lytte til barn og deres historier, og vi må tørre å gripe inn. Det å sikre barn en trygg og god oppvekst er å investere i framtiden. Barndommen kommer ikke i reprise, og konsekvensene som følger med fraværet av omsorg er enorme.
SOS-familieprogram gir blant annet familierådgivning, helseoppfølging og støtte til utdanning og inntektsbringende arbeid. For å skape varige endringer for barn er det avgjørende med et godt samarbeid med lokale partnere, organisasjoner og myndigheter der familiene og barna bor.
550 SOS-familieprogram verden over sørger blant annet for:
*Navnet er endret av hensyn til personvernet.
