Søsken er nok en gang nedprioritert i det norske barnevernet. Foto: Marko Mägi

Mangler konkrete tiltak i barnevernet

– Det er positivt med et kompetanseløft, men fortsatt mangler det konkrete tiltak for søskengrupper og andre barn som trenger hjelp fra barnevernet, sier Sissel Aarak i SOS-barnebyer.

– Vi er glade for at regjeringen følger opp sitt varslede kompetanseløft i det kommunale barnevernet, og at det etableres to nye omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn. Men heller ikke denne gang løser regjeringens forslag til statsbudsjett de grunnleggende utfordringene i den norske barneverntjenesten.

Det sier Sissel Aarak, som er leder for nasjonale programmer i SOS-barnebyer Norge. Barnevernet lider under en stor mangel på riktige fosterhjem, samtidig som altfor mange av dagens fosterhjemsplasseringer ender med at barna må flytte.

Hun er bekymret over at søsken nok en gang ser ut til å være nedprioritert i det norske barnevernet. Det er et stort behov for mer kompetanse også på søskenfeltet, men da Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) før sommeren skulle beskrive de ulike kompetansebehovene i det norske barnevernet, ble søsken knapt nevnt.

– Fortsatt skilles seks av ti søsken fra hverandre når de plasseres i fosterhjem, sier Aarak. – Da mister barna gjerne den ene, stabile relasjonen de har i livet. Vi vet at det finnes gode løsninger for å holde søsken sammen. Men til tross for flere år med løfter fra regjeringen er det lite som har skjedd.

Aarak mener hensynet til barnas beste må ligge til grunn for barnevernsbudsjettet. Da må det kommunale barnevernet settes i stand både til å gi fosterfamiliene en tettere og bedre oppfølging enn i dag, og til å holde søskengrupper sammen.

– I dag blir det kommunale barnevernet stadig tvunget til å ta avgjørelser ut fra rent økonomiske hensyn, og ikke ut fra barnas og fosterfamilienes faktiske behov. Her er det ikke tilstrekkelig med en kompetanseheving. Det trengs konkrete tiltak, ikke flere utredninger eller løfter, sier Aarak.

 

Våre tema