Mens koronaviruset herjer verden over, er det en ting mange savner å gjøre

De siste månedene har vært merkelige. Hele verden er rammet av koronapandemien, samfunn er stengt, skoleelever må holde seg hjemme, og de voksne kan ikke jobbe. Vi i Norge har tross alt klart oss greit. Men mange steder er dødstallene høye, frykten er påtakelig, og økonomien for mange familier er svært bekymringsfull. Mange sliter med å skaffe seg mat, medisiner og annet de trenger for å overleve. Barna rammes ekstra hardt, fordi de også mister nærheten og omsorgen fra voksne.

Også i Norge har pandemien endret den nærheten og omsorgen vi kanskje tar for gitt. Og hva er prisen for det å ikke motta en klem eller et varmt blikk i en krisesituasjon som vi er i nå? Veldig høy, ifølge psykolog og førsteamanuensis ved OsloMet, Ragnhild Dybdahl.

Ragnhild Dybdahl, psykolog og førsteamanuensis OsloMet.
Psykolog og førsteamanuensis ved OsloMet, Ragnhild Dybdahl.

- Det å gi fysisk kontakt gjør man naturlig - man trøster, klemmer og vugger. Om små barn ikke opplever slik omsorg over en lengre periode, kan de faktisk få varige mén. I tider med mye stress fra utenomliggende faktorer kan slike ting gå i glemmeboken. I tillegg blir vi jo sårbare når det er forbud mot fysisk kontakt, kanskje spesielt mennesker som allerede er i en utsatt situasjon, forklarer Dybdahl.

- Det å få en klem eller oppleve fysisk nærhet, gjør at kroppen skiller ut et hormon, oksytocin. Dette hormonet er veldig bra for oss. For barn og unge er omsorg livsviktig, og da spesielt det vi kan kalle kjærlig omsorg. Dette er omsorg som innebærer at noen ser deg, at du er viktig for noen, at noen er glad i deg og man får bekreftelse på at man betyr noe for noen, at omsorgen er tilpasset deg. Hver for seg høres dette kanskje ikke så viktig ut og er noe mange tar for gitt - kanskje spesielt i en hverdag som vi har nå - men til sammen er dette livsviktig for barn og unge, forklarer Dybdahl.

- Vi er der for de som ikke har noen

Akkurat dette menneskelige behovet for kontakt og omsorg, kjenner vi i SOS-barnebyer godt til. I over 70 år har vi sørget for at barn og unge over hele verden har fått god omsorg, skolegang og et trygt nettverk rundt seg. Koronapandemien, med blant annet restriksjoner som følge av smittevernsregler og høyere matvarepriser, har skapt utfordringer for programmene våre i både nn- og utland, forteller fungerende generalsekretær Sissel Aarak.

- Vi er til for de barna som ikke har noen til å ta vare på dem, eller barn som lever i familier som har det vanskelig i utgangspunktet. De familiene som sliter til vanlig sliter enda mer i en krisesituasjon, sier Aarak.

- I en slik situasjon som vi er i nå, ønsker vi å gi oppmerksomhet til dette som mange tar for gitt og altfor mange barn må leve uten - nærhet og omsorg i hverdagen. Bare det å kunne gi et barn en klem, vise at du ser dem og er der for dem er noe av det viktigste man kan gjøre.

Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer. Her på reise i Colombia.

SOS-barnebyer er til stede i 135 land verden over. Generalsekretær Sissel Aarak sier det ikke er mye som skal til for å gjøre en stor endring i livet til barn og unge som har det vanskelig. Her besøker Aarak et av SOS-barnebyers programmer i Colombia.

Store forandringer

Generalsekretæren forteller at mens de aller fleste barn i Norge har det godt, er det likevel noen som vil trenge en ekstra hånd eller et varmt hjerte i krisetiden vi er inne i. SOS-barnebyers arbeid har de siste månedene vært utfordrende ettersom man ikke har kunnet møte barn og unge fysisk, og dermed fange opp de som trenger hjelp. Blant annet har antall bekymringsmeldinger i Norge gått ned under koronatiden, noe mange eksperter tror skyldes at man nettopp ikke ser dem som har det vanskelig.

- Barn som ikke har kunnet gå på skolen eller i barnehagen tilbringer mer tid hjemme enn ellers, også i hjem som kan oppleves ustabile eller utrygge, forklarer Aarak.

Mens vi i Norge har et sikkerhetsnett, er ikke situasjonen slik i de rundt 130 andre landene SOS-barnebyer arbeider i. For mange familier i kriserammede områder har hele livsgrunnlaget falt vekk som følge av koronapandemien. Ofte kan frustrasjonen gå utover de yngste.

- I Latin-Amerika har vi mange programmer som arbeider med å bekjempe vold i hjemmet. Her har vi sett en kraftig vekst av barn som trenger vår hjelp under pandemien. Det er bare ett eksempel på effekten av koronapandemien, sier Aarak.

SOS-barnebyer har også økt kapasiteten på hjelpetelefoner for barn i en rekke land, samt digitalisert en rekke tjenester de tilbyr. Vi har også jobbet intenst for å spre informasjon og øke kunnskapen om koronaviruset.

Alt det gode arbeidet hadde dog vært umulig om det ikke hadde vært for en av grunnsteinene til SOS-barnebyer - fadderne. Aarak forteller at alt av små og store bidrag er med å endre hverdagen til utallige barn verden over.

Bare det å kunne gi et barn en klem, vise at du ser dem og er der for dem er noe av det viktigste man kan gjøre - spesielt i en tid som denne.

Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer

-Det gledelige vi ser er at svært mange i Norge har lyst til å bidra, hjelpe og være faddere for barn ute i verden, selv om krisen kanskje har rammet dem selv. Det er utrolig rørende at vi ikke er oss selv nærmest her til lands, men fortsatt har plass og omtanke for barn som ikke har det så lett, sier generalsekretæren engasjert. Det er ikke mye som skal til for å utgjøre en forskjell.

- Våre faddere er helt avgjørende, ikke bare for vårt arbeid, men for alle barn der ute. Det å ha en barndom der man blir møtt med omsorg, kjærlighet og trygghet gjør at man som voksen lever et godt liv og bidrar til samfunnet på en positiv måte.

 ELSKER Å BIDRA: Det er stor giverglede blant nordmenn, også under koronatiden. Familien Jensen på Skjetten i Romerike har vært SOS-faddere i nærmere 20 år.
ELSKER Å BIDRA: Det er stor giverglede blant nordmenn, også under koronatiden. Familien Jensen på Skjetten i Romerike har vært SOS-faddere i nærmere 20 år.
 Familien Erikstad Eskemose er såkalte byfaddere, der deres bidrag går til en barneby fremfor et enkelt fadderbarn.
Familien Erikstad Eskemose er såkalte byfaddere, der deres bidrag går til en barneby fremfor et enkelt fadderbarn.

Et trygt fang og en klem kan være avgjørende

Aarak forklarer at det ofte er langt mindre som skal til enn det man tror for å endre livet til et barn. Ikke bare i form av tak over hodet, mat og utdannelse, men i form av å skape en hverdag der de har et trygt fang å sitte på, en klem når de trenger det og en omsorgsperson som ser dem.

- En klem, kjærtegn og omtanke når det kommer til en oppvekst, skaper trygge følelser - både hos barn og unge. Det fraværet som har vært av slik omtanke de siste månedene har kanskje vist ekstra mye hvor uendelig viktig det er for oss alle med en god klem i hverdagen, sier generalsekretæren.

Psykolog Dybdahl er enig med Aarak. Hvis barn har trygge stabile voksne som forklarer, roer og trøster, kan mange tåle store påkjenninger. Noe av det farligste som finnes for barn, er når de ikke har kjærlige trygge omsorgspersoner. Hun har konkrete råd for alle dem som ønsker å vise litt ekstra omsorg i disse koronatider.

- Prøv å inkludere flere enn det du kanskje ellers ville gjort. Benytt deg av de digitale hjelpemidlene man har til rådighet - ring heller en gang for mye enn en gang for lite. Det er mange måter å vise omsorg og omtanke på. Nå er en god tid for å utvide repertoaret vårt. Prøv å tenke andre måter å vise at du bryr deg. Tid og praktisk hjelp er en måte å gi støtte på. Tør å dele at du er glad i noen, selv om det kan være pinlig, sier hun.

- Det er som Jan Erik Volds dikt: “Ikke alle kjærtegn lykkes. Noen går i vasken og jeg trekker meg tilbake med et fåret smil. Men noen lykkes”, avslutter Dybdahl.