Krigstraumer ødelegger hele generasjoner
Etter krigen
Men det er håp. Og potensialet ligger i menneskene som løfter seg ut av fattigdom og vanskelige situasjoner. Derfor jobber SOS-barnebyer med å styrke familier i krise.
Tekst: Torunn W. Gilje/Katerina Ilievska
Det er frodig og vakkert i Srebrenica-dalen. Historisk sett kjent for utvinning av sølv og andre mineraler (srebo betyr sølv på serbisk) og senere som spa- og kursted. Nå forbinder de fleste Srebrenica med massakren på minst 8 732 bosnjaker (bosniske muslimer), de aller fleste av dem unge gutter og menn, mellom 11. og 22. juli 1995.
… 24 år etter
Det er 24 år siden. Men minnene og følgene av krigen og massakren sitter fremdeles i husveggene i Srebrenica. Og ikke bare på grunn av kulehullene som fremdeles er tydelig på noen av bygningene – dette er et område som sliter med å komme seg ut av en økonomisk og til dels politisk bakevje, som også gir store sosiale utfordringer. Det er mangel på infrastruktur som offentlig transport og arbeidsplasser. Politiske spenninger på nasjonalt nivå påvirker utviklingen i Srebrenica. Og ikke minst, mange av dem som er foreldre og besteforeldre nå, opplevde selv redselsfulle krigshendelser og menneskelig grusomhet på kroppen. De fleste i SOS-barnebyers familieprogram i Srebrenica er mennesker som har returnert etter å ha vært internt fordrevne under krigen.
SOS-familieprogrammet i Srebrenica
- SOS-barnebyer etablerte i 2015 et SOS-familieprogram i Srebrenica for å styrke familier og forhindre at barn mister omsorgen fra sin biologiske familie. I dette området er det mange familier som sliter med å gi barna sine god nok omsorg.
- Vi støtter foreldrene slik at barna får muligheten til å utvikle seg normalt og utnytte sitt potensial som menneske.
- I dag får 91 familier med 400 barn, unge og voksne, støtte fra familieprogrammet i Srebrenica. 30 familier står på venteliste.
Tar hensyn til helheten
Psykososial støtte og muligheten til å skaffe stabil inntekt, er de to viktigste pilarene i arbeidet med familiene. SOS-barnebyers team består av en pedagog, en psykolog og sosialarbeider, og hver familie har sin faste rådgiver. Sammen utarbeider de en plan skreddersydd for hver enkelt familie og hvert familiemedlem, utfra behov og muligheter.
Familierådgiverne bruker mye av den første tiden på å bygge opp gode og trygge relasjoner med familien. For å skape varig endring i familien er det ekstremt viktig med regelmessig kontakt, tillit, respekt, forståelse og (realistiske) krav til egeninnsats. Å sikre barna god omsorg gjennom å styrke de voksne i foreldrerollen, er essensielt. Gjennom individuelle samtaler og workshops lærer de om foreldrerollen, hvordan ivareta barns fysiske og psykiske helse, om forebygging av vold i hjemmet og betydningen av kommunikasjon og gode relasjoner mellom foreldrene seg imellom, og barna. Familierådgiverne er for mange også endelig noen de kan snakke med om opplevelser, tanker og ting de bærer på, noen som kan lytte, forstå og støtte.
Å sikre barna god omsorg gjennom å styrke de voksne i foreldrerollen, er essensielt. Gjennom individuelle samtaler og workshops lærer de om foreldrerollen, hvordan ivareta barns fysiske og psykiske helse, om forebygging av vold i hjemmet og betydningen av kommunikasjon og gode relasjoner mellom foreldrene seg imellom, og barna. Familierådgiverne er for mange også endelig noen de kan snakke med om opplevelser, tanker og ting de bærer på, noen som kan lytte, forstå og støtte.
I tillegg legges det mye innsats inn i å hjelpe foreldre med sysselsetting og det å skape sin egen arbeidsplass. For å styrke kvinnenes muligheter ser de etter mulighetene for å utnytte ferdigheter innen tradisjonelt håndverk som strikking, brodering eller søm og landbruksprodukter. Familieprogrammer kan både sørge for materiale, og andre nødvendige førstegangsinvesteringer og ikke minst sørge for at de får tilgang til et marked utenfor Srebrenica, siden etterspørselen her liten. SOS-barnebyer samarbeider med forretninger i Sarajevo som selger de produktene som lages i området, både tekstiler og mat.
Slik bidrar SOS-barnebyer til at mennesker bryter ut av fattigdomsspiralen og kan gi en god barndom til barna sine. Når foreldrene har det bra, går det langt bedre med neste generasjon.
Gir barna et tilbud
Går du rundt i Srebrenica en sen ettermiddag/kveld, får du lett inntrykk av at dette er en forlatt by. Det er fordi mange bor spredt i små bygder og gårder utenfor sentrum. Busstilbud finnes ikke, og skolebussen kjører tur/retur sentrum én gang om dagen. Både bil og ikke minst drivstoff koster penger, og ungdommer har liten mulighet til å møte venner og gjøre ting sammen på ettermiddagen. SOS-barnebyers kontor er derfor også et ressurssenter, hvor mange av barna i familieprogrammet, spesielt de som har kortest skoledag, møtes og har aktiviteter mens de venter på skolebussen.
Les om Nurija som har fått støtte fra SOS-familieprogrammet til å takle traumer og bli en bedre far.
Les også Merkas historie som var en av mange tusen på flukt under Bosniakrigen.
Fakta om Srebrenica-massakren
- I løpet av borgerkrigen i Bosnia blir Srebrenica fylt av opptil 70 000 bosnjaker (bosniske muslimer) på flukt fra bosniskserbiske militærstyrker.
- Området blir erklært som «sikker sone», under beskyttelse av FN.
- Srebrenica blir angrepet av bosniskserbiske militærstyrker, inkludert den serbiske spesialstyrken «Skorpionene», under kommando av general Ratko Mladić i juli 1995.
- Titusener av mennesker flykter mot Potočari, hvor de fredsbevarende FN-styrkene har base.
- De lett bevæpnede nederlandske FN-styrkene anmoder om «full militær støtte». Det får de ikke, og blir hjelpeløse vitner til det som skjer.
- Unge gutter og menn blir separert fra kvinner og barn. Mange flykter gjennom skogen.
- Mens kvinner og barn blir deporter med busser, blir over 8 000 menn, fra 15 år og oppover, massakrert og begravet i massegraver.
- Både regjeringen i Republika Srpska i Bosnia og Herzegovina og den serbiske regjeringen har offisielt fordømt massakren.
- Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, sa på tiårsmarkeringen for massakren at FN gjorde «grove feilvurderinger, forankret i tanken om nøytralitet». Annan beskrev hendelsene i Srebrenica som en tragedie som vil hjemsøke FNs historie for alltid.
